Hopp til innhold

Klima og Natur

De livsviktige frøene

For å kunne dyrke mat og fôr, må vi ha jord-arealer og beiteland. Og frø. Den som har kontroll over frøene, har kontroll over maten. Men er GMO løsningen?

Vi vil gjerne ha mat hver dag. Få av oss har et matlager hjemme og i så fall bare for kort tid. Vi er avhengige av å kjøpe mat regelmessig, både som enkelthusholdninger og som land. Det betyr at noen må være villige til å selge oss den maten vi trenger. 

Matsikkerhet og frø

I dag skjer dette gjennom et omfattende matsystem. Det fungerer greit så lenge det finnes nok mat og vi har nok penger. Ingen av de faktorene kan vi ta for gitt. Derfor bør vi ha beredskap.
Den sikreste maten vil normalt være den som vokser der vi bor og med basis de ressursene som finnes der. Fiske og fangst har alltid vært viktig. Men for å dyrke mat og fôr, må vi ha jordarealer og beiteland og ikke minst: Folk med fagkunnskap og teknologi.
Og vi må ha frø. Kontroll over frøene, er en forutsetning for kontroll over maten. Men det er forskjell på frø.

Tilpasset klima og natur

Vår matsikkerhet er avhengig av at vi har frø av sorter som passer til det lokale klimaet og naturen rundt oss. Det kan handle om lengden på vekstsesongen, daglengden, jordtypen, hellingsgraden, høyde over havet, rot-dybde, salt-toleranse og mange andre faktorer. Tradisjonelt har bønder utviklet de lokale sortene over generasjoner,  ved å ta vare på frø av de plantene som klarte seg best og ga sikrest avling akkurat der de ble dyrket.
I vår tid er frøforedling overlatt til de store frøfirmaene. Det har utviklet høyt-ytende sorter, men dette er også svært homogene sorter, altså at de har mye av de samme egenskapene. Vi har ingen offentlig foredling igjen her i landet.

Mangfolds-sorter har blitt tatt vare på og utviklet av økobønder

Mangfold gir styrke

Med et klima i rask endring, kan moderne, homogene sorter gi katastrofalt lave avlinger. Noen ganger blir det ikke mat i det hele tatt, som en del av årets norske kornavlinger som verken kan bli mat eller dyrefôr .
Mer enn før vil det framover bli avgjørende å ha mindre homogene sorter, altså å ha plantesorter med stor genetisk variasjon. Slike sorter gir kanskje ikke topp avlinger i topp-årene, men de gir heller ikke katastrofe-avlinger i krise-årene. De er tilpasningsdyktige og ofte mindre utsatt for totalskade som følge av ulike biologiske skadegjørere, tørkeperioder og vær og uvær i vekstsesongen. Slike mangfolds-sorter har blitt tatt vare på og utviklet av bønder i det økologiske landbruket.

Generasjons-frø

Men aller viktigst for varig matberedskap er det at de plantene vi dyrker, kan gi frø som kan brukes til neste års dyrking. Derfor er det viktig å velge plantesorter som også kan gi deg nye, spiredyktige frø i generasjon etter generasjon. De kalles gjerne åpenpollinerte sorter og noen er også kulturarv-sorter. Med slike sorter kan du lære deg hvordan du høster dine egne frø og tar vare på dem til du skal så neste sesong. 
Ellers blir man avhengig av å kjøpe frø hvert eneste år. Da er det noen andre som sitter med makt over maten. 

Hva er "F1"?
Har du sett at det står F1 bak sortsnavnet på noen frøposer? Det betyr at frøene er produsert med hybridavl, som innebærer hard innavl i flere generasjoner før foreldrelinjene blir krysset. Slike sorter kan gi flotte avlinger, men de gir oftest ikke spiredyktige frø i neste generasjon. Du kan derfor ikke ta frø av slike planter, men må kjøpe nye hvert år.

Hva med GMO-frø?

Noen setter sin lit til at industrien og teknologien skal redde oss. Men industriens hovedmål er å tjene penger til sine eiere, ikke å fø verdens befolkning. Til nå har GMO-industrien ført til mer bruk av sprøytemidler og gener på avveie i naturen, og ikke den revolusjonen de lovet. Bønder som har fått sine frø forurenset med patenterte gener, har blitt saksøkt av GMO-industrien.
Skal matsystemene våre kunne bli virkelig bærekraftige, må vi gå bort fra innsatskrevende, kortsiktige løsninger med bruk av teknologier med potensielt utilsiktede virkninger og høy risiko. Vi trenger annen innovasjon i møtet med den natur- og klima-krisen vi står overfor.

Se video under som forklarer GMO og de nye NGT teknikkene, fra den internasjonale paraplyorganisasjonen for økologiske organisasjoner, IFOAM.  

Hva kan du gjøre?

Hvis du ønsker å slippe å bidra til et korttenkt, kortsiktig og ikke-bærekraftig matsystem, kan du gjøre noe selv.

  • Frø: Kjøper du frø til å dyrke, sjekk at det ikke står F1 bak sortsnavnet på frøposen. Velg heller økologiske frø av åpenpollinerte sorter. Da kan du dyrke dine egne frø videre. Bytt gjerne frø med andre.
  • Dyrk selv: Dyrking og høsting er handlingsbåren kunnskap, prøving og feiling. Lær deg om frø-sanking. Gjør dine egne erfaringer og del dem videre.
  • Ta vare på avlingen: Spis i sesong og spis opp. Har du mer enn du kan ta vare på, lær deg å konservere med fermentering eller hermetisering, bygg en jord-kule, samarbeid med noen som har en god kjeller eller gi bort det du har for mye av, til noen som kan spise det før det blir ødelagt.
  • Engasjer deg: Bli medlem i Økologisk Norge. Si fra til de som bestemmer at vi vil ha varig bærekraftig matproduksjon og ikke GMO-sorter som ikke engang er risikovurdert. Husk at vi også stemmer med handlelista. Da må vi spise det vi vil ha mer av.

Støtt oss

Hva betyr begrepet "Matsikkerhet"?

Matsikkerhet defineres av FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) som «tilgang til nok mat, trygg mat og næringsrik mat, for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og matvarepreferanser som grunnlag for et aktivt liv med god helse»

Denne definisjonen ligger til grunn for Matloven i Norge og for omtalen av matsikkerhet i Meld. St. 9 (2011−2012) 

Tilbake til toppen