Roundups rykte som "trygt" står omsider for fall

Rett før jul ble en vitenskapelig artikkel som fremstiller det velkjente og mye brukte ugressmiddelet Roundup som trygt for mennesker, trukket tilbake. Årsaken er mistanke om interessekonflikter og alvorlige brudd på vitenskapelig integritet , forhold som først nå, 26 år senere, har kommet tydelig frem i lyset. 

Artikkelen, publisert i år 2000 av Williams, Kroes og Munro i det anerkjente tidsskriftet Regulatory Toxicology and Pharmacology, har vært hyppig sitert i akademia. Samtidig har agrokjemigiganten Bayer, som siden 2018 har eid merkenavnet Roundup, fortsatt salget uten å inkludere advarsel om mulig helseskade, til tross for omfattende rettstvister og milliardutbetalinger i forlik bak lukkede dører. 

Utstrakt sitering også etter avsløringene 

Glyfosat er det aktive virkestoffet i Roundup, og artikkelen er en av de mest siterte oversiktsartiklene om glyfosats toksikologi. Den har fortsatt å bli sitert også etter at Monsantos involvering ble problematisert. Det var nettopp spørsmål om artikkelens uavhengighet og validitet som førte til at forskerne Kaurov og Oreskes ved Harvard University nylig tok initiativ til en ny vurdering. Resultatet ble full tilbaketrekning av artikkelen, begrunnet med det redaktør Martin Van den Berg omtaler som «alvorlige etiske problemstillinger». 

Frø som tåler «støyten» av sprøyten 

Roundups effektivitet skyldes virkestoffet glyfosat, som hemmer plantevekst og dermed bekjemper ugress. Utviklingen av såkalte «Roundup Ready»-planter har ført til en kraftig økning i bruken globalt. Disse plantene er genetisk modifisert for å tåle glyfosat, i motsetning til ugresset som dør. Denne teknologien har gjort middelet til en kommersiell suksess i landbruk verden over. 

Brudd på vitenskapelig integritet 

Interne e-poster fra selskapet tidligere kjent som Monsanto (nå Bayer) viser at det forekom «skyggeforfatterskap» i arbeidet med oversiktsartikkelen. Skyggeforfatterskap innebærer at personer som ikke står oppført som forfattere, i realiteten har skrevet hele eller deler av teksten. Dette er et alvorlig brudd på grunnleggende prinsipper for vitenskapelig redelighet. 

I tillegg viser det seg at flere av studiene artikkelen bygger på, var upubliserte undersøkelser utført av produsenten selv. Opplysningene har kommet frem gjennom rettsdokumenter knyttet til søksmål mot Monsanto, der saksøkere har hevdet at eksponering for Roundup har ført til utvikling av kreftformen non-Hodgkin lymfom. Mange av disse sakene har endt i forlik med milliardutbetalinger til de rammede. Over 13.000 søksmål er levert inn i USA alene relatert til skader etter bruk av Roundup. 

Når økonomiske interesser påvirker forskning 

Historien viser at sterke økonomiske interesser kan påvirke forskningsformidling. Da tobakksindustrien, ledet av blant andre Philip Morris International og Brown & Williamson, begynte å miste kunder etter at sammenhengen mellom røyking og kreft ble kjent, bidro industriens lobbyvirksomhet til å forsinke helsetiltak i flere tiår. Forskning som ikke støttet industriens interesser ble holdt tilbake, og bruk av skyggeforfattere ble skjult. I mellomtiden fortsatte inntjeningen, mens millioner av mennesker utviklet alvorlig sykdom. 

Hvorvidt Roundup er helseskadelig, er fortsatt omdiskutert. International Agency for Research on Cancer (IARC), et kreftforskningsorgan under World Health Organization, har klassifisert glyfosat som «sannsynligvis kreftfremkallende». European Food Safety Authority (EFSA) har derimot konkludert med at kreftfare ved godkjent bruk ikke kan påvises. 

Selv om helserisikoen ved tobakk er langt bedre dokumentert enn risikoen knyttet til glyfosat, illustrerer historien hvordan vitenskap og økonomi kan komme i konflikt når store verdier står på spill. 

Et sprøytefritt alternativ? 

I Norge brukes glyfosat fortsatt i landbruket, blant annet i korndyrking og i bekjempelse av uønskede arter. Produktet Roundup selges også direkte til private forbrukere for bruk i hage og på eiendom. I 2023 godkjente EU-kommisjonen videre bruk og salg av glyfosat i ti nye år. 

Spørsmålet er derfor ikke bare hva forskningen sier i dag, men hvordan vi sikrer at fremtidig kunnskap er uavhengig, transparent og fri for skjulte interesser. 

I økologisk landbruk er det ikke tillatt å bruke kjemisk-syntetiske sprøytegifter. I økologisk produksjons tår også fære-var-prinsippet sterkt som ett av de fire aller viktigste prisnippene .

Ved å støtte opp under økologisk jordbruk, støtter du et Roundup fritt og GMO fritt alternativ. 

Synes du arbeidet vi gjør er viktig? 

Støtt oss så vi kan gjøre enda mer!