Våre innspill til jordbruksforhandlingene 2026

I forkant av jordbruksforhandlingene møter Økologisk Norge partene i forhandlingene. Vi kommer med våre innspill, men disse må følge oppbygningen som brukes i selve oppgjøret, og handler ofte om tilskudd eller er landbruksfaglige og detaljerte. Under kan du lese våre forslag til hvordan jordbruksoppgjøret kan bidra til å styrke økologisk landbruk.

NB: I faktaboksen nederst finner du en ordforklaring om du vil nerde litt på landbrukspolitikk sammen med oss.

 

Økologisk Norge sine innspill til jordbruksforhandlingene 2026

Stortinget har vedtatt et tallfestet mål om 10 % økologisk areal innen 2032. I 2025 var øko- og karensarealet på 447 118 daa. Det viser en svak nedgang fra 2024 (tall fra Debio). Det betyr at det må legges om 536 872 nye dekar til økologisk drift i løpet av fem år, dersom vi forutsetter at det totale jordbruksarealet holder seg stabilt på 9 839 900 daa (2024-tall). Økologisk Norge mener derfor at det må sendes et kraftig signal i årets jordbruksoppgjør som motiverer til økt økologisk produksjon i hele landet og til kraftig stimulering av markedsarbeidet.

Vi forventer at avtalepartene løfter økologisk i årets jordbruksoppgjør. Det må være sterke insentiver for at produsentene skal ta steget og legge om til økologisk produksjon. Rapporten fra Agrianalyse, «Sårbarhet for økologisk grøntproduksjon i Norge», viser tydelig at tilskuddene til økologisk jordbruk generelt har hatt en svak utvikling fra 2018 til 2023 sammenlignet med andre tilskudd. Dette mener vi også gjelder andre produksjoner, og det bør derfor løftes i årets forhandlinger slik at insentivene til å legge om blir styrket.

Økologisk Norges innspill løfter fram det vi mener er viktig for å øke økologisk produksjon i Norge i forbindelse med årets forhandlinger. Innspillet er basert på tilbakemeldinger fra organisasjonens medlemmer, samt fra inspirasjonsbøndene i Landbrukets Økoløft.

Økologisk Norge mener det er riktig å prioritere økologisk produksjon av grønt, korn og melk særlig i årets jordbruksoppgjør. Videre foreslår vi å prioritere økning i tilskudd til karensareal.

Planteproduksjon

Økologisk frukt- og grøntproduksjon

Økologisk Norge er bekymret for utviklingen innen økologisk frukt- og grøntproduksjon i Norge. Når vi nå ser et marked i vekst, er det viktig å styrke den økologiske frukt- og grøntproduksjonen i Norge. Ifølge de nye kostrådene skal vi spise mye mer grønt, og gjerne økologisk. Av norsk grøntproduksjon er kun 1,7 % økologisk.

Økologisk Norge er svært fornøyd med at det ble innført pristilskudd i jordbruksforhandlingene 2025, men vi støtter grøntnæringen i at man bør øke pristilskuddet for økologisk frukt- og grøntproduksjon betraktelig for å sikre økonomien til grøntprodusentene og ikke minst redusere risikoen i et sårbart marked.

Økologisk Norge mener også det bør ses på hvordan vi kan sikre økt markedshageproduksjon. Dette vil være en viktig inngang til økologisk produksjon for flere, og ikke minst er det en viktig kunnskapsbygger om produksjonsmåten for forbrukeren. Vi støtter Bondens markeds forslag om å innføre et eget tilskudd for markedshageprodusenter, eller å utrede et slikt tilskudd til neste års forhandlinger.

Korn og kraftfôr

I fjor ble det satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skulle se spesifikt på korn og verdikjeden for korn og kraftfôr. Rapporten var tydelig på at verdikjeden for økologisk korn er en helt egen verdikjede med spesielle utfordringer. Løsninger foreslås også her, og det er tydelig at det trengs en kraftig satsing for å løfte norsk økologisk kornproduksjon.

