Hopp til innhold

Sansehager

Ti grunner til at sansehager forbedrer folkehelsa

Sansehager er et lavterskeltiltak som styrker både kropp og sinn – med dokumenterte helsegevinster som gagner hele samfunnet.

Forskning viser at kontakt med natur og grønne omgivelser reduserer stress, fremmer rehabilitering og øker livskvaliteten - bedrer folkehelsa, med andre ord. Derfor har Økologisk Norge etablert sansehager for bedre folkehelse ved fire sykehjem på Østlandet gjennom et pilotprosjekt støttet av Sparebankstiftelsen DNB . I de nye, grønne oasene vi har skapt har vi dyrket spiselige vekster, organisert magiske generasjonsmøter mellom barn og eldre, og tatt egenproduserte økologiske råvarer med inn på kjøkkenet og latt de bli en del av menyen på sykehjemmene. I sansehagen kan beboere, ansatte og pårørende bruke naturen til terapi og livsutfoldelse, som læringsarena og som verktøy for mestring, aktivitet og sosialt samvær.

Fortsatt ikke overbevist? Her har du ti gode grunner til at sansehager en en investering i folkehelsa:

1. Sansehagen oppmuntrer til fysisk aktivitet

En godt tilrettelagt sansehage gir en trygg ramme for bevegelse og aktivitet, uavhengig av funksjonsnivå. Alt fra lett trim til hagearbeid kan bidra til bedre helse, mestringsfølelse og økt livskvalitet – særlig for beboere som ellers lett blir passive. Aktiviteter som luking, vanning eller epleplukking trener motorikken og gir muligheter for mosjon på forskjellige nivåer. Forskning viser også at utendørstrening gir større velvære enn innendørs trening (Coon et al., 2011; Barton & Pretty, 2010; Loureiro & Veloso, 2014).

Store og små sansehagebrukere bøyer seg over en bøtte med regnvann.

2. Sansehager styrker den mentale helsa

En tur ut i hagen kan dempe uro og angst: å flytte oppmerksomheten fra en kaotisk verden til jord og planter, eller bare sitte i sola, kan gjøre underverker. Sansehagen kan også fungere som en sosial møteplass som forebygger ensomhet og depresjon. Ifølge Pretty et al. (2007) hadde deltakelse i hagebruk både umiddelbar og langvarig positiv effekt på selvopplevd psykisk helse.

En stund i sola kan gjøre underverker.

3. Sansehager reduserer behovet for smertelindring

Allerede i 1984 viste Roger Ulrich med A view Through a Window-studien at pasienter med utsikt til natur kom seg raskere etter kirurgi enn de uten. Naturkontakt kan altså påvirke helseutfall positivt.

Hva er en sansehage?
En sansehage er spesielt utformet for at mennesker i alle aldre, særlig de med kognitive eller fysiske utfordringer, skal kunne bruke sansene sine aktivt i frie, men trygge og behagelige omgivelser. I hagen kan man hvile, drive aktiviteter, sosialisere, spasere eller bare være. For eldre med demens kan sanseopplevelser som duften av syriner i blomst eller følelsen av fuktig, kjølig jord mellom fingrene vekke minner fra barndommens hage. Den søte og solvarme smaken av markjordbær kan føre tankene til en sommerdag for 70 år siden, mens den klukkende lyden av rennende vann kan minne om en bekk i skogen. Opplevelser som gir glede, ro og livskraft, med bedre helse som ringvirkning.

Sansehager blir ofte anlagt og bruk av helse- og omsorgsinstitusjoner til terapeutiske formål for å fremme rehabilitering, tilfriskning, redusere stress, men finnes også som en del av offentlige parker.

Sansehager er særlig verdifulle for:

  • barn og eldre
  • personer med demens eller andre kognitive utfordringer
  • personer i lukkede institusjoner, som fengsel eller psykiatriske avdelinger
  • nærmiljøet
Naturfilosof og forfatter Henry David Thoreau blir ofte sitert på at «natur er kun et annet navn for helse».

4. Sansehager støtter nervesystem, hormoner og immunforsvar, og bedrer søvn og døgnrytme

Å kjenne vind, sol og regn på kroppen kan roe nervesystemet og støtte hormonbalansen. Eksponering for dagslys stimulerer produksjonen av betaendorfiner og regulerer døgnrytmen (Holick, 2016). UVB-stråling fremmer dessuten produksjon av D-vitamin, som styrker immunforsvaret. Hudkontakt med jord ser dessuten ut til å kunne påvirke sentralnervesystemet: Bakterien Mycobacterium vaccae ser ut til å øke serotoninnivået i hjernen – som en slags naturlig antidepressiva (Matthews & Jenks, 2013).

