Høringsinnspill: Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

Handlingsplanen fastsetter mål og tiltak for å redusere avhengigheten av plantevernmidler, og for å redusere risikoen for negative virkninger av bruken av plantevernmidler på helse og miljø. Den skal gjelde for perioden 2026- 2030.

Vi i Økologisk Norge har sent inn våre innspill til handlingsplanen, og disse kan du lese i sin helhet under:

Innledning

Økologisk Norge takker for muligheten til å gi innspill til Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2026–2030. Vi deler målsettingen om å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av sprøytemidler og å redusere avhengigheten av kjemisk-syntetiske sprøytemidler i norsk landbruk.

Samtidig mener Økologisk Norge at handlingsplanen i for liten grad utnytter potensialet som ligger i økologisk landbruk som metode, kunnskapsbase og utviklingsarena for et mer robust jordbruk med lavere behov for sprøytemidler. Økologisk produksjon er i dag den eneste helhetlige driftsformen som systematisk er bygget opp for å forebygge plantehelse-problemer uten bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Denne erfaringen bør løftes tydeligere og være mer forpliktende i handlingsplanen.

Det er bred politisk og faglig enighet om retningen for utviklingen av norsk landbruk. Stortinget, regjeringen og hele landbruket står samlet bak målet om at 10 prosent av det norske jordbruksarealet skal drives økologisk innen 2032. Dette målet er forankret i: “Fra Økologisk jord til middagsbord” Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025–2032, og bygger på en felles forståelse av at økologisk produksjon har en viktig spydspissfunksjon i utviklingen av et mer bærekraftig og robust landbruk.

Denne spydspissfunksjonen er viktig for å utvikle og ta i bruk agronomiske metoder som forebygger plantehelse-problemer, styrker jordhelse og biologisk mangfold, og reduserer avhengigheten av sprøytemidler. Økologisk landbruk representerer derfor ikke bare en markeds- eller produksjonsform, men er et sentralt virkemiddel for å nå handlingsplanens overordnede mål.

Nedenfor følger Økologisk Norges innspill strukturert etter kapitlene i handlingsplanen.

Kapittel 1 Innledning og bakgrunn

Økologisk Norge støtter planens overordnede mål om å redusere avhengigheten av kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Vi savner imidlertid at økologisk landbruk tydeligere løftes frem  som et sentralt virkemiddel for å nå dette målet også i innledningen.

Når EUs Farm to Fork-strategi omtales, bør det også vises til EUs mål om økt økologisk produksjon, et mål på 25% av alt areal, og sammenhengen mellom økologisk areal og redusert bruk av sprøytemidler. En slik kobling vil styrke planens strategiske forankring.

Kapittel 2 Status

Statuskapittelet gir et grundig bilde av utviklingen i bruk og risiko knyttet til sprøytemidler. Samtidig presenteres i liten grad systematiske forskjeller mellom ulike driftsformer.

Økologisk Norge mener det er en svakhet at økologisk produksjon ikke inngår tydeligere i statusbeskrivelsen, særlig når det gjelder:

• bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler
• funn av sprøytemiddelrester i mat og miljø
• forebyggende agronomiske tiltak

Der det finnes tilgjengelig statistikk og kunnskap, bør økologisk og konvensjonell drift synliggjøres som separate kategorier. 

Kapittel 2.5 Tilskuddsordninger

Vi stiller oss undrende til følgende setning i utkastet: “Økologisk produksjon som hovedregel ikke benytter kjemisk-syntetisk sprøytemidler.” Dette er direkte feil. I økologisk produksjon er det ikke tillatt med kjemisk-syntetiske sprøytemidler. I tillegg er økologisk produksjon omtalt svært kort og uten kobling til planens hovedmål. Det er en svakhet.

Økologisk Norge mener at økologiske tilskudd i større grad bør ses som et målrettet virkemiddel for risikoreduksjon og forebygging av sprøytemiddelbruk, ikke kun som en markeds- eller produksjonsordning.

Kapittel 3 Mål

Økologisk Norge støtter planens hovedmål og delmål. Samtidig savner vi et eksplisitt mål knyttet til økt bruk av driftsformer og metoder som i praksis reduserer behovet for sprøytemidler.

Vi anbefaler at det vurderes et eget delmål som:

• anerkjenner økologisk landbruk som en viktig agronomisk metode for å redusere avhengigheten av kjemisk-syntetiske sprøytemidler
• knytter mål om redusert sprøytemiddelbruk til økt bruk av forebyggende agronomiske tiltak og økologisk omlegging 

Kapittel 5 Integrert plantevern

Dette kapittelet er sentralt i handlingsplanen, og Økologisk Norge støtter vektleggingen av integrert plantevern. Det er positivt at økologisk jordbruk omtales, blant annet gjennom spydspissfunksjonen.

