Jordbruksoppgjøret 2024: Vi må styrke den norske økobonden!

Økologisk Norge sine innspill til avtalepartene i jordbruksforhandlingene 2024: Styrk den norske økobonden. Vi trenger et landbruk som baserer seg mest mulig på norske ressurser, og bruker dem på en måte som ivaretar jordfruktbarheten for framtida. 

Styrk økobonden

Bondens økonomi må bli langt bedre dersom vi skal klare å øke produksjonen og sikre landbruk over hele landet. Dette må vi sikre for at vi skal klare å tenke fremover og for å kunne jobbe målrettet med de langsiktige utfordringene. 

Økologisk landbruk tar vare på matjorda. Godt drevet økojord kan være mer motstandsdyktig både mot flom og tørke. Dette kan gi sikrere avlinger i usikre tider, høyere nasjonal beredskap, og større trygghet for folk flest. For å sikre økologisk produksjon i framtida trenges bondens økonomi og livsvilkår forbedres drastisk i årets jordbruksforhandlinger, slik at bønder følger inntektsmulighetene andre yrkesgrupper har. I tillegg må velferdsordninger forbedres og videreutvikles for at et bondeyrke skal være et reelt valg for flere. 

Økologisk landbruk som en spydspiss for miljø og bærekraft

Det trengs en økning i produksjon av lokal og økologisk mat, men det mangler en helhetlig politikk som legger til rette for dette. Dersom økologisk landbruk skal være en spydspiss så må landbruket vise dette ved å sikre økonomien til de produsentene som velger å drive økologisk. De viktigste punktene som vil være med å løse de utfordringene norsk økologisk landbruk har er:

1. Vi trenger et klart produksjonsmål for økologisk produksjon, videreforedling og omsetning
2. Vi trenger en handlingsplan som følger opp målene i strategien for økologisk landbruk
3. Vi trenger et krav om innkjøp av norsk økologisk mat i det offentlige
4. Vi trener god statistikk på import og omsetning i dagligvarehandel, HORECA, netthandel og offentlig innkjøp. 

Disse punktene bør følges opp og det bør på plass et tallfestet mål på 25% og at det må satses både på økt norsk produksjon, videreforedling og omsetning, og for å klare å nå målene må det settes inn konkrete tiltak og økonomiske virkemidler i all ledd. Vi forventer at partene i jordbruksforhandlingene tar stilling til de nødvendige tiltakene i årets forhandlinger slik at vi er rustet til å nå målene fram mot 2030.

Jordhelse og miljøtiltak

FN har uttalt at om verden ikke endrer måten vi produserer maten på, så har vi kun 60 år med avlinger igjen å høste. Med blant annet dette som bakgrunn, har EU vedtatt å øke det økologiske arealet til 25 % innen 2030. Gjennom å redusere bruken av mineralgjødsel og plantevernmidler sikres det også det biologiske mangfoldet. Det er viktig å stimulere til gode miljøtiltak i landbruket og derfor bør Regionalt miljøprogram styrkes betydelig. 

Internasjonal forskning påpeker at tapet av organisk materiale er betydelig, og at dette øker med klimaendringene. Vi trenger mer forskning på hvordan dette påvirker vår egen dyrkingsjord, samt hvilke tiltak som er nødvendige å iverksette for å begrense skadevirkningene under endrede vilkår. Vi trenger også mer kunnskap om jordhelse og hvordan dette påvirker vår evne til matproduksjon. Økologisk produksjon og regenerative metoder har praksis som ivaretar og fremmer god jordhelse samtidig som de er klimavennlige.

Det bør innføres en nullvisjon for tap av jord.Tap av jord til andre formål enn matproduksjon og tap av organisk materiale fra dyrkingsjorda truer vår matsikkerhet og selvforsyningsevne.

Økologisk Norge foreslår:

• at det innføres en jordhelseavtale i RMP i tråd med rapporten fra Landbruksdirektoratet
• RMP må økes betydelig og at alle tilskudd skal være mulig å søke på for økologisk godkjente produsenter
• å øke midlene til drenering og hydrotekniske tiltak

Bærekraftig bruk av naturressurser, økt selvforsyning og bedre dyrevelferd

Økt bruk av beite er sentralt for å ta hele landet i bruk, med god ressursutnyttelse og for å bidra til økt dyrevelferd. Vi må benytte beiteressurser og areal egnet til grovfordyrking i større grad. Det trengs flere beitedyr i norsk utmark, da dette utnytter naturressursene, er klimavennlig og gir god dyrevelferd. I tillegg til å utnytte beiteressursen, bidrar beitedyr til å ivareta åpent kulturlandskap.Forskning fra Nederland viser også at klimagassutslipp fra gjødsel av dyr på beite er omtrent en fjerdedel av dyr som innføres.

Antall setre i Norge er kraftig redusert, og med stadig færre melkebruk og mer intensivt jordbruk fortsetter trenden. Det er fortsatt behov for å øke satsen for setring betraktelig for primært å beholde de setrene vi har og på sikt helst øke antallet.

I enkelte områder av landet ser bønder at for å få bedre arrondering rundt driftssenteret kan det være hensiktsmessigå gjøre det mulig å dyrke opp ny jord Dette kan gi muligheter for en mer rasjonell og bærekraftigjordbruksdrift.

Økologisk Norge foreslår at: 

• tilskudd til utmarksbeite må økes betraktelig for alle dyreslag
• minstesatsene for setring må økes for å sikre framtidig setring og på sikt øke antall aktive setre
• det innføres et tilskudd til dyrking av ny jord på 5000 kr/da

Økologisk frukt og grøntproduksjon

Utviklingen vi ser i økologisk frukt og grøntproduksjonen i Norge er svært bekymringsfull. De store aktørene som har avtale med Gartnerhallen og grossistene for levering av økologiske varer til dagligvare er nå nede i et antall som er svært sårbart. Samtidig melder de som selger direkte til forbruker at salget er stabilt eller økende. Dersom vi ønsker å opprettholde en økologisk frukt og grøntproduksjon som kan levere norskproduserte varer til dagligvare, er det helt nødvendig å redusere den økonomiske risikoen for produsentene.

Økologisk Norge støtter grøntnæringen i at det bør innføres et kvalitets- og distriktstilskudd for økologisk frukt og grøntproduksjon. Dette må fungere slik at man får pristilskuddet for produsert økologisk mengde selv om man ikke får levert alt økologisk, forutsatt at man har en avtale om økologisk leveranse. På den måten blir det mer forutsigbart for økobøndene selv om markedet varierer og vil på sikt løse en av flaskehalsene på økologisk grøntproduksjon.

Økologisk Norge foreslår å: 

• innføre distrikts- og kvalitetstilskudd for økologisk frukt oggrøntproduksjon i tråd med grøntnæringens forslag
• øke arealtilskudd til økologisk frukt og grønt med kr 500 til 2325 kr/daa
• øke arealtilskudd til økologisk potet med kr 200,- til 1000kr/ daa
• øke arealtilskudd til økologisk korn med kr 200 til 800kr/ daa
• innføre et eget arealtilskudd protein- og oljevekster med kr 200kr/ daa over arealtilskudd korn
• øke arealtilskudd til økologisk grovfor med kr 25 til 70 kr/daa
• øke arealtilskudd 1. års karensareal med kr 100 til 400,-/daa
• øke arealtilskudd til grønngjødsling med kr 200 til 700,-/daa
• øke frakttilskuddet økologisk korn med 25% for alle soner
• sørge for frakttilskudd på økologisk kraftfor fra produksjonssted
• det blir sett på ordningen med prisnedskriving korn