Hopp til innhold

Hjelp oss å bekjempe:

Kartlegging av giftig gjødsel

Har du planter du mistenker at kan være skadet av sprøytemiddelrester som stammer fra innkjøpt kompost, jord eller gjødsel? Hjelp Økologisk Norge å kartlegge problemet. Send oss dine opplysninger her.

Også i år har både bønder og småhagedyrkere opplevd det samme problemet: Planter som krøller seg sammen og ikke vokser normalt, til tross for godt stell.

Vi i Økologisk Norge jobbet i 2020 mye med å avdekke årsakene og vi advarte dyrkere allerede i fjor. Ei av våre medlemmer opprettet i fjor Facebookgruppa "Sprøytemiddel i økogjødsel - Info" med samme formål. I år har vi fått enda flere meldinger som tyder på skader og misvekst på planter, der årsaken antas å være at innkjøpte produkter som jord, kompost eller gjødsel inneholder skadelige mengder av ugrasmidlene klopyralid og aminopyralid.

Øko er ikke søppelbøtte

– For oss i Økologisk Norge er det fullstendig uakseptabelt at bønder og hagedyrkere som vil dyrke økologisk, skal fungere som søppelbøtte for rester av sprøytemidler som det konvensjonelle landbruket har gjort seg avhengig av, sier konstituert daglig leder Markus Hustad i Økologisk Norge.
– Vi jobber nå for at alle som selger organiske kompost-, jord- og gjødselprodukter her i landet, må pålegges å kvalitetssikre produktene sine og dokumentere med analyser at produktene de selger er helt fri for skadelige rester av også såkalte «lavdosemidler».

– Hjelp oss å kartlegge omfanget av giftskader

- Økologisk Norge vil kartlegge omfanget av giftproblemene og kreve at selgerne må stå til ansvar, sier Markus Hustad.
- Økologisk Norge vil kartlegge omfanget av giftproblemene og kreve at selgerne må stå til ansvar, sier Markus Hustad.

Gift i kompost og gjødsel

Både norske, svenske og danske undersøkelser har påvist skadelige rester i en rekke jord- og gjødselprodukter. Fra før er det kjent at vinasse fra sukkerbeteproduksjon kan inneholde store mengder rester av klopyralid. Prøver tatt i Sverige tyder nå også på at husdyrgjødsel som ku-, hest- og hønsegjødsel kan inneholde skadelige mengder plantegift. Hvorvidt dette også finnes i norsk husdyrgjødsel vet vi ennå ikke.
Økologisk Norge vil framover samarbeide med både svenske og danske organisasjoner for å kunne dokumentere og bekjempe dette problemet. Vi har også etterspurt analyser fra flere av de som produserer og selger disse produktene.
En del av forhandlerne har trukket produkter fra markedet etter at giftstoffene er påvist i deres gjødselprodukter. Selv om gjødselvareforskriften pålegger de som selger sakene et ansvar her, er det dessverre ikke alle som er seg det ansvaret bevisst, og noen avviser at de har noe ansvar her i det hele tatt.

Hjelp oss å kartlegge!

Økologisk Norge ønsker nå å skaffe en best mulig oversikt over hvilke produkter som kan inneholde slike stoffer som gir skader på planter. Vårt medlem Janne Frydenlund, med Facebookgruppa "Sprøytemiddel i øko-gjødsel info", har allerede gjort en formidabel innsats. Vi fortsetter nå dette arbeidet.

– Ved å svare så godt du kan på våre spørsmål under – og gjerne sende oss bilder av dine skadede planter – kan du hjelpe oss i arbeidet med å kartlegge omfanget av problemene. Selv om du kanskje ikke kan svare på alt vi spør om, vil alle svar være til nytte, avslutter Hustad.

Du kan sende oss svar ved å fylle ut og sende oss skjemaet du finner nederst på denne sida.
Takk for at du tar deg tid til å hjelpe til!

Ønsker du å støtte det arbeidet vi gjør, er du velkommen til å bli medlem!

