Gikk mot strømmen og skapte suksess

Samtidig turte de å ha store ambisjoner da de startet opp Grindal ysteri. 

- Økologisk drift er en naturlig del av gårdsmodellen vår. Vi la om gården med en gang vi tok over. Dyrevelferd, kulturlandskap og biologisk mangfold er hjertet av drifta vår. Det er meningsfullt at maten er så tett kobla på landskapet vi lever i, forteller Turid Norbø (35), som er inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft.  

I 2012 tok hun og mannen over småbruket Stigen som ligger noen kilometer unna gården der hun vokste opp.  Søsteren Ragnhild har tatt over barndomsgården der de tidligere drev med konvensjonell melkeproduksjon, og seterdrift med egen foredling av melken. Begge søstrene har tatt årsstudium i økologisk landbruk på Blæstad.  

Etter å ha tatt høyere utdanning innen henholdsvis meieriteknologi og økonomi, og mye erfaring med ysting og rammeverket knyttet til næringa, innså søstrene at de kunne skape noe sammen ved å flytte til bygda, bygge ysteri på gården til Ragnhild og yste ost av ku- og geitemelk.

Ingen garanti for suksess 

I årenes løp har oster fra Grindal vunnet en rekke priser og gårdsdrifta har fått en flere utmerkelser.  Det var ingen garanti for at hverken gårdsdriften eller ysteriet skulle bli en suksess. 

- Småbruket vi kjøpte var i drift med sauehold, og de forrige eierne var ærlige med oss i at de aldri hadde tjent penger på produksjonen. Vi tok et valg om at vi ville tjene penger, og måtte derfor tenke utenfor lanbruksboksen for å se hvor mulighetene lå. I dag har vi et godt liv med god nok inntekt og et godt felleskap i bygda, forteller hun.  Nærheten til dyrene og naturen var fra starten av veldig sentral for produksjonen. 

- Det er driveren for hele gjengen. Mannen min er biolog så han jobber mye med kulturlandskap. Jeg begynte å rydde kulturlandskap som 16-åring på setra. Den helhetlige livsstilen som knytter maten med mening henger sammen med landskapet som vi eier og forvalter, sier Turid. 

Nye krefter fra det sosiale fellesskapet

De siste årene har det kommet en ny drivkraft og det er det sosiale felleskapet. Å ha noen å jobbe samen med som en gruppe. I dag har de fire bedrifter med 12 ansatte: Stigen gård, Grindal ysteri, Grindal og Grønt fra Grindal. - Jeg ser hvor viktig det er å skape en helhetlig livsstil også for de som ikke er eiere. Som ansatt skal du klare å se mening i jobben din. Det tror jeg er grunnleggende for å lykkes over tid, sier Turid. 

Mangfold i gårdsdriften 

På småbruket Stigen har de flere aktiviteter som legger grunnlag for driften. De har 24 melkegeiter og 30 vinterfora gammelnorsk spelsau, skjøtsel av areal med høy biologisk verdi, utstrakt seterdrift og utleie av sommerhus. Geitemelka blir foredlet av Grindal ysteri. Lammekjøttet blir solgt til restaurant under merkevaren Grindal. 

- Det er Grindal ysteri som gjør dette mulig. De foredler vesentlig større mengder kumelk enn den geitemelka vi produserer på garden vår.  I løpet av et år lager vi ost av til sammen 80 000 liter melk. På sommeren setrer vi først i et sommerfjøs med geitene. I juli flytter kyr og geiter på seter på fjellet der de er i 7 -8 uker og melka blir foredla der, forteller Turid. 

Grindal og Grønt frå Grindal (som eies av to ansatte på ysteriet), har et tett samarbeid med omdømmebygging, distribusjon og salg av produktene. Salgskanalene er mange. I tillegg til gårdsbutikk og REKO selger de direkte til restauranter og butikker i nærområdet, til grossist som videre distribuerer til dagligvare, samt HORECA i hele landet.

Helhetstenkning og samarbeid  

En viktig årsak til at de har lyktes med økologisk produksjon er samarbeidet mellom de to gårdene. Spesielt bruk av innmarksbeiter har gjort at de kan hente mer fôr fra beite, og dermed redusere ugrasproblematikken. - God dyrevelferd og moderat ytelse på dyra har også gjort at vi har svært god dyrehelse i flokkene våre. Stort fokus på sosial bærekraft, der vi rekrutterer flinke ansatte med et felles verdigrunnlag, har også vært viktig for oss, sier hun. 

Turid er ærlig på at økologisk drift har sine utfordringer. Med kun 40 dekar fulldyrka jord kan de ikke forsvare å investere i moderne utstyr som ville gitt bedre dyrkingsmetoder eller optimale innhøstingstidspunkt. Kombinert med klimatiske forhold er det krevende å få til god nok fôrkvalitet. - Arrondering av jorda er også en utfordring. Små jordstykker gir mye ugraspress fra kantene, sier hun. 

 Er det mye mer jobb å drive økologisk? 

- Ja. Det er ikke akkurat enkle klimatiske forhold i Trøndelag.  Men vi ser at når vi har en strategi med å ha nok folk i arbeid så blir det enklere. For eksempel så går det mye raskere å gjennomføre høymoleluking som både er tungt og tidkrevende. Er man mange nok, blir jobben fortere gjort.

Jordkvalitet, jordkvalitet, jordkvalitet 

God jord er bærebjelken i økologisk drift. Har du dårlig jord bør man begynne å jobbe med regenerative metoder for å forbedre jordkvaliteten, mener Turid. På spørsmål om hun mener det er noe ved økologisk drift som konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av, er svaret:  - Sambeiting med flere dyreslag som spiser ulike vekster. Jeg tror også det er en del å hente i å kutte kostnader på innsatsfaktorer og ha mer kontroll over kostnadene i produksjonen. 

Hva tenker du dere at framtidas forbruker vil være opptatt av? 

- Gitt fred i Europa vil nok forbrukeren bli mer bevisst på mat og helse, at gode, rene råvarer er noe du må velge aktivt for å leve et friskt liv, avslutter Turid Nordbø.