Ikke råd til å spise verden bedre?

Forskjellene i verden øker

I Norge er det flere som opplever matfattigdom der de enten må hoppe over måltider eller må stille seg i kø for å få gratis mat. Samtidig er det en forventning om at forbrukeren skal stemme med matkurven for hva slags landbruk de ønsker i landet. Hvordan skal vi spise verden bedre om det er færre og færre som har råd til det?

Matvarekjedene har i dag alt for mye makt til å sette priser langt over det som er nødvendig.

Har folk råd til økologisk?

Økologisk mat er ikke bare bedre for husdyra, miljø og klima, men har også strengere regler for tilsetningsstoffer, færre rester av sprøytegifter, ofte flere sunne plantestoffer i frukt og grønt, og bedre fettsammensetning i kjøtt. Men å kunne kjøpe sunne, bærekraftige, norske, økologiske varer er forbeholdt folk med god økonomi, sa Gro Maren Skjæveland til Nationen i mai. Det har lenge vært sagt at forbrukeren selv må ta valg i butikken for å vise hva man ønsker mer av. Men når flere sier at de ikke har råd til å ta de valgene de ønsker, da må problemet tas tak i før vi velger maten i butikkhylla. I en rapport fra Helsedirektoratet fra 2023 kommer det frem at pris er viktigere enn noen gang når forbrukere skal handle mat, også viktigere enn smak. Samtidig sier folk at de ønsker at bønder skal få rettferdig betalt, og at butikkene setter opp prisene mer enn nødvendig for å ta ut overskudd. Her trengs det politiske tiltak for at folk skal ha råd til å spise sunn økologisk mat – og at bønder samtidig får betalt for den jobben de gjør.

Feilslått strategi?

I dag baseres statens satsing på det økologiske landbruket på en strategi fra 2018, hvor det kun legges til grunn at vi skal produsere det «markedet ønsker seg» av økologiske varer. I praksis fungerer dette dårlig, og en av årsakene er at mange som ønsker å spise økologisk ikke har råd til det. Det som kjennetegner de gruppene som kjøper økologisk er at de har høy utdannelse og gjerne høy inntekt, samt at de yngre spiser mer økologisk enn de eldre. Dette sier noe om det klasseskillet som befinner seg i matbutikkene. Om «markedet» hadde vært større, ville nok også kostnadene for økologisk produksjon gått noe ned, da mange kostnader er knyttet nettopp til lavt volum. Både staten og matvarekjedene har et ansvar for å tilrettelegge for at så mange som mulig får tilgang og har råd til å kunne kjøpe økologisk mat.

Pris langt utover det nødvendige

Det er flere måter staten kan tilgjengeliggjøre økologisk mat på. Et enkelt tiltak er å halvere momsen på økologiske varer i butikken. Matvarekjedene har i dag alt for mye makt til å sette priser langt over det som er nødvendig. Selv om det kan være dyrere å produsere økologisk så ser vi store prisforskjeller mellom butikker som tyder på at matvarekjedene ikke bare øker prisene i henhold til produksjonskostnadene. Makten til dagligvarekjedene bør reguleres strengere. I høst skal strategien for økologisk landbruk revideres, og det blir viktigere enn noen gang at det legges til rette for at økologisk mat skal være tilgjengelig for alle. Ved å innføre mål for offentlige innkjøp av norsk økologisk mat kan vi sørge for forutsigbarhet og sikkerhet for bøndene som ønsker å satse. I tillegg bør det innføres momskutt på økologisk mat. Det ville vært et tydelig signal om at sunn og bærekraftig mat bør prioriteres, og vil bidra til å gjøre økologisk, bærekraftig mat mer tilgjengelig for alle oss som ønsker å bruke handleturen til å fortelle tydelig hvilket landbruk vi ønsker oss.

Teksten over har først stått på trykk i høstens utgave av magasinet Ren Mat som Økologisk Norge gir ut.