Langtidsvarselet for norsk mat

Før sommeren ble det ikke spart på lovordene om varmen som inntok store deler av Østlandet. Hvis man lyttet nøye kunne man høre til dels positive utsagn om klimaendringene, mens sommerbading og kald øl sto på programmet. Men når juli kom var det snudd, og varmvær var for mange blitt til regnvær i Norge, mens hetebølgene fortsatte sørover i Europa. Igjen var det rekordvarme, tørke, og skogbranner som herjet. Ferierende nordmenn måtte rømme nordover igjen for å kjøle seg ned. Og kjølt ned ble mange, når styrtregnet «Hans» kom.

Tørke etterfulgt av flom

Bøndene kjente på den tørre våren og forsommeren, og nå på nedbør og flom. Spørsmålet om å slakte ned dyr og redusere besetningen for å ha nok fôr er der fortsatt. Regnestykker på egendyrket fôr, kostnader for innkjøpt fôr og muligheten for å i det hele tatt få tak i fôr, dukker opp. Hvor lander kornavlinga i år? Noen bønder forteller om 50-70 prosent avlingssvikt på korn og gress, på tross av at regnet kom og reddet oss fra en like stor tørkesommer som i 2018. Mange bønder har fortsatt en økonomi preget av året da ingenting vokste, og varmen aldri gav seg.

Selvforsynt?

Tørkesommeren i 2018 førte også til en drastisk reduksjon i selvforsyningen. Ifølge NIBIO gikk den ned fra 43 % til 36 %. De nyeste tallene viser at selvforsyningsgraden var på 39 % i 2021. Hvis sommeren i år eller neste sommer skulle blitt like ille som i 2018, vil selvforsyningsgraden stupdykke til 32 % her i landet.

I dag kommer 30 % av all frukt og grønnsaker vi kjøper i butikken fra ett enkelt land; Spania. Ifølge det spanske meteorologiske byrået AEMET har de opplevd den lengste tørkeperioden siden registreringene startet i 1961. Norge importerer for øyeblikket omtrent halvparten av alt kornet vi spiser. Klimaendringene fører til mindre tilgjengelig mat på det internasjonale markedet. Mange sammenlignbare land har mye høyere selvforsyningsgrad enn Norge, og land som Tyskland ligger helt oppe på 90 %.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har analysert virkningen av krig, pandemier og klimakriser, og de er ikke i tvil om hva som utgjør den største trusselen mot matsikkerheten: Nedbygging av matjord. Og samtidig er det stadig færre som ønsker å bli eller forbli bønder. Altså er klimaendringer dramatisk og viktig, men at vi mister jorda vi kan dyrke på, og bøndene som kan dyrke den er enda viktigere.

Må øke selvforsyningen

Klimaendringene gjør det vanskeligere å være bonde i Norge. Vi merker det allerede, og det fører til mer ustabilt vær: Perioder med styrtregn og tørke, varmere og tørrere somre enn noensinne. Derfor haster det. Vi må øke selvforsyningen, legge til rette for rekruttering av nye bønder og samtidig ta vare på de vi har. Det må bli mer lønnsomt for bøndene å produsere mat, men og - ikke minst – bærekraftig og helst økologisk mat, som ofte er mer motstandsdyktig mot klimaendringer og ikke er avhengig av kunstgjødsel.

Sett økomål!

I 2021 oppfordret Danmarks landbruks- og matminister Rasmus Prehn Norge til å sette seg et økomål. Dette er enda ikke kommet på plass i Norge. Prehn understreket at økologi er dypt forankret i den danske regjeringens planer for en grønnere framtid. Dette er også definerte mål i EU, hvor EU har satt som mål å øke økologisk produksjon til 25 prosent innen 2030 i sin nye landbrukspolitikk «Farm to fork». I juni konkluderte også miljøorganisasjonene i Norge med at en målsetting om 25 % økologisk produksjon vil bidra til å nå FNs naturavtale i deres rapport «For naturen – Sivilsamfunnets naturpolitiske løsninger fram mot 2030».

Langtidsvarselet 

Langtidsvarselet til alle som spiser mat i Norge er dette: Konsekvensene av klimaendringene vil til slutt også ramme deg. Det haster å øke matproduksjonen på norske ressurser, beholde våre bønder og endre retning for matpolitikken slik at vi bedre kan håndtere tiden som kommer.