Gi barna kniv og spade!

Kalenderen viser august, sommerferien er forbi og elevene setter seg igjen ned bak pultene. Utfordringene i den norske skolen er mange: synkende skolefaglige prestasjoner, lav motivasjon, økende skolevegring, frafall, mobbing og utenforskap. Samtidig hører vi om en massiv lærerflukt og lav rekruttering til lærerutdanningene. Kan noen av løsningene finnes i skolehagen? 

Negativ utvikling 

Både utfordringene og årsakene er sammensatte og strekker seg også utenfor klasserommet. Elevundersøkelser viser at elever opplever mer press, skolestress, mindre motivasjon og mindre trivsel. Størst er den negative utviklingen på barneskolen. PISA-resultater fra 2018 til 2022 viser en markant nedgang i skoleresultater. Nesten halvparten av elevene presterer under nivå 2 av 6 og regnes som lavtpresterende i lesing, matematikk og naturfag. Nedgangen i Norge er høyere enn i de fleste andre OECD-land. 

Mer praktisk og utforskende undervisning 

Grafene må snus. Mer fokus på praktisk og variert læring trekkes fram som viktige faktorer for å øke trivsel, motivasjon og nysgjerrighet. I år bevilget regjeringen 127 millioner til kommunene for å tilrettelegge for en mer praktisk og utforskende skolehverdag. Forskning viser at motivasjon og prestasjoner øker hos elever som får skolehageundervisning.  

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) trekker fram skolehage som et eksempel på hva pengene kan brukes til.

En undervisningsarena som rommer alt og alle 

En skolehage er en dyrkings- og læringsarena på eller nær skolen. Der kan elevene lære å dyrke grønnsaker, urter og blomster, samtidig som de lærer skolefag på en praktisk og erfaringsbasert måte. Elevene får boltre seg fysisk, må samarbeide, løse utfordringer, være kreative og tenke langsiktig. Samtidig får de oppleve naturglede, mestring og lærer om sunn mat. Skolehagen er et unikt og inkluderende klasserom som kan romme alle fag og alle elever.  

Skolehage i læreplanen 

I 2020 ble den nye læreplanen for grunnskolen lansert, med oppfordringer om mer konkret, praktisk og tverrfaglig undervisning. I overordnet del beskrives verdiene og prinsippene som skal danne grobunn for undervisningen i alle fag: bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring, samt demokrati og medborgerskap. Skolehagen er en ypperlig arena for å utforske disse verdiene på en praktisk og håndgripelig måte. 

Å gripe for å begripe 

Praktiske aktiviteter hjelper elever å huske bedre. Skolehverdagen er ofte teoritung, preget av stillesitting og mye skjermbruk. Tilskuddet regjeringen har bevilget til praktisk undervisning anerkjenner viktigheten av å lære gjennom å gjøre og å sanse. Skolehagen er en motvekt til klasseromsundervisningen: fysisk aktivitet, fokus på det praktiske og minimalt med skjerm. Viktige spørsmål besvares også, som eleven som lurte på hvorfor man oppbevarte gulrøttene i jorda når man heller kunne hatt dem i kjøleskapet? 

Skolehage i alle fag, alle fag i skolehagen 

Skolehagen gir uendelige muligheter for praktisk og tverrfaglig undervisning. Naturfag og skolehage har åpenbare forbindelser. Det samme har mat og helse. Elevene kan iaktta mye av det de lærer teoretisk i klasserommet. Forskning viser at skolehageundervisning øker elevenes forståelse for naturens systemer og miljøspørsmål. Skolehagen gir rom for fascinasjon, undring, utforsking og nysgjerrighet, og kan inkludere alt fra matematikk, norsk, gymnastikk, historie, geografi til samfunnsfag. På Blakstad skole i Asker er skolehagen i tillegg uteklasserom, lesesal, et sted for å spise matpakken og sosialisere med venner. Skolehagen brukes aktivt både i undervisningen og i friminuttene. 

Skolehagenes comeback 

Skolehagene har en lang historie i Norge. De første ble etablert på starten av 1900-tallet. I 1984 hadde 80 av 88 grunnskoler i Oslo skolehage på timeplanen. Interessen for skolehage øker igjen, og stadig flere skoler etablerer skolehager. Økologisk Norge har siden 2020 jobbet med å opprette flere skolehager og sette skolehagen på den politiske agendaen. Prosjektet "Dyrk framtida" har opprettet over 30 skolehager med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Frem mot 2026 skal det opprettes 45 nye skolehager på Østlandet. Mange lærere og skoleledere peker på den nye læreplanen som inspirasjon for å starte skolehager, for å skape en mer praktisk, fysisk aktiv, inspirerende, kreativ og morsom hverdag, og flere lærerutdanninger arbeider for å få skolehageundervisning inn i utdanningen. Mange kommuner har vedtak om at alle skoler skal ha tilgang på skolehage. En langsiktig og gjennomgripende offentlig forvaltning med øremerkede midler til kompetanseheving, stillinger og drift er avgjørende. 

Så vi sier: Gi barna kniv og spade før stillesittingen og skjermene tar dem!