Her kan du se det muntlig innspillet fra Stortinget
Høringsinnspill Prop. 147 L (2024 -2025)
Økologisk Norge mener lovforslaget vil være et viktig bidrag til økt produksjon og forbruk av økologisk mat, blant annet ved at:
- begrepet bærekraft tas inn i anskaffelseslovens formål - klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser.
- sikkerhet og beredskap tas inn som et nytt samfunnshensyn i loven.
Økologisk Norge mener også at den foreslåtte økningen av innslagspunktet til kroner 300 000 vil legge bedre til rette for at økologiske produsenter kan levere lokalmat til offentlige institusjoner.
Krav til offentlig innkjøp av økologisk mat
Økologisk Norge viser til at Stortinget i april ba regjeringen legge til rette for «[e]it produksjonsmål der 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal vere økologisk innan 2032, kombinert med verkemiddel som stimulerer til auka omsetnad av og etterspurnad etter økologisk mat i marknaden.»
«Fra økologisk jord til middagsbord - Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025–2032» inneholder ti punkter for å nå strategiens mål. Punktet om å øke omsetningen av økologisk mat og drikke i offentlig sektor og storhusholdninger er særlig relevant i denne sammenheng.
I den nasjonale strategien skriver regjeringen: «[i]nformasjons- og veiledningstiltak er (derfor) viktige for å gjøre storhusholdninger i stand til å velge økologiske alternativer der dette er ønskelig” og at “[r]egjeringen oppmuntrer kommuner og fylkeskommuner til å inkludere økologisk mat i lokale og regionale matstrategier.» (side 44)
På oppdrag fra Landbruksdirektoratet foretok Oxford Research i 2023 en evaluering av Norges nasjonale strategi for økologisk landbruk. En av anbefalingene var å stimulere til økt økologisk produksjon ved å innføre krav om at offentlige storhusholdninger skal inkludere økologisk mat i sine innkjøp.[1]
Erfaringer fra Sverige og Danmark er at krav til kjøp av økologisk mat i det offentlige har vært avgjørende for å løfte volumet på økologisk produksjon og forbruk. Økt volum vil bidra til å redusere flaskehalsene for økologisk omsetning i Norge. Det vil bidra til lavere kostnader og bedre logistikk og distribusjon av økologiske varer over hele landet.
Økologisk Norge mener et nasjonalt krav i større grad vil kunne bidra til økt produksjon av økologisk mat enn informasjons- og veiledningstiltak. Vi forventer at det blir lagt føringer til at statlige institusjoner i første omgang får krav om minst 10% lokale, økologiske produkter i sine innkjøp. Vi viser i denne sammenheng til Stiftelsen Miljøfyrtårn og deres anbefalinger for tallfestede mål for innkjøp av økologisk mat.
Økologisk Norge oppfordrer Stortinget til å be regjeringen innføre et nasjonalt, tallfestet krav om at statlige institusjoner skal inkludere økologisk mat i sine innkjøp.
Tydeligere kobling mellom lokalmat og økologisk mat
Økologisk Norge viser til proposisjonens omtale av regjeringens mål om at det innen 2035 skal omsettes lokalmat og -drikke for 25 milliarder kroner og at «[o]ffentlige anskaffelser kan være et viktig virkemiddel for å sikre og øke etterspørsel etter lokalproduserte jordbruksvarer.»[2] I proposisjonen pekes det også på at lokal matproduksjon kan være viktig for beredskapen, samt at Totalberedskapskommisjonen i NOU 2023:17 «har vektlagt lokale leverandørers rolle som beredskapsressurs.» (Prop 147 L, side 29 og 39)
Etter årtusenskiftet har det vært en sterk vekst i produksjon og forbruk av lokalprodusert mat og drikke. Økologiske produsenter har vært en helt sentral del av denne suksessen, noe som understrekes i den nasjonale strategien for økologisk jordbruk der det står at «[r]egjeringen vil jobbe for en tydeligere kobling mellom tiltak og prosesser for lokalmat og økologisk mat.» (side 46)
Økologisk Norge støtter målet om at lokalmat og økologisk mat sees i en helhetlig sammenheng. Det er derfor viktig at det offentlige innkjøpet av lokalproduserte og økologisk sertifiserte produkter økes gjennom forpliktende krav og mål. En økning av innslagspunktet til kroner 300 000 vil i tillegg være av stor betydning for lokale produsenters mulighet til å levere til offentlige institusjoner uten en omfattende anbudsprosess.
Matsikkerhet viktig del av nasjonal beredskap
En viktig begrunnelse for satsingen på økologisk matproduksjon er spydspissfunksjonen i arbeidet for en mer bærekraftig matproduksjon. Økologisk landbruk skal i hovedsak baseres på lokale, fornybare ressurser, i et sirkulært system. Dette betyr at økologiske produsenter må utvikle gode praktiske alternativer, for eksempel til bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. Dette er kunnskap som hele tiden må utvikles, og som har vist seg å ha stor overføringsverdi til det konvensjonelle landbruket i Norge. I en urolig verden med konflikter og store klima- og miljøproblemer vil matsikkerhet måtte bli en viktig del av vår nasjonale beredskap, og spydspissfunksjonen til økologisk landbruk kan bli stadig viktigere i arbeidet for et mindre sårbart matsystem.
Med vennlig hilsen,
Kari Marte Sjøvik
Daglig leder i Økologisk Norge
Hva er Prop. 147 L (2024–2025)?
Prop. 147 L (2024–2025) er et lovforslag fra Nærings- og fiskeridepartementet om endringer i anskaffelsesloven, loven som styrer hvordan stat og kommune kjøper varer og tjenester.
Forslaget skal gjøre offentlige innkjøp mer bærekraftige, tydeliggjøre samfunnshensyn som klima, miljø, sosial bærekraft og beredskap, og forenkle regelverket for mindre innkjøp.
Blant annet foreslås det at:
-
bærekraft tas inn i lovens formål
-
klima- og miljøhensyn skal vektes med minst 30 prosent
-
sikkerhet og beredskap blir et nytt samfunnshensyn
-
terskelverdien for lovpålagte regler økes fra 100 000 kr til 300 000 kr, slik at små, lokale leverandører får enklere tilgang til offentlige markeder.
Økologisk Norges syn
Økologisk Norge støtter lovforslaget og mener det kan bidra til økt produksjon og forbruk av økologisk mat.
Vi oppfordrer Stortinget til å gå lenger, og innføre et nasjonalt krav om at statlige institusjoner skal bruke minst 10 % lokale og økologiske produkter i sine innkjøp.
Dette vil bidra til grønnere offentlige kjøkken, styrke lokal verdiskaping og gjøre Norge mindre sårbart i møte med klima- og beredskapsutfordringer.
