Heia mangfoldet!

Jeg hører ofte snakk om at mangfold er bra. Mangfold av matplanter, eldre husdyrraser eller mangfold i størrelser og driftsformer på gårder. Mangfold beskrives alltid som et gode og noe vi jobber for å få mer av. 

Likevel skorter det på mangfold i norsk landbruk. Ikke bare i og på jorda, blant dyra eller blant gårder. I landbruket er det monokultur som gjelder. Både i styrerommene og på åkeren. Monokultur dominert av menn.  Statistisk Sentralbyrå viser i fakta om landbruk for 2022 at kun 17 av 100 som søker driftstilskudd i landbruket er kvinner. Dette tallet har kun økt med 2,5 prosent de siste 10 årene. Kanskje ikke så rart når kvinner og menn ble likestilt i odelsrekkefølgen først i 1974 for de som er født etter 1965, og i 2009 uavhengig av når de ble født.   

I landbruket er det monokultur som gjelder. Både i styrerommene og på åkeren.

Og alderen på bøndene øker stadig. Snittalderen har økt med 4 år de siste 20 årene, og ligger nå på 54 år. Gjennomsnittsbonden er rett og slett en hvit mann som pusher 50. Dette er ikke en kronikk for å snakke ned menn på 50, men er ikke mangfoldet noe vi bør dyrke også blant bøndene våre? 

Mangfold er sunt

I økologisk agronomi er biomangfoldet en uerstattelig base for mange av de selvregulerende økosystemene som landbruket benytter seg av. En av disse er naturlig kontroll av skadegjørere, en annen er pollinering. For landbruket generelt, og økologisk drift spesielt, er det derfor et poeng å forsøke å øke det biologiske mangfoldet. Ikke kun for det biologiske mangfoldet i seg selv, men også for de fordelene et rikt biomangfold bidrar med til drift av gården. 

Matproduksjonen har godt av mangfold. Og hva med dem som dyrker maten? Forskning viser at det er en sammenheng mellom mangfold og økt lønnsomhet i bedrifter. Lønnsomhet gjelder både penger i kassa, og ikke minst lønnsomhet i form av flere fornøyde kunder, brukere og medarbeidere. Sykefraværet er lavere, omstillingsevne og tilpasningsdyktigheten er bedre. 

Ulikheter leder til ulike måter å oppfatte problemer på, når vi ser på utfordringer med forskjellige blikk kan vi også finne flere, og bedre løsninger.

Og utfordringer har vi. Stortinget har fastsatt fire hovedmål for jordbrukspolitikken: Matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Likevel har flere regjeringer over tid ført politikk som har ledet til at det legges ned gårdsbruk hver dag, 14 prosent av jordbruksarealet vårt er ute av drift og halvparten av utmarksbeitene ligger brakk. Dette leder til at det biologiske mangfoldet som beitedyra har sørget for forsvinner. Selvforsyninga vår er under 40 prosent. For ikke å snakke om inntektsgapet og økonomien i landbruket som gjør at eksisterende bønder slutter og nye ikke rekrutteres inn.  

Av 17 prosent kvinner i landbruket, er det over 15 prosent av dem igjen som driver økologisk.

Flere kvinner i økolandbruket

Mangfold handler om mennesker, om det som gjør oss ulike, og om det som samler oss. Vi kan være like og ulike av kjønn og alder, som allerede er nevnt. Men også hvor vi kommer fra, hudfarge, kulturbakgrunn, funksjonsnivå, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet, og seksuell orientering spiller inn. Familiebakgrunn, faglig bakgrunn, arbeidserfaring, og klassetilhørighet er også viktige.  

I lederen «Blindsoner i landbruket?» fra Ren Mat i 2020, kom det frem at hverken Antirasistisk senter, Ruralis eller Bondelaget hadde noe statistikk over flerkulturelle bønder. Men vi vet at mange som jobber i norsk landbruk er sesongarbeidere fra utlandet. Jeg finner lite når jeg søker opp emnet.  

En ting jeg finner er noe jeg allerede mistenkte: økologisk landbruk er mer mangfoldig.  Det er flere kvinner i økolandbruket. Av 17 prosent kvinner i landbruket, er det over 15 prosent av dem igjen som driver økologisk. For hele landbruket ligger tallet på under 5 prosent. Kvinnene driver mindre gårder, men tjener dessverre mindre enn sine mannlige kollegaer. 

Heia mangfold over og under jorda

Men hvorfor er det sånn at det er bedre i det økologiske landbruket?  

Min analyse er at det er større plass for mangfold i det økologiske, også utover matplanter. Økologisk landbruk ser på alternativer til og utviklinger av det som regnes som «normalt» i landbruket. Derfor er det plass til, og ønskelig med, flere stemmer og andre perspektiver. Det forventes noe annet av en bonde som driver økologisk, og kanskje nettopp derfor gir det større frihet til å tenke utenfor boksen. Det gir en mer mangfoldig gruppe produsenter. Disse har ofte drift som går foran og viser vei, enten det er snakk om dyrevelferd, miljø eller jordhelse.

Med alle utfordringene vårt landbruk har foran seg, er det ikke nettopp mangfold vi må heie på fremover, slik at så mange perspektiver og stemmer som mulig kan snakke om, diskutere, og finne løsninger på utfordringene vi har?  

Heia mangfoldet sier jeg, enten det er i jorda, eller blant bøndene som skal dyrke i den.