Våre innspill til statsbudsjettet

Her kan du se det muntlig innspillet fra Stortinget

Innspill til statsbudsjett 2026 - kapitler fordelt til næringskomiteen

Økologisk Norge vil med dette komme med innspill til regjeringens forslag på statsbudsjettet på poster som er viktig for norsk matproduksjon.

Målene i jordbrukspolitikken er matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet og økt verdiskaping i hele verdikjeden.

Slik som regjeringen, mener Økologisk Norge det er viktigere enn noen gang å satse på et bærekraftig og aktivt norsk landbruk som kan levere mat til egen befolkning. Økologisk jordbruk sitter på flere nøkler for å oppnå dette.

 Økologisk Norge vil komme med følgende innspill på forslaget på statsbudsjettet:

1) Organisasjonsstøtten til medlemsorganisasjoner (Post 70) må økes, ikke kuttes.

Denne potten bør økes, ikke kuttes, og flerårige intensjonsavtaler bør innføres. Før foreslåtte kutt for 2026 har rammen til disse organisasjonene stått uendret i begge de to forrige stortingsperiodene, noe som har gitt en betydelig reell nedgang i støtten til organisasjonene. Tilsvarende post under Klima- og miljødepartementet har både økt og fått en priskompensasjon i årets statsbudsjett samt i tidligere perioder.

Økologisk Norge er en nasjonal organisasjon med lokal aktivitet i alle landets fylker. Gjennom organisasjonsstøtten fra Landbruks- og Matdepartementet bidrar Økologisk Norge til møteplasser og nettverk for økologiske bønder og forbrukere. Vi løfter temaer innen landbruk og mat gjennom våre kanaler, møter og arrangementer. Organisasjonen jobber også med flaskehalser for økologisk produksjon og mat, både i prosjekter og i annet arbeid i organisasjonen. Økologisk Norge bidrar også inn i offentlige fora og andre nettverk, som er sentralt i arbeidet for å nå målet i regjeringsplattformen om mer økologisk produksjon og forbruk.

Vi mener at vårt arbeid og vår kunnskap om økologisk produksjon og forbruk er avgjørende for at regjeringen skal nå målet om 10% økologisk produksjon innen 2032.

 Kutt i organisasjonsstøtten når vi nå har et ambisiøst mål er svært overraskende. Med en slik satsing og mål for mer økologisk produksjon hadde vi en forventning om kraftig økning og ikke kutt.

2) Krav om offentlig innkjøp av norsk økologiske varer i offentlig innkjøp

Vi vil vise til at Stortinget i vedtaket om en tallfestet økologisk produksjon på 10% også ba regjeringen se hvordan vi kan øke omsetningen. Krav om andel økologisk innkjøp i offentlige innkjøp vet vi har fungert i Danmark og Sverige. Dette vil være med å redusere de flaskehalsene vi har for økologisk omsetning i Norge og vil gjøre det enklere å få til bedre logistikk og distribusjon av økologiske varer over hele landet.  Vi forventer derfor at det blir lagt føringer til at statlige institusjoner i første omgang får krav om minst 10% norsk økologiske produkter i sine innkjøp.

3) Redusert merverdiavgift på økologisk frukt og grønt

Økologiske varer i butikk er uforholdsmessig mye dyrere enn konvensjonelle varer. Grunnene til dette er ulike og sammensatte, men vi vet at dette er en av hovedgrunnen til at omsetningen av økologiske varer og da særlig frukt og grønt er lavere enn det kunne vært. Å kutte i matmomsen kan være med å redusere prisen ut til forbruker, men det vil kreves at det inngås en intensjonsavtale i hele verdikjeden slik at ikke priskuttet forsvinner på veien.   

4) Det bør bevilges penger til etablering av skolehager

Økologisk Norge mener også at det bør bevilges nye midler til nasjonalt arbeid med skolehager med begrunnelse i regjeringens satsing på matsikkerhet og -beredskap og ikke minst i tråd med en mer aktiv skolehverdag. Kunnskap om hvor maten kommer fra og hvilket arbeid som ligger bak er sentralt for at fremtidens forbruker skal ta gode, bærekraftige matvalg. Det kan også bidra til å styrke den norske matproduksjonens posisjon hos disse. Gjennom Økologisk Norges skolehageprosjekt "Dyrk framtida" har det blitt dannet et solid grunnlag for videreutvikling av skolehager i hele landet. Med statlige bevilgninger og investeringsstøtte til de skolene og kommunene som ønsker å etablere skolehager, kan nettverket og fagressursene som Økologisk Norge har bygget opp bidra til at kunnskap om matens verdi og opprinnelse får en naturlig plass på flere av landets skoler.

5) Økt støtte til NORSØK

Skal økologisk landbruk fortsatt være en pådriver for et mer bærekraftig landbruk er det behov for mer FOU innen økologisk landbruksproduksjon. Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) er en viktig aktør for å forskning og utvikling innen økologisk produksjon. Det er stadig behov for å utvikle og utbedre de økologiske metodene for å løse flere av utfordringene som både det økologiske og det konvensjonelle landbruket står overfor nå og i framtida. Det er derfor overraskende når vi når har en satsing på økologisk produksjon at den eneste forskningsinstitusjonen innen økologisk produksjon i Norge får et økonomisk kutt. 

6) Avgift på mineralgjødsel

Parisavtalen forplikter Norge. Gjennom faglaga i jordbruket ble det inngått en intensjonsavtale for å øke opptak av karbon og redusere klimagassutslipp. Vi forstår at det haster. Økologisk Norge forstår forslaget om å innføre avgift på mineralgjødsel som et signal om at det er behov for å stimulere til at det blir en mer målrettet og kun nødvendig bruk av mineralgjødsel framover. Skal vi få til lavere bruk av mineralgjødsel er det behov for mer innovasjon og utvikling for å komme frem til de gode metodene for å redusere bruk av mineralgjødsel. Økologisk Norge vil vise til at det økologiske landbruket som ikke kan benytte seg av mineralgjødsel kan ha metoder som har en viktig overføringsverdi for det konvensjonelle i en slik omstilling, men også her er det behov for utvikling og innovasjon.  Klimatiltak for bonden er først og fremst en økonomisk belastning. De negative signalene fra deler av næringa mener vi først og fremst skyldes dårlig lønnsomhet i landbruket og forventer at en avgift ikke vil redusere lønnsomheten til bonden.  En avgift må gå til å finne nye løsninger for å sikre en mer sirkulær næringstilførsel til matproduksjonen, og til andre miljøtiltak i landbruket.

Med vennlig hilsen,

Kari Marte Sjøvik

Daglig leder i Økologisk Norge