Samtidig mener vi at:

• økologisk landbruk i for stor grad omtales som et supplement, snarere enn som en systematisk kunnskapskilde
• erfaringene fra økologisk produksjon i liten grad operasjonaliseres i konkrete tiltak

Økologisk landbruk bygger på nettopp de forebyggende prinsippene som integrert plantevern søker å styrke, som vekstskifte, jordhelse, robuste sorter, mekanisk ugrasregulering og biologisk mangfold. Disse erfaringene bør i større grad brukes aktivt i utviklingen av integrert plantevern i konvensjonelt landbruk.

Økologisk Norge anbefaler derfor:

• at økologisk godkjente gårdsbruk i større grad brukes som demonstrasjons og læringsarenaer
• at kunnskapsutveksling mellom økologisk og konvensjonelt landbruk konkretiseres gjennom egne tiltak
• at metoder utviklet i økologisk produksjon systematisk vurderes for overføringsverdi

Kapittel 6 Godkjenning av plantevernmidler

Økologisk Norge støtter økt satsing på biologiske og lavrisiko plantevernmidler. Samtidig vil vi understreke at reduksjon i sprøytemiddelbruk ikke primært kan løses gjennom substitusjon av midler, men gjennom systemendringer i agronomien.

Økologisk produksjon gir verdifull erfaring med drift uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler, også i kulturer med høyt plantehelsepress. Denne kunnskapen bør brukes mer aktivt som grunnlag for prioriteringer i godkjenningsarbeidet og i forsknings- og utviklingsprosjekter.

Kapittel 7 Opplæring

Økologisk Norge mener opplæringen knyttet til autorisasjon i sprøytemiddelbruk bør gi større plass til:

• forebyggende agronomiske tiltak
• erfaringer fra økologisk produksjon
• praktiske eksempler på drift med lav eller ingen bruk av sprøytemiddel

Dette vil styrke forståelsen av alternativer til kjemisk bekjempelse og bidra til reell reduksjon i bruk. Det er en svakhet at det i læringsinstitusjoner generelt er for lav kompetanse om god økologisk agronomi. Dette mener vi bør være obligatorisk kompetanse i landbruksutdanningen fra naturbruk til masterutdanning.

Kapittel 9 Informasjon og holdningsskapende tiltak

Økologisk Norge mener kapittel 9 bør styrkes med tydeligere ambisjoner for forbrukerrettet kommunikasjon. Reduksjon i avhengigheten av sprøytemidler forutsetter ikke bare endringer i praksis hos produsenter, men også en informert offentlighet og et kunnskapsbasert ordskifte om spørøytemidler.

I dag er kunnskapen i befolkningen om hva sprøytemidler er, hvordan de brukes, og hvilke dokumenterte helse- og miljøeffekter som er knyttet til dem, fragmentert og til dels preget av forenklinger og feilinformasjon. Økologisk Norge mener det er behov for mer samordnet, faktabasert og forskningsforankret kommunikasjon som bidrar til økt forståelse i samfunnet.

Slik kommunikasjon bør blant annet:

• bygge på oppdatert forskning om helse- og miljørisiko ved bruk av sprøytemidler
• forklare forskjellen mellom forebyggende agronomiske tiltak og kjemisk bekjempelse
• synliggjøre sammenhengen mellom driftsform, sprøytemiddelbruk og funn i mat og miljø
• bidra til en mer nyansert og kunnskapsbasert offentlig samtale om risiko, føre-var-prinsippet og alternativer

Økologisk Norge mener at forbrukerrettet informasjon ikke bør overlates til enkeltaktører eller markedsføring, men sees som en del av handlingsplanens samlede virkemiddelbruk. Økt kunnskap i befolkningen kan bidra til større forståelse for nødvendige systemendringer i landbruket og styrke legitimiteten til tiltak som skal redusere bruken av sprøytemidler.

Vi anbefaler derfor at handlingsplanen:

• tydeligere inkluderer forbrukerrettet, forskningsbasert kommunikasjon som et eget element i det holdningsskapende arbeidet
• legger til rette for samarbeid mellom forvaltning, forskningsmiljøer og organisasjoner om formidling av kunnskap om sprøytemidler og alternativer
• ser informasjon til forbrukere som et virkemiddel for langsiktig risikoreduksjon, ikke kun som generell opplysning

Avsluttende merknader

Økologisk Norge mener handlingsplanen er et viktig styringsverktøy for å redusere risiko knyttet til sprøytemidler. For å lykkes bedre med målsettingene, må økologisk landbruk løftes tydeligere som metode og kunnskapsbase, ikke kun omtales som et tilskuddsregime eller nisje.

Økt bruk av økologiske prinsipper og metoder vil bidra til et mer robust, klimatilpasset og miljøvennlig norsk landbruk med lavere avhengighet av kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Dette bør gjenspeiles tydeligere i handlingsplanens mål, tiltak og prioriteringer.