Hopp til innhold

Biomangfold

Fra gård til skole

Hvordan smaker ferskt mel? Kan man bytte ut importerte matvarer med norske? Og hvordan er det egentlig å bli kjent med dyra som etter hvert skal ende opp på kjøkkenbenken?

I august har Økologisk Norge arrangert gårdsbesøk for elever ved Vestby videregående skole som en del av arbeidet vårt med Biomanfold fra gård til gaffel. I denne sammenheng skal de lære om landbruk som legger til rette for bevaring av biomangfoldet, og  bli inspirert til å ta i bruk det spiselige biologiske mangfoldet som kan dyrkes og produseres i Norge.

På Eiketoppen gård i Drøbak ble elevene møtt av økobonde Stina Mehus som driver med produksjon av økologiske hagebåbær, gammelnorsk sau og ammeku. På gården fikk elevene mulighet til å bruke sansene ved å smake, kjenne og lukte på mat, dyr og planter, samtidig som de har lært mer om den allsidige gårdsdriften på Eiketoppen.

- Jeg synes det er morsomt at elevene får med seg kretsløpet på en gård og hvorfor det er nødvendig å ha både dyr og plantevekster for å få til økologisk mat, sier økobonde Stina Mehus. Mange har ikke møtt husdyr i sitt liv. For de som spiser kjøtt, er det viktig at de forstår at dyra må ha et bra liv.

Isak Sowe fra Matvalget var også til stede på gården for å gi elevene mer kunnskap om bruk av urkorn. Elevene fikk kverne sitt eget mel og lære om hvordan de kan bruke et større mangfold av norske råvarer når de lager mat selv. For eksempel kan man bytte ut risen i risottoen og erstatte den med bygg eller emmer.

Jeg vil at elevene skal forstå at det finnes så mye mer enn ris

- Jeg vil at elevene skal forstå at det finnes så mye mer enn ris, sier Isak Sowe. Vi har så mange kornsorter å ta av, og det er viktig at de forstår at de kan brukes til mer enn baking. Og mel er ikke mel - det er som kaffe, det er bedre som fersk, og det ville jeg også vise de.

Det mangfoldet av sorter som sameksisterte i tidligere tider og som over årtusener gradvis og møysommelig tilpasset seg geografien og de klimatiske forholdene det befant seg i, er i dag erstattet av færre sorter og frø. For å bevare arter for framtida er det viktig å la artene tilpasse seg sitt naturlige miljø, noe de vil gjøre hvis vi produserer og spiser et større mangfold. Å ta vare på frø og arter som gir motstandsdyktighet mot klimaendringene bidrar også til framtidig matsikkerhet.

- Vi har et stort biologisk mangfold knyttet til landbruket, mye av det spiselig. Men biomangfoldet står under press og mange arter, raser og sorter er utrydningstruede. Det er en oppfatning av at vi spiser mer variert i dag enn tidligere siden vi i dag spiser matvarer vi ikke fikk tak i i Norge for noen ti-år siden. Men sannheten er at vi over hele verden spiser mer ensidig, og den store, lokale variasjonen av mat vi tidligere spiste har blitt erstattet med et overdrevent inntak av næringsfattige, kaloririke matvarer, sier prosjektleder Ida Barratt-Due Solum. 

Ved hjelp av midler fra Sparebankstiftelsen skal Økologisk Norge, i tillegg til å arrangere gårdsbesøk for ungdom, utvikle undervisningsmateriell for videregåendeelever ved restaurant- og matfag, samt kokebok og undervisningsmateriell for grunnskolen. Målet er å legge til rette for læring om biologisk mangfold for elever i Viken, Vestfold og Telemark sånn at barn og unge kan bidra til å ta vare på biomangfoldet ved å ta det i bruk på kjøkkenet.

- Økologisk Norge ønsker å påvirke en ny generasjon til å ta i bruk mangfoldet av mat som eksisterer rundt dem og slik bidra til å ivareta biomangfoldet i naturen, enten de skal spise maten, tilberede den, eller produsere den. Ved å la barn og unge å få boltre seg i gamle kornsorter, ta i bruk fargerike grønnsaker og morsomme poteter og spise kjøtt fra gamle husdyrraser ønsker vi å inspirere elever til å velge mat som er produsert med fordeler for biomangfoldet, sier Ida Barratt-Due Solum.

Sparebankstiftelsen DNB støtter tiltak innen kunst, kultur, friluftsliv, idrett, naturkunnskap, nærmiljøaktiviteter og kulturarv.

Tilbake til toppen