Økologisk Norge omtalte saken i fjor og klaget markedsføringen av "Økologiske" jord- og gjødselprodukter inn for både Mattilsynet og Forbrukertilsynet, uten at noe konkret resultat ble oppnådd.
Vårt magasin Ren Mat har publisert en reportasje om dette problemkomplekset. Økologisk Norge samarbeider med organisasjoner i Sverige og Danmark for å få en slutt på dette problemet.

NORSØK utførte prøvedyrking i fjor. De har i år publisert sine funn i denne rapporten.
NIBIOS Pesticidlaboratorium utviklet i fjor en forbedret metode for å avdekke innhold av klopyralid i organisk gjødsel

Lurer du på om dine planter kan ha pyralidskader, kan du søke mer info, for eksempel her: https://www.facebook.com/odlaaretom/posts/161749222612290

 

Klopyralid og Aminopyralid

Dette er «lavdosemidler” som dreper problemugras selv med svært små mengder virkestoff. Normert arealdose (NAD) er 6 gram pr dekar. Ett dekar = 1000 kvadratmeter.
Midlene brukes ofte i blanding med andre ugrasmidler. I preparater med blanding med andre midler, kan dosen være under 1 gram aminopyralid pr dekar. Begge er godkjent til bruk også i Norge.

Årlig blir det solgt mellom 2 og 2,5 tonn av disse stoffene i Norge.

Både Aminopyralid og Klopyralid er svært persistente. Det betyr at det tar lang tid før de brytes ned. De går rett gjennom en dyremage og kommer ut med møkka.

På etikettene for sprøytemidlene er det satt slike krav: 

  • Minst 14 måneder fra bruk av sprøytemidlene før man dyrker poteter og andre arter i søtvierfamilien, fôrbeter, løk, gulrøtter og andre arter i skjermplantefamilien
  • Mer enn to år før man dyrker erter, bønner, lupiner og andre belgfrukter, agurk, hagesalat og andre arter i kurvplantefamilien.

Stoffene brytes enda langsommere ned i halm og husdyrgjødsel. Halm fra en åker som er behandlet med disse stoffene, kan bare bli solgt til industriformål eller til brenning for energiproduksjon. Behandlet halm kan ikke brukes i drivhus, til sopproduksjon og kompost eller til overdekning med halm på tofrøblada kulturer.

Mattilsynet har slått fast at så lite som 1 mikrogram klopyralid pr kilo jord er nok til å gi skader på ømfintlige planter som for eksempel tomater, paprika, chili, erter, bønner og kløver.
1 mikrogram = 0,000001 gram. 

Lavdosemidler er en viktig stoffgruppe når det gjelder ugrasbekjemping. Man har tidligere, basert på data fra EU, antatt at disse stoffene ikke ville utgjøre noen risiko under norske forhold. Man vet nå at denne stoffgruppen både kan være mer persistent og mer mobil under norske forhold enn man tidligere har antatt.
En rekke av disse stoffene er fortsatt ikke blant de som blir undersøkt i det norske programmet for overvåking av avrenning til jord og vann.

Kilde: Mattilsynet og produktetiketter

Jeg har fått skader på mine planter

1. Personopplysninger
2. Hva slags planter er blitt skadet?
Skader kan være sammenkrøllede skudd eller blader. Du gir samtidig din tillatelse til at Økologisk Norge kan bruke bildet videre i arbeidet med pyralidskader
3. Opplysninger om dyrkingen
Flere kryss er mulig
Ca-dato er helt greit
Fx. i potte, i krukke, i plantekasse, ute i bakken...?
4. Opplysninger om GJØDSEL du har brukt
flere kryss er mulig
(Skal stå på emballasjen. Oppgi hvis du fortsatt har den)
(Skal stå på emballasjen. Oppgi hvis du fortsatt har den)
5. Opplysninger om JORD du har brukt
Flere alternativer er mulig
Mistenker du skader fra mer enn ett jordprodukt?
Står på emballasjen. Oppgi hvis du finner det
Husker du ikke datoen, så angi ca når det er kjøpt
Noter gjerne produkttype og batchnr her
Har du den fortsatt?
Send oss dine svar
Kryss i så fall av her - så hører du fra oss etter ferien :-) TAKK FOR HJELPEN!
Tilbake til toppen