Nylig kom rapport nr. 6/2026 fra Landbruksdirektoratet, «Vurdering av virkemidler for økologisk kornproduksjon i randsonene». Kommentar fra Økologisk Norge til rapporten:

Økologisk Norge mener rapporten bidrar med viktig kunnskap om norsk kornproduksjon, og mange av problemstillingene er like relevante for økologisk landbruk som for det konvensjonelle landbruket.

Rapporten har et eget kapittel 5 som omhandler økologisk korn og kraftfôr, og vi velger i denne omgang å kommentere dette.

I rapporten vises det til at en hovedbegrunnelse for den nasjonale satsingen på økologisk landbruk er overføringsverdien fra økologisk til konvensjonelt landbruk.

På side 44 i rapporten står det at «Regjeringen har lagt til grunn at det økologiske jordbruket skal ha en spydspissfunksjon, og virkemiddelapparatet må derfor legge til rette for økologisk produksjon i alle landsdeler. I et marked med små volum og spredt produksjon, er det uunngåelig at logistikken blir mer kostbar».

Rapporten trekker deretter fram muligheten for å innføre egne basissteder for produksjon av økologisk kraftfôr. Konkret foreslås Lena på Østre Toten og Rindsem i Verdal.

I rapporten drøftes eventuelle endringer i innfrakttilskudd for økologisk korn. Her anbefales en nærmere utredning. Økologisk Norge støtter forslaget om basisanlegg. Vi mener imidlertid at forslaget om basisanlegg og innfrakt må vurderes som et helhetlig forslag, og at endringer gjennomføres parallelt.

Økologisk Norge støtter forslaget om basisanlegg under forutsetning av at frakttilskuddet endres slik at økologiske kornprodusenter blir kompensert for lengre inntransport.

Importandelen i økologisk kraftfôr er betydelig høyere enn for konvensjonelt kraftfôr. Dette er et paradoks som må løses gjennom mange parallelle tiltak. I våre innspill til jordbruksforhandlingene har vi derfor foreslått en rekke tiltak for å stimulere til økt produksjon av økologisk korn og kraftfôr. I tillegg foreslår vi et eget arealtilskudd for protein- og oljevekster.

Økologisk Norge foreslår å:

• øke pristilskuddet for økologisk frukt og grønt til kr 4/kg
• øke arealtilskuddet til økologisk frukt og grønt med kr 1000 til kr 2955/daa
• øke arealtilskuddet til økologisk potet med kr 200 til kr 1085/daa
• øke arealtilskuddet til økologisk korn med kr 200 til kr 875/daa
• innføre et eget arealtilskudd for protein- og oljevekster med kr 200/daa for økologisk produksjon, i tillegg til arealtilskudd for økologisk korn
• øke arealtilskuddet til økologisk grovfôr med kr 40 til 90 kr/daa
• øke arealtilskuddet for 1. års karensareal med kr 100 til 405/daa
• øke arealtilskuddet til grønngjødsling med kr 200 til 815/daa
• innføre investeringsvirkemidler for tørke og lager av korn på gårdsnivå
• utjevne kostnadene for frakt av økologisk korn og kraftfôr
• øke prisnedskrivingen for økologisk korn
• vurdere å innføre et eget tilskudd til småskala grønnsaksproduksjon i tråd med Bondens markeds innspill, eller utrede tilskudd til småskala grønnsaksproduksjon til neste års jordbruksforhandlinger

Husdyr

Økologisk melk

Per nå er anvendelsesgraden for økologisk melk om lag 80 %. Ifølge TINE er det ikke mulig å oppnå 100 % anvendelsesgrad, da noe av den økologiske melka ikke er hensiktsmessig å hente inn av økonomiske årsaker. De siste årene har salget av økologisk melk økt betraktelig, og markedsaktører som tapper og selger økologisk melk melder om at de ikke får kjøpt like mye melk som de ønsker fra Norsk melkeråvare.

