GMO-ABC

GMO – GenModifiserteOrganismer - er en samlebetegnelse for dyr, planter og mikroorganismer som har fått arvestoffet sitt, endret med bruk av en teknologisk metode. Utvikling av ulike metoder har foregått i mer enn 40 år, og de senere årene er det kommet nye metoder. 

Alle disse forkortelsene

De tidligste metodene gikk i hovedsak ut på å sette inn gener fra en organisme, inkludert bakterier og sopp, til en annen art, såkalt transgene GMOer. De fleste av slike GMOer som dyrkes i dag er «planter som skal tåle ulike typer sprøytemidler og/eller produsere giftstoffer mot insekter. Disse er utviklet for store, kommersielle markeder.» *Rapport-holdninger-til-genredigering.pdf (bioteknologiradet.no).  

Nye metoder, blant dem kanskje mest kjente CRISPR-Cas9, har bidratt til at noen heller vil bruke betegnelser som PB (Presisjons Avl) eller NGT (Nye Genomiske Teknikker) på organismene som er et resultat av disse teknikkene. Det er uenighet i fagmiljøene om hvorvidt disse nye teknikkene medfører større eller mindre miljørisiko.

Mindre upresise metoder 

I de nyere metodene bruker man en «gensaks» utviklet fra bestemte bakterier. Det betyr at genmaterialet i en art kan endres også uten å tilføre noe fra fremmede arter. Gjennom slike metoder er endringene blitt enklere, raskere og mindre upresise enn før.  Men risiko er ikke avhengig av om en genetisk endring er liten eller stor. Og fremdeles er det en hel del usikkerhet, både knyttet til brukbare resultater, som fortsatt lar vente på seg, og til utilsiktede effekter, som noen forskere mener man ikke har sett tilstrekkelig nøye etter.  

Hva skjer nå? 

Lovverket om GMO, som vi har hatt i 30 år, er modent for revidering. Til nå har forskriften inneholdt krav om at GMOer som skal tillates i Norge, skal ha samfunnsmessig nytte og lav risiko. Nå pågår høring om en ny forskrift.  
Striden står om vi fortsatt skal ha et lovfestet krav om uavhengig risikovurdering også av produkter utviklet med de «nye» GMO-teknikkene, eller om det skal være opp til de som utvikler nye produkter, selv å vurdere om de trenger en risikovurdering eller ikke. Et annet stridspunkt er om alle GMO-er skal merkes eller ikke.  

Hele Genteknologiutvalget ønsker endringer i nåværende lovverk, og medlemmene er samstemte om at genteknologi «kan spille en betydelig rolle i møte med fremtidige utfordringer knyttet til matproduksjon, klimaendringer og helse».  

Delt innstilling

Uenigheten går på hvor store endringene i lovverket skal være, og ikke overraskende delte utvalget seg i et mindretall og et flertall. 

Flertallet mener at dagens regelverk gir for store hindringer for utvikling av genteknologien og anbefaler å forenkle godkjenningsprosessene. 
De anbefaler at GMO-er der de genetiske endringene ikke er arvbare, skal unntas fra GMO-regelverket og dermed heller ikke trenger å risikovurderes. Flertallet vil også forenkle eller fjerne helt kravet til uavhengige risikovurderinger av PB-organismer. De vil også fjerne krav til sporing, overvåking og merking. 

Mindretallet ønsker å opprettholde genteknologilovens formål om å sikre at bruk av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte. 
De mener at regelverket må stille krav om en uavhengig, faglig risikovurdering før nye GMO-er blir godkjent til bruk i Norge og at man ved å utvikle et åpent, felles kunnskapsgrunnlag, kan forenkle risikovurderingene betydelig. Mindretallet holder også fast ved krav om sporbarhet og merking, så man kan overvåke effekter på økosystemer og helse hos folk og dyr og sikre valgfriheten for bønder og forbrukere.