Hopp til innhold

Kronikk

Matens egentlige kostnad

– Verden er ikke monokulturell, skriver Edona Emilie Arnesen og etterlyser en satsning på sunne, motstandsdyktige og rettferdige matsystemer.

Vi er nødt til å fundamentalt endre måten vi produserer og tenker om maten vår. Vi må vokse ned fra ett globalt matsystem til mindre, lokale matsystemer overalt, som del av å også endre det økonomiske systemet vi lever i. Et grunnleggende annerledes matsystem, som faktisk kan opprettholdes og nære oss i et evighetsperspektiv og som ikke avhenger av fossile brensler, er regenerativt jordbruk integrert med agroøkologi. Sistnevnte sørger for en helhetlig tilnærming hvor sosiale og kulturelle aspekter også er inkludert, noe som er helt nødvendig for gode, rettferdige, sunne samfunn.

Motstandsdyktige matsystemer

Hvorfor er de offentlige diskusjonene som omhandler maten vår ikke mer fokusert på disse iboende avhengighetene og sammenhengene i matsystemet? Vi blir fortsatt presentert med argumenter som at vi ikke kan fôre verden på økologisk jordbruk eller uten industriell, storskala matproduksjon med lave enhetskostnader. Hvorfor er motargumentet aldri det knusende faktum at vi ikke kan fortsette å fôre verden på fossile brensler og død jord? Er det motsatte av monokulturelt industrilandbruk en så usannsynlig realitet at det er utopisk å i det hele tatt si det høyt?

Et annet spørsmål jeg stiller meg (og deg) er hvorfor pengene ikke strømmer i en veldig fart til å bygge opp de nettopp skisserte systemene? Hvorfor investeres det ikke tungt i å sikre organisk materiale (og dermed CO2) tilbake i jorda som bygger humus og liv, så vi igjen får mer enn de skisserte 60 avlingene å høste før det går tomt? Hvorfor løper ikke investorer, som alltid er på utkikk etter å sikre seg framtidige avkastinger, etter disse løsningene, ivrige etter å skalere dem? Der pengene rår, selv i den fremadstormende (og svært lukrative) verden av klimainvesteringer og kvoter, er det dessverre få som anerkjenner regenerative og motstandsdyktige matsystemer som klimapositive løsninger med ekte påvirkning. Det globale matsystemet er basert på storskala, monokulturell produksjon i spesialiserte land, fullstendig avhengig av kjemiske, energikrevende innsatsfaktorer, tunge maskiner (som også krever energi), og langdistanse transport (som også krever energi) for at den produserte maten skal nå markedene som etterspør den (og som kan betale den høyeste prisen for den). Vi ser jo alle hvor godt det hele fungerer nå som Russland kriger mot Ukraina, et av verdens største landbruksland.

Regnestykket vil aldri gå opp

Fossile brensler er kortsiktig og kostbart

Fossile energikilder og produksjon av kunstgjødsel er kjernefaktorer i kollapsen av våre matsystemer. Hvordan kan vi fortsette å putte vår tillit og skjebne i hendene til globale selskaper som fortsetter å øke egen profitt og makt gjennom sin virksomhet, og som er så fullstendig avhengige av (tilgangen til) fossile brensler for å holde seg gående? I et tverrsnitt av verden akkurat nå, hvor energitilgang er i krise og prisene skyter til værs, er det på ingen måte mulig for industriell matproduksjon å fortsette når innsatsfaktorer som kunstgjødsel er nødvendige for å opprettholde systemet. Det vil være alt for dyrt, kort og godt. Regnestykket vil aldri gå opp. Selv om mat fortsetter å bli produsert industrielt, vil ingen ha råd til å kjøpe den. Ikke på noen som helst måte tro at de store, globale landbruksselskapene ("Big Ag") som Cargill, Bayer og Yara vil subsidiere matpriser så de blir overkommelige for folk flest når prisene på alle innsatsfaktorer øker. Når mat og tilgang til landbruksjord bare blir knappere vil de ta hver eneste mulighet for å kapitalisere på situasjonen, og skape enda større forskjeller i samfunnet.

Hvordan tenker makt- og pengehaverne at global, industriell matproduksjon skal kunne overleve (altså fortsette å være en god investering) når systemet er så komplekst innvevd i et enormt antall andre sektorer og usikre faktorer? Hvem vil være i stand til å kontrollere alle disse faktorene og dermed det globale matsystemet (og avkastningene fra det)? Risikoene er kun økende, avling etter avling går tapt. Hete, tørke, flom, heftige nedbør, brudd i forsyningskjeder og tilgang til energi, ødelagt eller manglende tilgang til markeder på grunn av sosial og politisk uro, kontinuerlig økende pris på innsatsfaktorer og arbeidskraft, og synkende betalingsmulighet i markedene er ledende årsaker. Hvorfor investeres det fortsatt i dette systemet, spør jeg høyt og svært kritisk. Det er ikke store verdien i økonomisk vekst om vi ikke evner å fø oss selv i morgen.

