Er vi feilernærte og overvektige samtidig?

En stangselleriplante på 1950-tallet kan ha vært mer næringsrik enn den vi finner i butikken i dag. Selv om moderne plantesorter og bruk av kunstgjødsel produserer mer mat i volum enn noen gang før, tyder flere studier innholdet av næringsstoffer ofte er lavere. Forklaringen på dette finner vi kanskje under bakken.

Fortynningseffekten

Årsaken kan ligge i det forskere omtaler som «fortynningseffekten». Denne effekten oppstår når plantesorter avles frem for å gi høyest mulig avling, noe som har vært et viktig mål i landbruket siden etterkrigstiden (les: den grønne revolusjon). Resultatet kan være planter som vokser raskt og blir store, men med lavere konsentrasjon av næringsstoffer. Når plantene produserer mer stivelse og biomasse, kan mineralene i praksis bli «fortynnet». Langvarige feltforsøk som Broadbalk eksperimentet i England, verdens lengste pågående jordbruksforsøk,  viser at ulike gjødslingsregimer påvirker jordliv og næringsdynamikken i jorda. Hvordan dette påvirker næringsinnholdet i plantene er fortsatt et aktivt forskningsfelt, men vi finner ut mer og mer. Og vi ser at bruk av kunstgjødsel bidrar til denne fortynningseffekten.

«Den skjulte sulten» 

Kosthold som er rik på kalorier, men fattig på næring, gir utslag i det forskere omtaler som «den skjulte sulten», altså en mangel på næring, ikke mangel på energi. Kalorier, gjerne i form av karbohydrater, gir nok energi til å få oss gjennom dagen. Men får vi for lite proteiner, vitaminer og mineraler i kosten, går det ut over viktige biokjemiske prosesser, som et velfungerende immunforsvar, muskel- og skjelettvekst og evnen til å lære noe nytt, for å nevne noe. Resultatet er at millioner av mennesker mangler viktige mikronæringsstoffer,  samtidig som de kan være overvektige. Man kan altså være feilernært og overvektig samtidig på grunn av mangler ved maten man spiser.

Hele 30 % av verdens befolkning lider av feilernæring, altså ubalanse i inntak og/eller opptak av næringsstoffer, for eksempel mangel på mikronæringsstoffer som jod, jern, folat, vitamin A og sink. Feilernæring er ikke det samme som underernæring, som defineres som en tilstand der mangel på energi eller protein gir vekttap og redusert muskelmasse. Problemet er altså ikke i stort at det ikke er nok mat, men at den er skjevfordelt og at sammensetningen er ubalansert. I tillegg er mye av maten av lav ernæringsmessig kvalitet.  

God jordhelse er god folkehelse

Jordkvalitet, jordliv og næringstilgang påvirker plantenes evne til å ta opp mineraler, og kan derfor også påvirke næringsinnholdet i maten vi spiser. En studie fra 2016 utført av Rodale Instituttet i USA, sammenligner regenerative og økologiske dyrkingspraksiser med intensiv, konvensjonell korndyrking. Studien viser til at der det er et høyt innhold av mikrober og sopp i jorda, har plantene bedre forutsetninger for å ta opp næringen direkte via røttene, enn i jord av lav kvalitet. Kunstgjødsel bidrar til mer biomasse, men skader og begrenser mikrober og sopp i jorda.

Næring flyttes oppover i næringskjeden

Melk og kjøtt fra beitedyr som spiser gress fra beiter med høy jordkvalitet, har følgelig høyere innhold av omega-3 og av fytokjemikalier, viser studier utført av Vliet og Provenza (2021). Fytokjemikalier virker som kraftige antioksidanter, og er en av hovedgrunnene til at vi anbefales å spise mye frukt og grønt. 

Samtidig som debatten går høyt om kjøtt vs. plantekost og økologisk vs. konvensjonelt landbruk, skjer det noe mer grunnleggende: vi bygger ned matjord og forringer det begrensede jordarealet vi har igjen. Jakten på god helse starter kanskje ikke i kosttilskuddshylla eller via ulike diett-regimer, men i den levende jorda. Tenk på det neste gang du kjøper mat.