På vei mot 10 prosent økologisk

– Vedtak alene legger ikke om en eneste gård, lød et gjennomgående budskap fra scenen.

En ny politisk situasjon

Våren 2025 vedtok Stortinget med bredt flertall målet om 10 prosent økologisk areal innen 2032. Samtidig nærmer EU seg rundt 11 prosent, med et mål om 25 prosent innen 2030. Finland trekkes fram som et nordisk eksempel med betydelig høyere andel enn Norge.

Likevel har utviklingen i Norge gått feil vei de siste årene. Økologisk andel har falt fra nær seks prosent til litt over fire.

Ifølge beregninger som ble presentert på kongressen, må det legges om om lag 70 000 dekar i året for å nå målet. Det ble sagt fra scenen at det tilsvarer rundt 260–290 nye økobønder årlig. 

Hva hindrer bøndene?

I panelsamtalen «Hva må til for at flere bønder velger økologisk?» ble barrierene tydelig formulert.

Usikker økonomi, uforutsigbare rammevilkår og komplisert regelverk ble trukket fram som hovedutfordringer. Samtidig ble det pekt på mer kulturelle barrierer: myter om at økologisk bare handler om ugress, at det ikke kan fø verden, eller mistanke om juks dersom åkeren ser «for bra» ut.

– Omlegging krever motivasjon. Du må ha hodet i det økologiske, sa en av produsentene fra scenen.

Flere understreket betydningen av nettverk, mentorordninger og konkrete agronomiske råd. Manglende faglige fellesskap og lange avstander mellom økologiske gårder gjør terskelen høyere.

Korn, kraftfôr og melk: Flaskehalsene

På kornsiden ble det pekt på underskudd på norsk økologisk korn. Logistikk og lagringskapasitet er en flaskehals, særlig når produksjonen er spredt på mange små aktører. Forslag som støtte til små korntørker og bedre leveringssystemer ble løftet.

Innen kraftfôr mangler det norsk økologisk råvare. Et mål om minst 50 prosent norskandel ble diskutert.

For melk er bildet sammensatt. Det finnes produsenter som driver økologisk, men som ikke får levert melken som øko i praksis. Samtidig meldes det om mangel i markedet. Ifølge tall som ble presentert, utgjør økologisk melk rundt 2,8 prosent av totalen i Norge. Enkelte aktører rapporterer om betydelig ukentlig underskudd på økomelk, noe som hindrer videre markedsutvikling.

– Melk er ikke melk, var et gjentatt poeng. Økologisk må behandles som en egen driftsform i hele verdikjeden, også i økonomiske systemer.

Økologisk som beredskap

Forsker Anne-Kristin Løes fra NORSØK løftet økologisk landbruk inn i en større sammenheng: beredskap og bærekraft.

Hun pekte på at økologiske husdyrgårder er mindre avhengige av innkjøpt mineralgjødsel og i liten grad bruker kjemiske plantevernmidler, som ofte er importert. I en tid der matsikkerhet og selvforsyning står høyere på agendaen, ble dette framstilt som en styrke.

Avlingene er gjennomgående noe lavere, men med langt lavere bruk av innsatsfaktorer. På eng ble det vist til anslag om rundt ni prosent lavere avling kombinert med høyere biologisk mangfold.

– Strategien er gull verdt, men den må tas på alvor, var budskapet.

Mer enn et regelverk

Et eget innlegg tok for seg de fire prinsippene i økologisk landbruk. Poenget var at regelverket gir forutsigbarhet og tredjepartskontroll, men at prinsippene peker bredere.

Den største avstanden mellom ideal og hverdag ble knyttet til rettferdighet: bondevelferd, økonomisk press, ensomhet og behov for forutsigbarhet.

– Den gode agronomen og den gode økologen må gå hånd i hånd, het det fra scenen.

Eksempler fra Østerrike og Sverige viste betydningen av langsiktige mål, støtte til små enheter, klare handlingsplaner og offentlig innkjøp som drivkraft.

Offentlig sektor som motor

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen pekte på at etterspørselen finnes dersom varene faktisk er tilgjengelige. Han omtalte «skjult etterspørsel» som en utfordring.

Regjeringen har innført ekstra tilskudd til økologisk frukt og grønt, og ønsker at staten skal gå foran gjennom offentlige innkjøp. Det ble også vist til større handlingsrom i anskaffelsesregelverket og til at direktoratene arbeider med tiltak innen meieri, korn og grønt.

Nye regler rundt offentlige anskaffelser sier at kommuner og stat står fritt til å spesifisere behov og stille kvalitetskrav, og at dialog og oppdeling av kontrakter kan gjøre det lettere for mindre leverandører å delta.

Danmark: 40 år med politisk vilje

Fra Danmark deltok Rasmus Prehn digitalt, tidligere dansk minister for fødevarer, landbruk og fiskeri, nå leder i Økologisk Landsforening i Danmark. Han viste til en utvikling der både areal og omsetning har ligget rundt 12 prosent. Offentlig innkjøp, tydelig statlig sertifisering og bred politisk støtte over flere tiår ble trukket fram som nøkkelfaktorer.Det danske «spisemerket» for kantiner og restauranter, med bronse, sølv og gull etter økoandel, ble løftet som et konkret virkemiddel. Samtidig advares det mot stagnasjon. Danmark har ligget på et platå i flere år.

Kultur spiser strategi til frokost

En av de mer treffende formuleringene under kongressen var at kultur spiser strategi til frokost. Flere pekte på at økologisk fortsatt er underdog i norsk landbruk, og at latterliggjøring og polarisering hemmer utviklingen. Samtidig ble det etterlyst mer ærlig kommunikasjon: Ikke overdriv helseargumenter eller smak, men hold fast ved det som er dokumenterbart – jordhelse, systemeffekter, dyrevelferd og redusert bruk av sprøytegift. I paneldebatten hvor Jon Almaas deltok ble det tatt et oppgjør med hvordan økobønder blir møtt av både konvesjonelle bønder, faglag og bransjemedia. Her trengs en opprydning.

Se hele paneldebatten her:

Veien videre

Skal 10-prosentmålet nås, må myndigheter, bønder, verdikjede og marked trekke i samme retning. Intensjonsavtalen som flere aktører har signert, skal følges opp med årlige møter og konkrete delmål.

Budskapet fra Gardermoen var tydelig: Potensialet finnes. Kompetansen finnes. Etterspørselen kan finnes.

Men uten konkrete tiltak, løste flaskehalser og langsiktig politisk vilje, blir målet stående som nettopp det. Et mål, uten motor.