Norsk melkeråvare har sagt opp avtaler med produsenter i Nord-Norge, der det ble opprettet klynger for effektiv henting av økologisk melk for få år siden. Vi mener den akutte situasjonen med underdekning av økologisk melk best kan løses ved at den økologiske melka som faktisk blir produsert i Nord-Norge og på Vestlandet, blir hentet og kanalisert inn i markedet.

Sett i lys av økt etterspørsel etter økologisk melk i markedet er det på lengre sikt nødvendig å øke produksjonen. Midler over jordbruksavtalen må sikre produsenter merpris for økologisk melk, slik at risikoen reduseres for produsentene som foreløpig ikke har avtale om merpris fra TINE.

Utviklingen i økosalget i 2025 viser at det kanskje er nødvendig å se på økologisk melk som en egen verdikjede, og at denne har andre utfordringer enn verdikjeden for konvensjonell melk.

Økologisk Norge mener det bør stimuleres til økologisk melkeproduksjon over hele landet. Det vi nå ser, er en økt sentralisering av den økologiske melkeproduksjonen til det sentrale Østlandet og Trøndelag.

Økologisk Norge foreslår:

• at pristilskuddet for økologisk melk til produsenter som ikke har avtale med TINE økes fra kr 0,60 til kr 1,60
• å øke husdyrtilskuddet for økologiske melkekyr med kr 600 til 4950 kr/dyr
• å øke husdyrtilskuddet til økologisk ammeku med kr 350 til 3600/dyr
• å øke husdyrtilskuddet til økologisk annet storfe med kr 300 til 1030/dyr

Svin og kylling

Svin- og fjørfehold er de husdyrproduksjonene hvor det er størst forskjell i krav til dyrevelferdstiltak mellom konvensjonell og økologisk drift. Dette medfører derfor større kostnader både ved omlegging til økologisk drift og i selve driften.

Markedet for økologisk svin og kylling er svært lite og tilbys enten ved direktesalg, Bondens marked eller som EMV i dagligvare. Prisforskjellen mellom økologisk og konvensjonell vare er svært stor og antas å redusere markedsandelen. Økologisk egg er den kategorien med høyest andel i markedet, og er en kategori som fungerer godt både i dagligvare og ved direktesalg.

For å likebehandle økologiske husdyrproduksjoner foreslår NFL flere tiltak i årets oppgjør. Det problematiseres hvordan høy kraftfôrpris skyldes tollsatser for økologisk råvare til kraftfôret. Vi støtter at det bør ses på tiltak som reduserer risikoen ved å legge om til økologisk kraftfôrkrevende husdyrproduksjon. Et forslag er at det innføres økologisk husdyrtilskudd for økologiske slaktekyllinger og økologiske verpehøns. Dette for å korrigere for en dyrere produksjon med høyere markedsrisiko, samt stimulere til økt produksjon av økologiske egg og hvitt kjøtt.

Vi ber avtalepartene vurdere å innføre beitetilskudd til økologisk kylling og svin, da regelverket krever både grovfôrtilgang inne og tilgang på uteareal med beite.

Økologisk Norge foreslår at:

• husdyrtilskuddet til økologisk avlsgris økes med kr 717 per dyr til 1034 kr per dyr
• husdyrtilskuddet til økologisk slaktegris økes med kr 315 per dyr til 630 kr per dyr
• det vurderes å innføre økologisk husdyrtilskudd for økologiske slaktekyllinger på kr 10 per slaktet slaktekylling
• det vurderes å innføre økologisk husdyrtilskudd for økologiske verpehøns på kr 70 per høne i økologisk konsumeggproduksjon

Økologisk sau og geit

For å utnytte utmarksressursene er sau og geit av stor betydning. Kostnadene ved økologisk sau- og geitehold har økt mer enn i konvensjonell drift grunnet krav i regelverket. Det er derfor nødvendig å styrke økonomien i småfeholdet.

