En foreløpig rapport fra SPRINT-prosjektet, et EU-finansiert forskningsprogram, har avdekket alarmerende funn: Eksponering for vanlige plantevernmidler som glyfosat og cypermetrin kan føre til en reduksjon av gunstige bakterier i menneskets tarmflora, samtidig som bakterier forbundet med kronisk betennelse øker i omfang. Tarmfloraen – eller mikrobiomet – er avgjørende for immunforsvaret vårt, stoffskiftet, mental helse og utviklingen av hjernen. Et rikt og mangfoldig mikrobiom beskytter mot betennelser, regulerer hormoner og hjelper oss å bryte ned mat. Når denne balansen forstyrres, øker risikoen for kroniske sykdommer.
Selv små endringer i mikrobiomets sammensetning kan på sikt påvirke menneskers helse, spesielt når man ser på kroniske sykdommer som utvikles over tid.
Hvordan påvirker dette tarmhelsen?
Ifølge SPRINT-studien og forskningsmiljøet ved Wageningen University & Research (WUR) kan plantevernmidler påvirke tarmhelsen på flere måter:
- Reduksjon i mangfoldet av gunstige bakterier: Flere plantevernmidler reduserer antallet bakterier som er viktige for en stabil og robust tarmflora.
- Økning av betennelsesfremmende bakterier: Samtidig ser forskerne at noen plantevernmidler fremmer vekst av bakterier som er knyttet til lavgradig kronisk betennelse, som igjen kan føre til sykdomsutvikling.
- Endringer i tarmbarrieren: Eksponering for visse plantevernmidler kan svekke tarmens barrierefunksjon, slik at uønskede stoffer lettere lekker over i blodet og kan utløse betennelsesreaksjoner.
- Forstyrrelse av tarm-hjerne-aksen: Mikrobiomet påvirker nervesignalene til hjernen. Forstyrrelser her kan påvirke både humør, kognitive funksjoner og bidra til utvikling av nevrologiske sykdommer som Parkinsons.
WURs faktaark (se kildeliste nederst) trekker spesielt fram hvordan selv lave nivåer av eksponering kan ha subtile, men betydningsfulle effekter over tid, og peker på sammenhengen mellom mikrobiomforstyrrelser og utviklingen av sykdommer i nervesystemet.
Maaike Gerritse, forsker i SPRINT-prosjektet, oppsummerer det slik:
"Selv små endringer i mikrobiomets sammensetning kan på sikt påvirke menneskers helse, spesielt når man ser på kroniske sykdommer som utvikles over tid."
Plantevernmidler på avveie – også i vanlige hjem
I tillegg har SPRINT-prosjektet dokumentert at plantevernmiddelrester finnes i husstøv – ikke bare på gårdsbruk, men også i vanlige hjem. Prøver fra både landlige og urbane områder i flere europeiske land viste at husstøv inneholdt en median på 57 forskjellige plantevernmidler i vanlige husholdninger.
Dette reiser alvorlige spørsmål om kombinasjonseffekter: Selv om hver enkelt rest er lav, vet vi lite om hvordan flere kjemikalier sammen påvirker kroppen over tid.
Økologisk dyrking beskytter mennesker og natur
I økologisk landbruk er bruk av kjemisk-syntetiske plantevernmidler forbudt. Økologiske bønder bruker forebyggende tiltak som vekstskifte, biologisk mangfold og etteraper naturens egne metoder for å holde plantene friske.
Når du velger økologisk mat, velger du derfor ikke bare å støtte en mer bærekraftig produksjon – du tar også vare på din egen helse, tarmflora og fremtidig livskvalitet.
Studiene fra SPRINT-prosjektet minner oss på hvor viktig det er å satse på jordbruk som jobber med naturen, ikke mot den.
Hvis du vil at økologisk mat skal bli billigere og mer tilgjengelig, kan du bli medlem i Økologisk Norge. Dette er en av sakene vi jobber for!
👉 Bli med og støtt økologisk mat og landbruk – meld deg inn!
Kildeliste:
- SPRINT-prosjektet: SPRINT – Sustainable Plant Protection Transition
- Wageningen University & Research: Effekter av plantevernmidler på menneskets mikrobiom
- WUR Faktaark juni 2024: Linking Synthetic Pesticide Exposure to the Gut Microbiota and Brain Functioning
- Review-artikkel: "The Pesticide-Microbiota-Gut-Brain Axis and Parkinson’s Disease" (Journal of Parkinson's Disease, 2023) Les her
- SPRINT blogginnlegg: Pesticide residues hiding in house dust