Hopp til innhold
Giftfri hage

Frodig hage uten gift

Løvetann i plenen, lus på rosene eller mark i eplene. Det finnes en gift mot alt, men burde man bruke det? Nei, mener både Mattilsynet og Marianne Olssøn på Hovelsrud. 

Til tross for offentlige mål om å redusere bruken av plantevernmidler i norske hager, har salget av plantevernmidler til «hobby»-bruk økt de senere årene. – Som å skyte spurv med kanoner, sier Markus Hustad, konstituert daglig leder i Økologisk Norge. – Det er helt unødvendig å bruke sprøytemidler i privathager, og det finnes mange gode alternativer!

Skadelig for helse og miljø

«Plantevernmidler kan være helseskadelige for mennesker, og skal behandles og brukes med aktsomhet,» skriver Mattilsynet i sin informasjonsbrosjyre. «De kan være skadelige for jord- og vannlevende organismer og for nyttedyr, som for eksempel bier og marihøner,» skriver de videre.

– På vår side ser vi at det stadig kommer nye midler, som så fases ut etter noen år, da det viser seg at de er mer skadelige enn man først trodde, sier Markus Hustad. – Vi i Økologisk Norge ønsker et strengere regelverk og at føre-var-prinsippet i langt større grad tas hensyn til når man godkjenner produkter som kan ha skadelig innvirkning på natur og miljø. Og giftstoffer til «hobby»-bruk burde vært helt forbudt, mener han.

Giftstoffer til «hobby»-bruk burde vært helt forbudt

Ikke bekjemp – forebygg

En økologisk tilnærming i hagen baserer seg på forebygging, heller enn bekjempelse. Man forebygger blant annet gjennom å velge godt egnede sorter som er motstandsdyktige mot sykdom, eller ved å invitere inn gode nyttedyr og skadegjørernes naturlige fiender, slik som marihøna og løpebiller. Disse trives i "ville" områder, bærbusker, frukttrær, eller i insekthotell og levende jorddekker av organisk materiale; gress, halm, løv og ull. 

Andre forebyggende tiltak kan være å beskjære frukttrær åpne og luftige for å gjøre dem mindre utsatt for soppsykdommer, eller dekke til sårbare avlinger (f.eks kål og gulrot) med fiber- eller insektsduk for å hindre angrep av skadeinsekter. Obs! Sistnevnte må legges over plantene før angrepene starter og dekkes svært godt til for god effekt.

Prisvinnende hage – helt økologisk

Marianne Olssøn kjenner godt til alle disse tiltakene. Sammen med familien har hun tilbakeført Hovelsrud gård til sin opprinnelige prakt, takket være godt dokumenterte detaljbeskrivelser fra hagene på 1800-tallet. De ble opprinnelig bygget av Mariannes tippoldefar, og hadde en sjelden variasjon av gode og smakfulle sorter – epletrær, gule og røde bringebær, hvite og røde rips og stikkelsbær i flere varianter. Kjøkkenhagen inneholder – nå som da – grønne vekster, spiselige blomster og urter. Alt dyrkes som på 1800-tallet, inspirert av den europeiske villahagens geometriske orden og uten kjemiske sprøytemiddel.

– Fremtida er økologisk, sier Marianne entusiastisk. For henne var det en selvfølge at hagen også skulle være det. – Det meste i hagen er spiselig, og skal puttes i munnen. Å sprøyte gift har derfor ikke vært et alternativ, fortsetter hun.

– Det som vi bruker mest tid på er luking. Historisk sett var det 50-70 stykker som jobbet på gården, og av dem var det nok opp til 10 stykker i hagen, forklarer Marianne. – I dag har jeg to som hjelper meg fast i sesongen. Da er det viktig å være tidlig ute, og luke mens det det enda er smått. Slik blir jobben mye lettere! fortsetter hun. 

– For å få til skarpe skiller mellom grus, gang og kjøkkenhage, bruker vi tynne stålplater som vi har gravd ned slik at de ikke blir så synlige. Det er bedre å bruke tida på det man vil dyrke enn å sloss mot kanten! Man kan også bruke Cortenstål eller kantstein, forklarer Marianne. Ugress mellom steinheller fjernes ved hjelp av en propanbrenner, men i en mindre hage gjør kokende vann eller ufortynnet 7%-eddik samme nytten.