Økologisk Norge foreslår å:

• øke husdyrtilskuddet for sau og melkesau med kr 200 til 700/dyr
• øke husdyrtilskuddet for melkegeit med kr 300 til 653/dyr
• øke husdyrtilskuddet for ammegeit med kr 100 til 365/dyr
• øke satsen for økologiske lamme- og kjeslakt med kr 100 til 150 kr/dyr
• redusere vektkravet for kvalitetstilskudd på økologisk lammeslakt for lette raser, for eksempel GNS

Økologisk bifolk

Økologisk birøkt bidrar med viktig pollinering i økologiske produksjoner, og økologisk honning er en viktig del av mangfoldet i norsk mattilbud. Økobirøkt har høyere kostnader til sukker, sertifisering og økologisk voks.

Økologisk Norge foreslår:

• å innføre husdyrtilskudd for økologisk birøkt med kr 300/bifolk

Landbrukets Økoløft

Det var svært viktig at Landbrukets Økoløft ble løftet inn med en egen linje i LUF i jordbruksoppgjøret 2025. Dette er med på å sikre forutsigbarhet for et prosjekt som koordinerer alle aktørene innen økologisk landbruk og har en viktig rolle for at vi skal nå 10 %-målet.

Dette mener vi er svært riktig, da dette er en egen satsing som bør foregå fram til vi når Stortingets mål om 10 % økologisk areal innen 2032. Det særegne med Økoløft er at hele næringa har samlet seg om å øke økologisk produksjon i Norge og har samarbeidet gjennom Landbrukets Økoløft siden 2016. Sammen løftes gode løsninger gjennom inspirasjonsbønder, landbruksmøter og samarbeid, en arbeidsmodell alle samarbeidsorganisasjonene setter høyt. Økologisk Norge mener Landbrukets Økoløft er et godt verktøy for å løse utfordringene vi ser i norsk økologisk produksjon, og kan med sin organisering være med på å skape flere synergier i økologisk produksjon, foredling og omsetning.

Økologisk Norge foreslår at:

Arbeidet som gjøres i Landbrukets Økoløft med koordinering av alle aktørene innen økologisk landbruk er svært viktig. For å styrke innsatsen for økt produksjon og et velfungerende marked bør avsetningen til Landbrukets Økoløft over LUF økes til 4 mill. kr per år fram til 2032.

Regionale miljøprogram

Regionale miljøprogram er svært viktige også for økologisk produksjon. Vi vil løfte fram at det ikke bør være noen grunn til at produsenter som driver økologisk, ikke skal ha mulighet til å søke på alle miljøtiltak over ordningen.

FoU og rådgivingstjenester

Kunnskapsutvikling og gode rådgivingstjenester er sentralt for å støtte opp under spydspissrollen til økologisk landbruk. Det er viktig å ta vare på et stort genetisk mangfold av dyr og planter, og utvikle frø og plantemateriale som er godkjent innen økologisk produksjon.

Fra 2036 vil det i henhold til nytt økologiregelverk ikke lenger være tillatt å bruke ubeisede konvensjonelle frø innen økologisk produksjon. Videre vil endringer i EUs regelverk for GMO bli utfordrende for økologiske produsenter dersom regulering av såkalte NGT-planter (new genomic techniques) blir liberalisert. NGT-planter er GMO-er, og vil fortsatt være forbudt å bruke innen økologisk produksjon. Dette betyr at det må øremerkes midler til forskning og utvikling av frø og plantemateriale som er tilpasset økologisk produksjon, og til konvensjonelle produsenter som ikke ønsker å ta i bruk GMO.

Økologisk Norge vil også vektlegge viktigheten av forutsigbarhet og kontinuitet for forskningsmiljøet og rådgivingstjenestene, for å kunne yte gode tjenester. Et sterkt fagmiljø spiller en nøkkelrolle for å nå et mål om økt økologisk landbruk i Norge. Dette er også noe som midtveisevalueringen for den nasjonale strategien for økologisk landbruk pekte på som et viktig premiss for å styrke den økologiske produksjonen.

