Vår mat, vår fremtid

Det er ikke bare artsmangfoldet som må beskyttes – også det genetiske mangfoldet i jordbruket, og kunnskapen om hvordan det brukes, står i fare for å gå tapt.

Alt starter med et frø

Det finnes omtrent 391 000 kjente plantearter i verden. Mange av dem kan spises, men bare rundt 6 000 brukes i dag til å lage mat for mennesker. Enda mer oppsiktsvekkende er det at vi får mesteparten av kaloriene våre fra bare ni planter: hvete, ris, mais, potet, søtpotet, kassava, bygg, soya og sukker. Når vi er avhengige av så få matplanter med lite genetisk variasjon, blir vi veldig sårbare.

Rapporten advarer: Vi mister frø, planter og kunnskap

FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, har laget rapporten (2025), som gir en grundig vurdering av tilstanden for verdens plantegenetiske ressurser. Disse ressursene – frø og planter – er grunnlaget for all matproduksjon og dermed for matsikkerheten vår.

Bevaring skjer globalt – men starter lokalt

Ifølge rapporten må vi bevare plantegenetiske ressurser både der de vokser naturlig (in situ), og i frøbanker og plantesamlinger (ex situ). Et kjent eksempel på ex situ-bevaring er frøhvelvet på Svalbard, men det viktigste bevaringsarbeidet skjer ofte ute hos bøndene. Rundt om i verden tar bønder og ildsjeler vare på gamle kornsorter, lokale grønnsaker og verdifulle husdyrraser. Dette er viktig fordi plantene og dyrene kan fortsette å utvikle seg og tilpasse seg omgivelsene sine. Frø som ligger lagret i frøhvelv eller klonarkiver, er riktignok sikret for framtiden, men utvikler seg ikke videre.

De ville slektningene

Det er også viktig å ta vare på naturen der de ville slektningene til dagens matplanter vokser – de såkalte «Crop Wild Relatives» (CWR). Disse har egenskaper vi ennå ikke har tatt i bruk, men som kan bli avgjørende når vi møter nye utfordringer som klimaendringer og plantesykdommer. Et eksempel er villeplet, Malus sylvestris, som Norsk genressurssenter (NIBIO) aktivt bevarer. Det brukes i foredlingen av moderne eplesorter for å sikre variasjon og motstand mot kulde og sykdom.

Tradisjonell kunnskap er også truet

Like viktig som å bevare frø og planter, er det å ta vare på kunnskapen knyttet til dem – og å sørge for at denne kunnskapen føres videre. I mange generasjoner har bønder og lokalsamfunn samlet erfaring med hvilke planter som tåler tørke, frost eller sykdom, hvilke som vokser godt sammen, og hvordan frø fra gode avlinger kan lagres, deles og sås på nytt.

Denne kunnskapen finnes ofte bare muntlig, og mye er ikke skrevet ned. Nå er den i ferd med å forsvinne, blant annet fordi færre driver jordbruk, og på grunn av kommersialisering og juridiske hindringer. Når kunnskapen forsvinner, svekkes også mulighetene for lokal matsikkerhet og for å møte framtidige utfordringer.

Matmangfold som kunnskapsformidling

Økologisk Norge har lenge jobbet for å fremme spiselig biologisk mangfold. Denne våren gir vi ut kokeboka Spis det, ikke mist det – en bok som kombinerer matglede med kunnskap om kulturarv og frø.

Gjennom oppskrifter, historier og fakta om gamle kornsorter, verdifulle husdyr og lokale planter, vil vi inspirere nye generasjoner til å ta vare på mangfoldet i maten vår. Det handler ikke bare om mat – men også om smak, historie og kultur. Forhåndsbestill boka på info@okologisknorge.no.

Vil du være med på å bevare mangfoldet av frø, mat og kunnskap?
Bli medlem i Økologisk Norge!

Støtt oss