Veien videre er økologisk!

Og det er ikke bare politikerne som står bak dette – landbruket som helhet har også dette som mål. 

Økologisk må bli mer tilgjengelig i butikkene

Jeg er opptatt av økologisk mat og handler økologisk i så stor grad som mulig. Siden jeg bor på Østlandet, har jeg heldigvis et greit utvalg, men det krever endel av meg som forbruker. Jeg har også valgt å kjøpe mange økologiske varer direkte fra bonden. Men det passer ikke for alle, og vi vet at tilgjengelighet i butikk er avgjørende for at du og jeg som forbrukere skal kunne velge økologisk. Derfor har jeg lenge hevdet at det finnes en skjult etterspørsel etter økologisk i Norge. Jeg ønsker å kjøpe mer økologisk, men i butikken har jeg ofte ikke et reelt valg. Da ender jeg opp med å kjøpe den konvensjonelle varen, som dermed registreres i salgsstatistikken – og etterspørselen etter økologisk blir ikke synlig. 

Hvorfor velge økologisk?

Både blant mine egne venner og mine døtres venner har jeg i det siste lagt merke til at mange ikke kjøper økologisk på grunn av manglende tilgjengelighet, for stor prisforskjell – men kanskje aller mest på grunn av manglende kunnskap. Mange vet ikke hva det egentlig innebærer at en vare er økologisk produsert. Eller hvorfor skal jeg velge økologisk? Derfor mener jeg det er stort behov for mer kunnskap: Hva betyr økologisk for miljøet, for dyrevelferden og for oss som forbrukere? 

Økologisk dyrket mat produseres med metoder som tar hensyn til naturens balanse og kretsløp. I stedet for kunstgjødsel og syntetiske sprøytemidler bruker økologiske bønder naturlige hjelpemidler som kompost, husdyrgjødsel og vekstskifte for å styrke jorda og forebygge sykdommer. Det er også færre tilsetningsstoffer som er tillatt i økologisk matproduksjon  

Det stilles også strengere krav til dyrevelferd – dyrene skal ha god plass, tilgang til uteområder og økologisk fôr som er naturlig for arten. Økologisk jordbruk har som mål å bevare miljøet, styrke det biologiske mangfoldet og minimere forurensning. For at mat skal kunne selges som økologisk, må hele produksjonen følge strenge regler og være godkjent av en uavhengig kontrollinstans – som Debio i Norge. 

10 % økologisk produksjon innen 2032! 

Det er nå sju år siden vi sist hadde et tallfestet mål for økologisk produksjon og forbruk. Nå har vi det endelig igjen – et mål vi i Økologisk Norge har jobbet for helt siden det ble fjernet i 2018. Det er lov å juble – før vi bretter opp ermene for å sikre at målet faktisk nås. Og det tror jeg vi skal klare, for situasjonen er en annen nå enn sist. Vi står samlet om et felles mål, og vi har fått en strategi med dette som tydelig retning. Det gir kraft når vi samarbeider på tvers og trekker i samme retning. 

Men hva skal til for å snu trenden fra nedgang til oppgang? Bonden må være trygg på at det hun produserer faktisk blir etterspurt. Vi som ønsker mer økologisk mat produsert i Norge må bli tydeligere og mer krevende – og flinkere til å spørre butikken hvorfor de ikke har norske økologiske epler, gulrøtter eller ost. 

Økologisk produksjon har en verdi i seg selv 

Med det nye politiske vedtaket ligger også en anerkjennelse av at økologisk produksjon har en verdi i seg selv. Matproduksjonen i verden står ved et veiskille – det gjelder også i Norge. Vi må ta hensyn til både klima og miljø, og de fire internasjonale økologiske prinsippene danner grunnlaget for den økologiske produksjonen. 

Når vi sier at økologisk har en verdi i seg selv, handler det om at økologisk landbruk fungerer som en spydspiss – en drivkraft for hele landbruket i en mer bærekraftig retning. Den aktive økologiske bonden er med på å finne løsninger som også den konvensjonelle bonden kan ta i bruk – særlig når sprøytemidler og kunstgjødsel ikke lenger er bærekraftige alternativer. 

En matproduksjon som er mer basert på egne ressurser vil også være viktig for beredskapen vår. Klimaendringer og global uro er ikke lenger fjerne trusler – de er reelle. Derfor blir økologisk produksjon og den kunnskapen som følger med, viktig for å sikre matproduksjon som kan baseres mest mulig på gårdens egne ressurser. 

Teksten sto først på trykk i magasinet Ren Mat.