Økologisk Norge mener at NLR har en nøkkelrolle i å tilby bønder rådgiving i økologisk drift. Gratis Førsteråd må videreføres og utvides med støttede rådgivingsavtaler for produsenter som velger å satse på økologisk produksjon.

Satsing på såfrø og plantemateriale

Det er et stort behov for å utvikle såfrø og plantemateriale som er tilpasset lokale forhold. Klimaendringer stiller også nye krav til motstandsdyktighet mot tørke, nedbør og nye sykdommer. Dette gjelder både innen konvensjonelt og økologisk landbruk. Det er imidlertid noen særskilte utfordringer knyttet til framtidig økologisk planteproduksjon.

Fra 2036 vil det i henhold til nytt økologiregelverk ikke lenger være tillatt å bruke ubeisede konvensjonelle frø innen økologisk produksjon. Videre vil endringer i EUs regelverk for GMO bli utfordrende for økologiske produsenter dersom EU vedtar forslaget til regulering av NGT-planter (new genomic techniques) slik det nå foreligger. Forslaget innebærer at NGT-planter defineres som GMO, og at det fortsatt skal være forbudt å bruke GMO, inkludert NGT-planter, innen økologisk produksjon.

I Norge har Stortinget vedtatt et mål om 10 % økologisk areal innen 2032. I EU er målet 25 % av arealet innen 2030. Dette betyr at det i Norge og Europa vil være behov for forskning og utvikling av frø og plantemateriale som er tilpasset økologisk produksjon.

I Norge har det konvensjonelle landbruket per i dag ikke tatt i bruk GMO, slik at utvikling av GMO-frie alternativer vil være aktuelt både for konvensjonelle og økologiske produsenter.

Forslaget i EU berører også patent- og planteforedlerrettigheter. Utfallet av forhandlingene er fortsatt uklart, men Økologisk Norge mener det er viktig å sette av øremerkede midler til forskning og utvikling av GMO-frie og ubeisede såfrø. I Norge er både Graminor og mindre frøutviklere aktuelle aktører. Sett i lys av de ambisiøse målene for økologisk produksjon i EU vil det være naturlig med forskningssamarbeid og felles innkjøpsavtaler i det globale markedet.

Utviklingsmidler

Økologisk Norge er bekymret for at midler til økologisk utvikling stadig får mindre midler som er øremerket utredninger og prosjekter, og at det blir fjernet midler fra potten enten til andre ordninger eller prosjekter uten at det blir fulgt opp med friske midler. Denne potten har blitt redusert fra over 40 mill. til nå 13 mill. kr, hvor noen av disse millionene er satt av til Matvalget og Nofima, slik at potten med frie midler er forholdsvis liten. Vi erfarer også at det er utfordrende med valget som ble tatt i jordbruksforhandlingene for noen år siden om å dele opp potten fra utviklingsmidlene, med noe til klima- og miljøpotten og noe til NT-midler. Vi er redd dette fører til større bruk av ressurser både i Landbruksdirektoratet og hos dem som søker midler.

Dersom vi skal få til et løft for økologisk produksjon i hele verdikjeden, er det viktig at det blir satt av godt med midler til utviklingsprosjekter for hele verdikjeden. Det bør vurderes egne helkjedeavtaler innen de ulike varekategoriene.

Økologisk Norge foreslår at:

• midler som ble overført fra utviklingsmidlene for økologisk landbruk til klima- og miljøprogrammet og nasjonale tilretteleggingsmidler må øremerkes til økologiske prosjekter og utredninger
• forskningsmidler må øremerkes for prosjekter som skal løse utfordringer i økologisk landbruk
• utviklingsmidlene for økologisk landbruk må økes med 20 mill. kr
• midler må øremerkes for å utvikle lokalt tilpasset økologisk plante- og såmateriale
• vi vil løfte viktigheten av at når det skal være større satsinger i eller for landbruket, så må det også sikres at det involverer økologisk produksjon

 

Vil du støtte oss i arbeidet for mer økologisk mat og landbruk? Bli medlem!

Bli medlem