Mangfold mot skadedyr

Hovelsrud gård lite plaget av skadedyr. Dette tror Marianne kommer av det store mangfoldet i hagen. – Planterikdommen er vårt beste våpen, sier hun med et smil. Da hun fikk stikkelsbærveps på besøk et år, ble hun møtt med anbefalinger om å bruke sprøytemidler. – I stedet plukket jeg av larvene fra bladene og fjernet dem. Vi har mange hundre busker, så det tok en dag. Men jeg er veldig glad for at vi gjorde det på den måten! forklarer Marianne.

Inviter inn gode nyttedyr og skadegjørernes naturlige fiender

Foto: Tom Gustavsen
Foto: Tom Gustavsen

Hun prøver også å legge til rette for nytteinsekter med flere insektshotell spredd rundt på gården. Det er viktig med litt kontrollert rot, selv i en hage hvor alt ellers er på stell. – I gamle dager lå det kanskje hauger med materialer rundt omkring, hvor insektene kunne leve sine egne liv. Nå har dessverre mange alt for strigla hager, fortsetter hun. Løvetann, for eksempel, lar Marianne vokse. Det har vært viktig mat for de nye bikubene på gården, under en lang og kald vår. 

Sunn jord gir sunne planter

Marianne vil også gjerne trekke frem viktigheten av sunne småplanter. – Hvis småplantene er sterke og fine, og får kompost, da har de også mer motstandskraft, sier hun. Det kan være lurt å teste ulike typer torvfri såjord for å se hvilke som gir de sunneste plantene. Testen utføres ved å så samme type og mengde frø i ulike vekstmedier. Gi plantene like forutsetninger og følg med på utviklingen. Forskjellene kan være enormt store!

I fjor prøvde Marianne for første gang bokashi, en spesiell metode for å lage kompost av eget matavfall. – Jeg ser en fantastisk effekt. Nå tyter det mark ut av hjørner som tidligere var tørre og med mager jord, sier hun entusiastisk.

Hagen på Hovelsrud er åpen for besøkende om sommeren. Se nettsiden for åpningstider, hovelsrud.no eller følg hagen på instagram: @hovelsrudhagen

– Planterikdommen er vårt beste våpen

Felles ønske om redusert sprøytemiddelbruk

Mattilsynets rapport viser at det i 2020 ble omsatt 83 771 kg «hobbypreparater», fordelt på sirka 8 tonn skadedyrmiddel og 76 tonn ugrasmiddel.

Nå står en splitter ny "Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2021-2025)" på trappene. Målet er å redusere avhengigheten av plantevernmidler, for å redusere risikoen for negative virkninger på helse og miljø. Et av delmålene er å redusere bruken av kjemiske sprøytemiddel i norske hager. Denne utviklingen ser vi også i Europa forøvrig. Farm to Fork, EUs nye strategi for bærekraftig matproduksjon, har målsatt en reduksjon i bruk og risiko ved bruk av kjemiske plantevernmidler med 50% innen 2030.

Hva er sprøyte- og plantevernmidler?

Plantevernmidler er et paraplybegrep som gjerne deles inn i tre hovedgrupper: skadedyr-, sopp- og ugressmidler. De kan enten være kjemiske eller biologiske.

I tillegg til biologiske og kjemiske plantevernmiddel, finnes også basisstoffer. Dette er stoffer som kan brukes til plantevern, men som hovedsakelig har andre bruksområder. Et eksempel på dette er eddik (< 10 % eddiksyre i vann), som du finner i dagligvarebutikker. Men eddik kan også være nyttig til bruk som sopp- og bakteriedrepende middel. Andre basisstoffer er f.eks øl, brennesleekstrakt, myse og solsikkeolje. Du kan se hele listen her. (Kilde: Mattilsynet)

Den spiselige hagen:

Med artikkelserien Den spiselige hagen ønsker Økologisk Norge å formidle kunnskap og inspirere flere til å prøve og dyrke sin egen mat. Du kan lese mer om økologisk hagebruk, og la deg inspirere av de flotte bildene her:

Artikkel 1: – Det ligger mye kunnskap og håndverk i dette

Artikkel 2: – Ingenting gjør meg mer glad enn å se mennesker dyrke noe spiselig

Artikkel 3: Egne grønnsaker året rundt

Tilbake til toppen