Kontakt med jord kan virke helsefremmende.

5. Sansehager virker stressregulerende og fremmer tilstedeværelse

Mental tretthet og oppmerksomheten restitueres særlig godt i naturen, ifølge Attention Restoration Theory (Kaplan & Kaplan, 1989). Et «oppmerksomhetsskifte» mellom ubevisst og bevisst fokus hjelper konsentrasjonen og gir en følelse av ro: 20–30 minutter i naturen senker stresshormoner mest effektivt (Hunter, Gillespie & Chen, 2019).

6. Sansehager stimulerer hukommelsen

Sanseopplevelser i hagen kan vekke minner og støtte reminisens, særlig hos personer med demens (Berentsen, Grefsrød & Eek, 2007). Kjente dufter, planter og aktiviteter – som å hyppe poteter – kan utløse minner og samtaler.

7. Sansehager trener sanseapparatet

Sansehagen stimulerer alle sansene: Farger og blomster stimulerer synet, fuglesang, vind og rennende vann stimulerer hørselen, urter, blomster og andre spiselige vekster stimulerer lukt- og smakssansen, og forskjellige overflater stimulerer den taktile sansen, mens bevegelse på ujevnt underlag trener balansen.

Et visuelt blikkfang i sansehagen Foto: Eva Birgitta Hollander.

8. Sansehager fremmer ernæring og måltidsglede

Måltider i hagen, eller med råvarer høstet derfra, øker appetitten og styrker kostholdet. Kortreist mat rik på vitaminer og mineraler fremmer god ernæring og måltidsglede. En sansehage gir en unik mulighet til å bringe lokal, økologisk og sesongbasert mat tilbake til bordet – rett fra hagen til tallerkenen.

9. Sansehager skaper fellesskap og forebygger ensomhet

Sansehager er møteplasser på tvers av generasjoner. For noen kan mangelen på felleskap være en av årsakene til ensomhet. For pårørende blir sansehagen et sted å være sammen med sine kjære – ikke bare i besøksrommet, men i aktivitet og nærhet. Hagen blir et fellesskap der unge og eldre deler måltider, historier og kunnskap.

Fellesskap og måltidsglede i sansehagen.

10. Sansehager er steder for mestring og læring

Sansehager som legger til rette for aktiv deltakelse, sosialisering og generasjonsmøter, slik som pilothagene anlagt i Sansehager for bedre folkehelse, blir arenaer for mestring og læring. Sykehjemsbeboere som ellers har en passiv hverdag får frisket opp og delt av gamle kunnskaper og ferdigheter om natur, hagestell og mat, mens barn på besøk kan lære om natur, dyrking, høsting og tilbereding av mat for første gang – samtidig som de knytter bånd mellom generasjonene.

Referanser

Barton, J., & Pretty, J. (2010). What is the best dose of nature and green exercise for improving mental health? Environmental Science & Technology, 44(10), 3947–3955. https://doi.org/10.1021/es903183r.

Berentsen, D. V., Grefsrød, E., & Eek, A. (2007). Sansehager for personer med demens: Utforming og bruk. Forlaget Aldring og Helse.

Coon, J. T., Boddy, K., Stein, K., Whear, R., Barton, J., & Depledge, M. H. (2011). Does participating in physical activity in outdoor natural environments have a greater effect on physical and mental wellbeing than physical activity indoors? Environmental Science & Technology, 45(5), 1761–1772. https://doi.org/10.1021/es102947t.

Holick, M. F. (2016). Biological effects of sunlight, ultraviolet radiation, visible light, infrared radiation and vitamin D for health. Anticancer Research, 36(3), 1345–1356.

Hunter, M. C. R., Gillespie, B. W., & Chen, S. Y.-P. (2019). Urban nature experiences reduce stress in the context of daily life based on salivary biomarkers. Frontiers in Psychology, 10, 722. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2019.00722

Kaplan, R., & Kaplan, S. (1989). The experience of nature: A psychological perspective. Cambridge University Press.

Loureiro, A., & Veloso, S. (2014). Outdoor exercise, well-being and connectedness to nature. Psico, 45, 299–304.

Matthews, D. M., & Jenks, S. M. (2013). Mycobacterium vaccae and the neuroendocrine system: Potential therapeutic uses. Advances in Experimental Medicine and Biology, 972, 155–167.

Pretty, J., Peacock, J., Sellens, M., & Griffin, M. (2007). The mental and physical health outcomes of green exercise. International Journal of Environmental Health Research, 15(5), 319–337.

Ulrich, R. S. (1984). View through a window may influence recovery from surgery. Science, 224(4647), 420–421. https://doi.org/10.1126/science.6143402.

Interessert i sansehageprosjektet?

Ta kontakt her:
Tilbake til toppen