Bekymret for matprisene? Her er løsningen

Matprisene løper løpsk men verken bønder, butikkansatte, forbrukere eller politikere forstår matbransjens prissetting.
Noe skurrer med dagligvarehandelens prismekanismer og nå skal regjeringen granske dem.

Mens vi venter, la meg presentere en løsning for deg. Det kalles andelslandbruk, og du får maten til halv pris. Hundrevis står i kø for å bli med. 
Samtidig har regjeringen varslet tiltak overfor matgigantene og vil at de skal vise mer samfunnsansvar. Svært mange er bekymret, og det med god grunn. Butikkansatte får kjeft for høye matpriser, og bøndenes økonomi er elendig. Men de få matgigantene sitter som vanlig igjen med solide overskudd. 

Din beste investering i 2023

Mens vi venter på at de rike kjøpmennene finner samfunnsansvaret sitt, kan vi se på en genial løsning for oss som vil gjøre en god investering. Nemlig andelslandbruk. Hva for noe-landbruk tenker du kanskje nå? Andelslandbruk er en global landbruksmodell som har spiret ut fra et ønske om mer matsikkerhet og mer demokratisk makt over maten. Mat rett fra gård til gaffel.

Modellen fungerer slik: Som medeier i et andelslandbruk forhåndsbetaler du din del av gårdens utgifter for dyrkesesongen. I tillegg kan du delta på dugnader i åkeren, gjerne et fast antall timer i året. Hva som skal dyrkes, dugnadstimer og prisen for året blir som regel avgjort i fellesskap på et årsmøte.
I retur får du raust med grønnsaker og andre råvarer andelsgården har, og en solid dose med kunnskap om å dyrke jorda. Selv har jeg tidligere vært gartner på Tveten gård midt i Oslo, og de siste årene har jeg vært andelseier på samme gård. I skrivende stund er det over hundre mennesker på venteliste for å bli med.

Og her er grunnen til at dette er en løsning på krisen vi står i: Jeg kunne høste inn grønnsaker til dobbel verdi av summen jeg betalte inn. Med økte priser vil det nok lønne seg enda mer i 2023. Jeg får altså mat til halv pris, samtidig som jeg sikrer bonden en bedre lønn og lavere økonomisk risiko, og jeg er med på å ta ansvar for at vi kan produsere mat i dette langstrakte landet vårt.

Sikrer og støtter bonden

I et andelslandbruk er du ikke bare med på å dele avlingen. Du deler også risikoen. For det er mye som kan slå feil når man produserer mat. Bøndene gjør store innkjøp tidlig på året, og de legger inn mange arbeidstimer. Alt i håp om en avling og inntjening som kommer til sommeren og høsten – hvis alt går som det skal.
Risiko for feilslåtte avlinger reduseres når det er mulig å dyrke en rekke ulike grønnsaker i åkeren. Skulle en avling feile, så er det flere å lene seg på. Fordi bonden får forhåndsbetalt fra andelshaverne, kan hun teste ulike sorter, og hun er uansett resultat sikret en rettferdig inntekt. Slik kan hun produsere mat enda en sesong. Vanligvis må bonden leve med usikkerhetene knyttet til lavpriskjeder som presser fortjenesten til bøndene ned og politikere som roper om ensrettet effektivisering. Å drive et andelslandbruk kan bidra til at flere vil dyrke mat, og det trenger vi når vi vet at det legges ned gårdsbruk nesten hver dag, mange på grunn av dårlig økonomi og høy gjeld.

Lokale råvarer erstatter billige merkevarer

De fleste andelslandbruk er drevet økologisk. I et typisk andelsbruk med grønnsaker, produseres det mellom 40-80 grønnsakssorter, i farger og fasonger vi sjeldent spiser. Plutselig har barnet ditt plukket med seg lilla sukkererter eller polkabeter rett fra jordet. Som seniorforsker Aksel Bernhoft nylig oppsummerte: Økologisk mat er mer næringsrik enn konvensjonell mat. Desto bedre om billige merkevarer kan erstattes av lokale, økologiske råvarer.

Matsikkerhet i praksis

I 2022 var det over 10.000 andelshavere i Norge, og det finnes andelsgårder i hele landet. Siden 2012 er det etablert over hundre stykker. I 2023 er det enda flere som vil ha tilgang på lokale grønnsaker til en rimelig penge. Her kan politikerne gjøre mer enn å snakke med dagligvarehandelen i lukkede møter, og heller sette i gang tiltak for at enda flere kan starte opp, og flere kan få maten sin fra et andelslandbruk. Andelslandbruk er matsikkerhet i praksis.

Nasjonalt har flere landbruksministre snakket positivt om andelsgårder, men direkte støtte har uteblitt. Regjeringen møter nå store utfordringer med både mat og landbruk, og forteller om egne ambisjoner knyttet til blant annet selvforsyning.

Matminister Sandra Borch, vil du satse på andelslandbruket?

Lokalt fikk Tveten andelslandgård som jeg jobbet på og nå er med i, oppstarts-støtte av Oslo kommune, samt tilrettelagte offentlig eide arealer. Med andelslandbruk i hvert fylke er det kanskje på tide å høre med lokalpolitikerne før årets valg om de har ambisjoner for flere andelslandbruk i sine kommuner?

Mat med høy merverdi

Muligheten til å følge maten fra gård til gaffel, å kjenne bonden og bidra i produksjonen underveis, gir oss innsikt, kunnskap og engasjement for landbruket og for bøndene. Nordmenn har en stolt tradisjon for dugnad, og timene på matdugnad øker respekten for de som produserer maten vår og for maten selv. Hvem vil vel kaste mat de selv har vært med på å dyrke frem?

Strategien for urbant landbruk fra Landbruks- og matdepartementet sier det godt. “Andelslandbruk kan bidra til å korte ned avstanden mellom produsent og forbruker og kan bidra til at landbruket i enda større grad produserer det forbrukerne etterspør”. Det er positivt for norsk landbruk!

I årene fremover vil enda flere dyrke grønnsaker i fellesskap, arbeide på dugnader og høste inn grønnsaker. Når matprisene løper løpsk, vil enda flere sette spørsmålstegn ved hvor pengene går. I et andelslandbruk kan vi oppnå mye; se verdien av lokal mat produsert uten sprøytegifter og med en pris både den som produserer maten og den spiser den forstår og er tjent med.

La oss sammen heie frem denne typen fremtidsrettede løsninger!