EU vedtok nye regler for genredigerte planter

Europaparlamentet har vedtatt et nytt regelverk for planter utviklet med nye genomteknikker (NGT). Vedtaket innebærer at mange genredigerte planter blir unntatt fra dagens GMO-regelverk, blant annet krav om risikovurdering, sporbarhet og merking. Samtidig er det slått fast at slike planter fortsatt skal være forbudt i økologisk produksjon.

– At økologisk produksjon fortsatt holdes fri for genredigerte planter er helt avgjørende for tilliten til økologiske produkter. Samtidig er vi bekymret for at svekket sporbarhet og færre krav til merking vil gjøre det vanskeligere å sikre GMO-frie verdikjeder også i framtiden, sier daglig leder Kari Marte Sjøvik i Økologisk Norge.

For Økologisk Norge er det positivt at økologisk landbruk fortsatt skal være GMO-fritt, men organisasjonen mener det er grunn til bekymring for hvordan de nye reglene kan påvirke bønder, forbrukere og matsystemet som helhet.

EUs nye spesiallov reiser grunnleggende spørsmål om åpenhet, tillit, trygghet og maktforhold.  Det å fjerne kravet om merking til forbruker fratar folk retten til å selv velge hva de spiser, og å garantere for GMO-frie verdikjeder. Økologisk Norge vil sammen med alle aktørene i verdikjeden for mat løfte vår skepsis til ordningen og arbeide for at det kan etableres en merking.

Det er viktig også å merke seg at myndighetene i Norge fortsatt har handlingsrom i EØS regelverket, for å oppdatere regelverket for sameksistens til også å omfatte NGT- planter og merking.

Store endringer i EUs GMO-regelverk

De nye reglene skiller mellom ulike typer genredigerte planter. Såkalte NGT1-planter, som har et begrenset antall genetiske endringer, blir fritatt fra flere av kravene som tradisjonelt har gjeldt for genmodifiserte organismer. De trenger ikke gjennom samme uavhengige risikovurdering, skal ikke spores gjennom verdikjeden og vil heller ikke merkes overfor forbrukerne.

Planter med mer omfattende genetiske endringer, de såkalte NGT2-plantene, vil fortsatt omfattes av GMO-regelverket, men også disse får en enklere godkjenningsprosess enn tidligere.

Vedtaket har skapt stor debatt i Europa. Tilhengere mener teknologien kan bidra til raskere planteforedling og mer robuste sorter, mens kritikere frykter redusert åpenhet, svakere demokratisk kontroll og økt maktkonsentrasjon i frømarkedet.

Økologisk sektor sikret viktige unntak

Den europeiske paraplyorganisasjonen for økologisk landbruk, IFOAM Organics Europe, omtaler vedtaket som et tilbakeskritt for biosikkerhet og transparens. Samtidig fremhever organisasjonen at den økologiske bevegelsen har oppnådd to viktige gjennomslag: Genredigerte planter skal fortsatt være forbudt i økologisk produksjon, og såvare som inneholder slike planter skal merkes slik at bønder kan unngå å bruke dem.

IFOAM advarer imidlertid om at regelverket ikke løser utfordringene knyttet til patenter på gener og genetiske egenskaper. Dersom stadig flere planter omfattes av patenter, kan det gi noen få globale selskaper større kontroll over frø, foredling og genetiske ressurser.

– Dette handler om langt mer enn en enkelt teknologi. For oss er det avgjørende at bønder fortsatt har tilgang til et mangfold av frø og sorter, og at matproduksjonen bygger på åpenhet, biologisk mangfold og uavhengighet fremfor økt kontroll fra store kommersielle aktører, sier Sjøvik.

Kan få betydning også i Norge

Den nye NGT-forordningen er EØS-relevant, noe som betyr at Norge må ta stilling til om og hvordan den skal innlemmes i norsk regelverk. Før det skjer, skal saken behandles gjennom en offentlig prosess med høring og behandling i Stortinget.

GMO-nettverket, der Økologisk Norge er medlem, mener norske myndigheter må sikre at Norge fortsatt kan gjøre selvstendige vurderinger av nye GMO-teknologier. Nettverket peker på at bortfall av sporbarhet og merking kan gjøre det vanskeligere både for bønder og forbrukere å ta informerte valg og opprettholde GMO-frie verdikjeder.

For Økologisk Norge er det avgjørende at den norske behandlingen ikke bare handler om teknologiske muligheter, men også om hvilke verdier norsk matproduksjon skal bygge på.

– Norge har fortsatt mulighet til å gå grundig gjennom konsekvensene før regelverket eventuelt tas inn i EØS-avtalen. Vi mener denne prosessen må sikre forbrukernes valgfrihet, bøndenes handlingsrom og et landbruk som ivaretar naturmangfold, åpenhet og langsiktig matsikkerhet. Det er helt sentrale verdier for økologisk landbruk, sier Sjøvik.