Ultraprosessert mat setter folkehelsen under press

Under Kristianiafrokosten på Høyskolen Kristiania 13. januar møttes forskere, myndigheter og dagligvarebransjen for å diskutere hva kunnskapen betyr i praksis, og hvem som har ansvaret for å handle. Frokosten besto av presentasjoner av noen av nøkkelfunnene fra Lancets artikkelserie og deretter en paneldebatt.

Lancet-serien som veikart for endring

Høyskolelektor Marit Kolby åpnet paneldebatten med en tydelig oppfordring om å løfte blikket. Hun beskrev Lancet-serien som mer enn enkeltstudier, men som et helhetlig styringsdokument for hvordan matsystemet bør endres.

Ifølge Kolby peker artikkelserien på behovet for tiltak på alle nivåer, både top-down gjennom politiske virkemidler og bottom-up gjennom endrede normer og praksiser. Hun understreket at mange forbrukere ønsker hjelp til å navigere i et stadig mer uoversiktlig matmiljø, og at dette gir myndighetene et tydelig mandat til å handle.

Et konkret sted å starte, ifølge Kolby, er offentlige måltider. Hun tok til orde for å redefinere hva som regnes som mat, og for å gjøre råvarebasert og minimalt prosessert kost til normen i barnehager, skoler og institusjoner. Samtidig mente hun at dette budskapet ikke kommer tydelig nok frem i dagens kostråd.

Kolby advarte også mot å kreve full dokumentasjon for hver enkelt matvare før man gir råd, og pekte på føre-var-prinsippet som nødvendig når kunnskapsgrunnlaget samlet peker i samme retning.

Myndighetenes ansvar kan ikke skyves over på forbrukerne

Statssekretær Usman Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet fulgte opp med et tydelig myndighetsperspektiv. Han slo fast at det vi spiser har stor betydning for helsa, og at dette blir stadig viktigere i et samfunn der befolkningen blir eldre og flere står utenfor arbeidsfør alder.

Mushtaq var kritisk til det han beskrev som et fiktivt ansvar som i dag legges på forbrukerne. Ifølge ham fungerer det ikke i praksis å forvente at enkeltmennesker skal ta sunne valg alene, særlig ikke i et samfunn med store sosioøkonomiske forskjeller.

Skal kostholdet endres varig, må det strukturelle grep til. Mushtaq trakk blant annet frem forbud mot markedsføring av usunn mat rettet mot barn og unge, et tiltak som ifølge ham har blitt sterkt motarbeidet av deler av næringslivet. Samtidig understreket han at forbud er det strengeste virkemiddelet myndighetene har, og at slike tiltak både må ha politisk flertall og bred aksept i befolkningen for å være virkningsfulle.

Han pekte også på at det offentlige i Norge har betydelig makt gjennom reguleringer, innkjøp og støtteordninger, og dermed også et stort handlingsrom til å sikre endringer i matmiljøet. Arbeid med å støtte kommuner i oppdatering av lokale matstrategier er allerede i gang.

Konkrete tiltak og kostråd i praksis

Seniorrådgiver Erik Arnesen fra Helsedirektoratet presenterte en rekke mulige virkemidler for å redusere forbruket av usunn og ultraprosessert mat.

Blant forslagene var en helsebegrunnet sukkeravgift, sunn skatteveksling som gjør sunnere mat billigere, forbud mot salg av brus og energidrikker i ungdomsskole og videregående skole, samt innføring av gratis skolemåltid eller i det minste gratis skolefrukt.

Arnesen understreket at Helsedirektoratet ikke har endret kostrådene sine etter Lancet-serien. Rådet om å begrense ultraprosessert mat står fast, og anbefalingen om å lage mat fra bunnen av gjelder fortsatt. Han presiserte også at vurderingen av mat bør handle om ernæringsmessig struktur, ikke bare om hvor maten er produsert.

Industrien følger rammene som settes

Direktør for egne merkevarer i Coop Norge, Dorte Gill Brudvik, tok opp dagligvarebransjens rolle i utviklingen.

Hun pekte på at eierskapsmodeller har betydning, og viste til at Coop som medlemseid selskap opererer annerledes enn private, multinasjonale aktører. Samtidig var hun tydelig på at selskaper i stor grad opererer innenfor de rammene myndighetene setter.

Brudvik viste også til forbruksmønstre og økonomiske insentiver. Ifølge henne bruker forbrukerne rundt en tredel av pengene sine på brus, øl, snacks og godteri, mens en langt mindre andel går til bearbeidede kjøttprodukter. Hun beskrev hvordan sunnere produkter ofte gir lavere marginer, og at dette i praksis fungerer som en intern omfordeling i sortimentet.

Når kostråd møter økologisk regelverk

Råd om å redusere inntaket av ultraprosessert mat kan også kobles til anbefalinger om å spise mer økologisk. Det økologiske regelverket tillater langt færre tilsetningsstoffer enn det som er tillatt i konvensjonelle produkter, og mange av stoffene som brukes for å gi ultraprosesserte matvarer lang holdbarhet, konsistens og smak er derfor ikke tillatt i økologisk mat. Samtidig er økologisk produksjon i større grad basert på råvarer og enklere prosessering.

For forbrukere som opplever dagens matmiljø som uoversiktlig, kan økologisk fungere som en praktisk rettesnor i retning av mer råvarebasert kost og mindre eksponering for ultraprosesserte produkter, uten at det alene utgjør et fullstendig kostholdsråd. Spørsmål om sprøytegift, produksjonsmetoder og helhetlig belastning på helse og miljø blir da også en del av matvalgene.

Enighet om retning, uenighet om virkemidler

Panelet var samstemte om at utviklingen mot mer ultraprosessert mat er bekymringsfull, og at ansvaret ikke kan skyves over på forbrukerne alene. Samtidig ble det tydelig at det er spenninger mellom frivillige avtaler og reguleringer, og mellom samarbeid med næringslivet og behovet for tydelig politisk styring.

Lancet-serien har gitt debatten et mer solid kunnskapsgrunnlag. Spørsmålet videre er hvordan denne kunnskapen omsettes til konkrete endringer i matpolitikken, i industrien og i hverdagen til folk flest.

Se hele frokosten i opptak her!

Se hele programmet her!