Hopp til innhold

Økologisk Norge mener

Hva er greia med GMO?

Hvis GMO gir høyere avlinger, sunnere planter og redder verdens fattige fra sult og underernæring, hvorfor vil ikke vi i økobevegelsen ha det da? 

Vi i økobevegelsen mener de økologiske landbruksmetodene og de økologiske prinsippene kan gi andre, bedre og mer varig bærekraftige løsninger. Vi er ikke teknologimotstandere, men vi har ikke så stor tiltro til GMO-industriens luftslott. Og vi vil ha rett til å velge selv, både hva vi skal dyrke og hva vi skal spise. Den retten kan vi miste, hvis flertallet i genteknologiutvalget får det som de vil.  Men hva er det vi vil?  

Helhet 

Økologisk landbruk baserer seg på biologisk mangfold og mer helhetlige løsninger. Og biologisk mangfold handler om mer enn morsomme grønnsaker. Det handler også om genetisk mangfold innen hver enkelt art og sort. Homogene, hardt avlede sorter, blir mer enfoldige genetisk sett. Det handler videre om det biologiske og genetiske mangfoldet i jorda vi skal dyrke mat i. Vi må sørge for å ta vare på helheten i økosystemene, mangfoldet av liv i jord, vann, luft, planter og dyr, som vi mennesker er en del av og vår eksistens er helt avhengig av. 

Robusthet 

Mangfold er viktig for robuste økosystemer. Med klimaendringene er dette enda viktigere enn før. Ved å samarbeide med og ta vare på økosystemene i den levende jorda, gjennom å bygge jordhelse, blir jorda mer fruktbar og mindre utsatt for skader ved flom og tørke. Plantesorter med et bredt genetisk mangfold vil også være mer stabile under varierende og ukjente dyrkingsforhold, forårsaket av klimaendringene vi ser begynnelsen på. Vi mener at dyrkingsmetoder og sorter som gir stabile avlinger over tid, er bedre og mer fremtidsrettet enn spesialavlede sorter som kan gi toppavlinger i gode sesonger, men kan gi katastrofalt dårlige avlinger i dårlige sesonger.  

Lokal tilpasning 

Makt over frøene gir makt over maten, og den makten bør være lokal. Frø er ikke bare frø. Frø som er åpenpollinerte, sorter som fellesskapet eier og som bonden kan tilpasse lokalt, er avgjørende for varig matsikkerhet. Bare slik kan bonden høste sine egne frø og så dem i jorda neste sesong. Dette forutsetter at åkeren ikke blir forurenset med pollen fra GMO-sorter. Dette mener vi er en viktig grunn til å ha en restriktiv holdning til GMO. 

Ekstrem foredlingsavl kan foregå med genteknologiske metoder eller med konvensjonell hybridavl. Slik frøavl har gitt oss flere genetisk enfoldige sorter, altså kliss like planter som kan gi god avling under de rette betingelsene, men kan gi totalsvikt dersom dyrkingsforholdene blir ugunstige. En del av dem (for eksempel frø som er merket F1) gir heller ikke sortsstabile og spiredyktige frø. Da må dyrkerne kjøpe nytt frø hvert år. Slik mister de som dyrker og spiser viktige elementer av makt over maten. 

Kortvarig motstandskraft 

Skadegjørere kan være et problem. Mer genetisk enfoldige sorter vil være mer sårbare enn biologisk mer mangfoldige, lokalt tilpassede sorter. Store arealer med monokultur vil også være mer sårbare, derfor brukes ofte forebyggende sprøyting. 
Gang på gang har vi også sett at sorter som har vært motstandsdyktige mot en bestemt skadegjører, plutselig ikke er resistente lenger. Skadegjørere har en lumsk tendens til å finne omveier til å klare å angripe likevel. Har man da en plantesort som har liten genetisk variasjon, skjer det fort at man må sprøyte mer, eller alt blir ødelagt.  

Sult 

Sult og feilernæring finnes på grunn av fattigdom og krig, skjevfordeling av den maten som finnes og hvilken mat vi i den rike del av verden spiser. De problemene løses ikke ved at bønder tvinges til å kjøpe dyre GMOfrø. GMO lages heller ikke primært med formålet å fø verden. 
Forsknings- og utviklingsprosjekter som sørger for at folk får tilgang til nødvendig kunnskap om å bruke egne ressurser på bedre og varig bærekraftige, har gang på gang vist seg å kunne tilføre lokalbefolkningen mer og kvalitativt bedre mat og redusere fattigdom blant småbønder. Sult og matmangel går ned der småbønder selv har kunnskap og muligheter for utvikling av metoder for dyrking basert på lokale ressurser og makt over såvarene. 

Helt trygt?  

Å stole på at de som produserer og selger GMOene, selv skal risikovurdere sine egne produkter, kan kanskje være litt naivt? Vi trenger ikke lete lenge for å finne eksempler på at forskningsbaserte produkter som var ansett for trygge, etter en tid viste seg ikke å være trygge likevel. Hvordan kan det skje? Det enkle svaret er at man finner det man leter etter, hvis man leter på rett plass og med rett metode. Mangel på funn av skadelige effekter, kan altså like gjerne skyldes feil metode, som at de skadelige effektene ikke eksisterer. Vi mener det utgjør en altfor stor miljørisiko å sette umerkede og usporbare genmodifiserte organismer ut i naturen. Og hvordan genetisk modifiserte mikroorganismer vil kunne påvirke det livsviktige økosystemet i jorda, finnes det fortsatt altfor lite kunnskap om.

Føre var 

Vi mener derfor vi er nødt til å holde på forskriftskravene om at alle planter, dyr og mikroorganismer utviklet med gamle eller nye GMO-metoder, fortsatt skal gjennom en uavhengig risikovurdering før de blir tillatt tatt i bruk. Vi krever også at de skal kunne spores, og de må merkes som GMO, slik at vi som forbrukere og bønder kan velge om vi vil ha dem eller ikke.
Les Økologisk Norges svar på høringen om ny GMO-forskrift her 

Tilbake til toppen