Beredskapshagen - matsikkerhet i praksis

Vår sterke kjøpekraft har lenge gjort det billigst å importere både mat og fôr, framfor å produsere det selv. 
Nesten to tredeler av maten vår er basert på import, og bortimot en av tre produserte, transporterte og innkjøpte matvarer blir kastet i husholdningene.

Sårbart system 

Den globale natur- og klimakrisen har til nå først og fremst rammet folk langt borte fra oss, men mange opplever nå at usikkerheten rykker nærmere. Matsystemet vi har i dag er ikke bærekraftig. Det gjør oss sårbare. Riksrevisjonens nye rapport er klar: Vi må forbedre vår beredskap når det gjelder matforsyning.  Rapporten peker på en rekke forbedringsområder. Blant annet mener Riksrevisjonen at det bør utredes hvordan kostholdet og matproduksjonen kan omstilles ved kort- eller langvarige kriser og lages analyser som inkluderer situasjoner med «ikke velfungerende» internasjonal handel. Det er selvsagt bra at dette kommer i gang, men det tar tid. Så kan vi selv gjøre noe for å redusere sårbarheten? 

Kunnskap gir trygghet 

I krisetider øker interessen for å dyrke selv, og nettet flommer over av dyrketips. Den sikreste maten er den som blir produsert nært der folk bor, på grunnlag av de ressursene som finnes der. I 2015 definerte Direktoratet for sivil beredskap, DSB, kunnskap om dyrking som en del av produksjonsgrunnlaget. Den sikreste kunnskapen får du deg gjennom handling, altså ved å dyrke, foredle, lagre og tilberede maten. I andelslandbruk, skolehager, parsellhager etc kan du dyrke mat i fellesskap og lære rent praktisk hvordan maten blir til.  

Finn deg en jordflekk

Har du tilgang til en jordflekk, stor eller liten, kan du begynne å dyrke. Om det ikke blir de store mengdene med en gang, vil erfaringene du gjør uansett være verdifulle. Lærer du deg hvordan du kan lage et kretsløp så du kan dyrke med de ressursene du har tilgang til, er du et godt hakk mindre sårbar. Erfaring vil også gjøre at du genererer mindre matsvinn og at du lærer hvordan du kan lagre de matvarene du har på bedre og mer hensiktsmessige måter.

Mye av lite 

Når man planlegger hagen må vi tenke energi- og volum- matvarer. Det er fint med frisk salat og litt urter, kanskje en tomatplante eller to, men matplanter som gir mengder som monner, ja da snakker vi om poteter og rotgrønnsaker, kål, løk og bønner her på våre kanter. Dette er mat som kan lagres over lang tid og kan gi bedre forsyningssikkerhet. På bare 10x10 meter vil du fint kunne få bortimot 250 kilo poteter og grønnsaker, altså tilsvarende 5 kilo i uka året gjennom. Det vil monne for familien! Selv utenfor krisetid, men med høye matvarepriser vil dette hjelpe på ethvert matbudsjett.

Gode frø 

For å kunne dyrke, må vi ha frø. Tenker vi beredskap, må det også være av de riktige sortene, de som gir rimelig sikre avlinger der vi bor. Best er det om de også kan sette nye frø. Da snakker vi om åpenpollinerte sorter av grønnsaker som har vært dyrket her lenge.  
Frø kan lagres tørt og kjølig. For beredskapslagring, kan de fryses i lufttette poser. Frøpakker til slik beredskapslagring kan du ordne selv eller kjøpe på nettet. Du kan også dyrke flerårige grønnsaker i et permakultursystem. 

Respekt for maten 

DSB anbefaler alle å ha lagret hermetikk og vann for minst 3 dager. Skal du ha noe mer, trenger du både kunnskap og lagerplass. Hvis stabil tilgang på strøm svikter, kan mye gå tapt hvis vi ikke har sikret oss alternative måter å vinterlagre maten på. Også dette krever kunnskap og erfaring, men det kan du tilegne deg.  
Ulike matvarer krever ulike lagringsforhold. Passe fuktig, mørkt, frostfritt og musetett vil holde for poteter og lagrings grønnsaker. Sylting, hermetisering og fermentering er teknikker det går an å lære seg. Korn må lagres tørt og tett, kjøtt og fisk kan saltes og tørkes. 

Gjennom å øke vår kunnskap om å dyrke, foredle og lagre maten, kan vi også håpe at vi som samfunn får økt respekt for maten og slutter å kaste mat. Bare det ville være et stort skritt i retning av en mer bærekraftig fremtid. 

Myndighetene har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at alvorlige kriser kan påvirke matsikkerheten. God beredskap handler om å være godt forberedt dersom uforutsette hendelser mot matsikkerheten skulle oppstå. Vi er ikke godt nok forberedt i dag. 
Riksrevisjonens rapport, oktober 2023