Verden er ikke monokulturell

Hvordan har det seg at lokal matproduksjon basert på naturlige ressurser, mangfoldige økosystemer, levende jord rik på sopp og mikrober ikke sees som en ekte del av løsningen for en netto null – og til og med klimapositiv – framtid? Hvorfor løper ikke investorer, som alltid er på utkikk etter å sikre seg framtidige avkastinger, etter disse løsningene, ivrige etter å skalere dem? Er det fordi det intrikate og stedsspesifikke med levende, lokale matsystemer ikke kan blåkopieres og repliseres hvor som helst, som et definert produkt? Vi kan dessverre ikke fortsette å tenke på den måten. Verden er ikke monokulturell, og det ene fungerer ikke overalt. Verden skjelver, og motstandskraft gjennom mangfold er den eneste måten framover. Tenk på mulighetene for gode liv og sirkulære systemer i lokalsamfunn som kan sikre sin egen utvikling uavhengig av markeder andre steder.

Hvor billig er maten vår i dag, egentlig? 

Styres av en liten gruppe mennesker

Hovedgrunnen til at lokal matproduksjon på naturlige ressurser som forbedrer livet i og rundt jorda som kultiveres sies å "ikke være en løsning", er at den lille gruppen selskaper og mennesker med makten er komfortable akkurat her, akkurat nå. Aksjene deres gir enda avkastning, og de har vertikalt integrert matverdikjeder over hele kloden i deres søken etter å kontrollere ethvert aspekt av dem fra A til Å. Folk er fanget i dette jerngrepet og ser ingen annen utvei enn å holde hjulene gående for matmogulene - for hvordan skal de tjene til livets opphold utenfor dette monopolsystemet? Alternativene er for få eller ikke tilgjengelige nok, De som sitter med makta hviler komfortable og virkelighetsfjerne på toppen av undertrykte samfunn som mister flere og flere rettigheter og muligheter. Vi trenger en fullstendig omveltning av systemene og verdikjedene som har blitt fastsatt de senere tiårene, og vi må håndheve dette som lokalsamfunn. Sannheten er at det ikke er noen andre på vei for å redde oss og vår framtid. Det er tid for et opprør, en massebevegelse av folket som står opp for en fundamentalt annerledes realitet hvor natur og omsorgsfulle samfunn står helt i front, i kontrast til økonomisk vekst som eneste felles multiplum for hva suksess er. Verden skjelver, og motstandskraft gjennom mangfold er den eneste måten framover. Tenk på mulighetene for gode liv og sirkulære systemer i lokalsamfunn som kan sikre sin egen utvikling uavhengig av markeder andre steder.

Naturen betaler

Når ulike systemer skal iakttas må alle eksternaliteter taes hensyn til. Altså ytre påvirkninger systemets aktivitet skaper, både positive og negative. Dette er regnestykker som må gjøres for det nåværende, industrielle systemet og for de fremvoksende, regenerative systemene, så vi som et samfunn kan diskutere ekte fakta når vi bestemmer hvordan vi skal bygge framtiden vår. Dersom alle faktorer medregnes når vi definerer hva som er mest fornuftig, vinner lokal produksjon på naturens premisser med lang vei. Problemet er at det ikke er noen store selskaper som tjener på at mat ikke prosesseres og transporteres, at produksjoner gjøres uten eksterne, dyre innsatsfaktorer, at folk ikke trenger behandlinger og medisiner fordi maten og miljøet deres ikke lenger gjør dem syke, og at jord dyrkes uten tunge maskiner som trenger drivstoff og vedlikehold. Ingen tjener store penger på ressursnøysom matproduksjon og sunne mennesker – men vi kan tjene sunne, gode liv i en verden vi faktisk ønsker å leve og bo i. Det nåværende matsystemet ser kanskje billig og økonomisk produktivt ut, men de som tjener penger på dette i dag betaler ikke direkte de ekte kostnadene – det gjør naturen. Samtidig er vi en del av naturen, men det har vi kanskje glemt? Med alt dette i mente, hvor billig er maten vår i dag, egentlig? 

Om forfatteren

Edona Emilie Arnesen er brennende opptatt av å endre matsystemet, og jobber aktivt med dette som ansvarlig for direkte handel i Dagens. Hun har bachelor innen ingeniørfag og master i agroøkologi fra NMBU, og har opparbeidet seg bred erfaring fra mange år i restaurantbransjen. Edona har vært opptatt av mat så lenge hun kan huske, og har arbeidet på en rekke gårder og noen av Oslos topprestauranter. Hun ønsker å formidle om sammenhengene og kompleksiteten i matsystemet, slik at vi får en felles forståelse for hva som kreves for å samskape et ganske så annet samfunn, hvor maten verdsettes langt høyere dag, og får sin rettmessige plass i senter av vårt daglige liv. 


Edona Arnesen Foto: Stine Hasla

Tilbake til toppen