Skolehagen – små sko, store avtrykk

Se for deg en skolehverdag hvor det hver uke, fra mars til november, er en tur ut i skolehagen. Om våren er det spennende å kjenne på luktene, se snøen smelte og de første grønne spirene titte fram. Seinere er det forventningen om at det man selv har sådd skal vokse, hvordan det ser ut etter sommerferien, hvordan eplene smaker, hvor stort gresskaret blir. Får vi noen poteter?  

Lærerne på skolene Økologisk Norge samarbeider med i prosjektet «Dyrk framtida – flere skolehager i Norge» forteller at skolehagen er svært viktig for elevene. Det handler ikke hovedsakelig om at det er viktig for elevene å dyrke og spise egne grønnsaker, selv om det er stas. Det lærerne ser er at skolehagen er en læringsarena hvor elevene får vist andre egenskaper, ferdigheter og kunnskaper enn inne i klasserommet. Plutselig har urokråka blitt eksperten, planter ut med perfekt avstand og dybde og har endelig en arena for mestring.

Inger Lene Løvstad, lærer på Vardåsen skole, sier «Jeg ser et engasjement og en begeistring, og jeg ser barn som inne i klasserommet ikke klarer å sitte stille, som bare blomstrer i skolehagen, for dette er en mestring på et helt annet nivå enn å sitte inne når man skal lese og skrive.»  

Det er stort engasjement, elevene nærmest sloss om å få lov til å gå ut i skolehagen

Lærerne ser at nysgjerrigheten og lærelysten blir slått på, lyset kommer tilbake i øynene, for her er det noe som kaller på deres oppmerksomhet, rett foran nesa på dem. «Det er utrolig lett å få barn til å bli begeistra for noe de kan ta på, kjenne på, lukte på», fortsetter Inger Lene. Noe er mykt, noe stikkete, noe slimete. - Oi, så høy den solsikken har blitt! Hvor høy er den nå? Hva gjør den larven her? Skal den bli til en sommerfugl? Liker den også salat? Spørsmålene melder seg, her er det mye å finne ut av. Nå har naturfag, matematikk og lesing blitt relevant, for det trengs for å finne svar. Når du i tillegg får med hele kroppen og alle sansene, husker du også stoffet mye bedre enn hvis du bare leser det.  

På Blakstad skole trekker lærer Rolf Dyhre fram skolehagen som et alternativ til klasserommet. «Skolehagen blir brukt som en alternativ læringsarena i så utrolig mange sammenhenger. Det er folk som sitter her og har lesestund. Det er folk her som har tegneoppgaver, vi bruker den til alt mulig rart.» Han har observert lesende både i trillebåra og drivhuset. Andre kan sitte i en evighet og rense frø, oppslukt og endelig i flyt.  

En viktig dimensjon ved skolehagen er utdanning for bærekraftig utvikling og det å kunne handle. Som Astrid Sinnes, viserektor for bærekraft ved NMBU, sa under en panelsamtale om skolehage på Arendalsuka i 2024: «Forskning har vist at hvis du bare lærer om utfordringer om noe, så kan du bli handlingslammet og motløs. Men hvis du lærer om løsninger og å bidra sånn at du kan bli en del av løsningen, så kan vi motvirke den handlingslammelsen.»  

Det lærerne opplever er at skolehagen i stor grad er en arena for motivasjon, mestring og trivsel. I tillegg kommer det faglige utbyttet. Forståelsen av hva som skal til for at planter vokser, hvordan man kan dyrke sin egen mat, betydningen av fotosyntese og sammenhengene i naturen, med muligheten for at mennesket også kan være en positiv bidragsyter. Skolehage er et fellesprosjekt, hvor det er samarbeidet som gir resultater. Samarbeidet elever imellom, mellom elevene og de voksne og ikke minst samarbeidet mellom menneskene og naturen.  

Lærernes erfaringer fra de 70 skolene vi så langt har samarbeidet med, er gjennomgående positive for elevene. Samtidig opplever de en del strukturelle utfordringer for driften. Men anekdotiske bevis er ikke nok til å rulle ut en stor skolehagesatsning i norsk skole, og foreløpig finnes lite god, fersk og relevant forskning fra norske forhold. Forskning kan dokumentere skolehagens betydning og være med på å peke på begrensninger og utviklingsmuligheter.

Nå er imidlertid forskningen i gang. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, ved Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap (ILU), har siden 2023 forsket på skolehagene. Forskningsprosjektet har fått tittelen «Skolehager for en bærekraftig framtid», og er i likhet med «Dyrk framtida» i stor grad finansiert av Sparebankstiftelsen DNB. Ved å observere barn og voksne, gjøre intervjuer og analyser, er målet å finne utfordringer, muligheter og suksesskriterier for skolehager i Norge.  

I skolen foregår mye undervisning innendørs, ved en pult og gjerne med en skjerm. Andelen innetid øker jo eldre barna blir. Samtidig står skolen overfor mange utfordringer som tærer på elevenes trivsel, motivasjon og mestring, og dermed på evnen til å lære. Det er økende forskjeller mellom elever, lavere utholdenhet, mer ensomhet, konflikter og vold, samt flere som synes skolen er kjedelig eller lite relevant. Årsaken til utfordringene er sammensatt, og finnes ikke bare i skolen. Samtidig må skolen forholde seg til, og møte, det som skjer.   

«En mer praktisk skole - Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn», heter Stortingsmelding 34 (2023-2024). Den peker på mer praktisk læring som en nøkkel til å løse mange av skolens utfordringer og problemer. Skolehage er nevnt som et eksempel på en slik praktisk læringsarena. Våre erfaringer fra skolehageprosjektet tyder på at skolehagen i stor grad kan bidra til både økt mestring, motivasjon og trivsel, som igjen kan gi bedre læring. Sveinung Eika på Mosserød skole forteller at skolehagen endrer hverdagen for barna ved at de ser det som et fristed framfor et klasserom, samtidig som de ønsker å lære mer ute der det skjer. «Det er stort engasjement, elevene nærmest sloss om å få lov til å gå ut i skolehagen», sier han, og legger til at han ser høy deltagelse, høy arbeidsmoral og stor innsats, noe som ellers kan være mangelvare i skolen.  

På skolen lærer vi så mangt. Antakelig var det der du lærte å lese skikkelig, slik at du kan lese denne artikkelen nå. Lesing krever ro og konsentrasjon, og er en ferdighet som er lettest å lære når distraksjonene er få, som i et klasserom. Men hva leser du om? For å forstå innholdet i det du leser, og se at det du lærer har en relevans, trenger du å vite noe om verden, for det er i hovedsak den både tekster og samtaler handler om. Da må du ha opplevd noe, du må ha vært der og gjort det. En elev spurte hvorfor skolen oppbevarte gulrøtter i jorda? De pleide nemlig å ha dem i kjøleskapet. En student som var med i skolehagen lurte på om det var greit å spise en hvitløk som hadde hatt en meitemark på seg? Det er ikke rart de spør, for hvordan skal man vite sånt om man aldri blir eksponert for det? Behovet for større kjennskap til mat og matproduksjon er helt tydelig til stede.   

Både barn og voksne trenger ekte opplevelser i verden, lys og luft, fellesskap og fysisk aktivitet. Vi trenger å forstå sammenhengene i naturen og hvordan vi selv er en del av dem. Vi trenger å vite hvordan vi kan fø oss selv med sunn mat i gode og dårlige tider, og vi trenger å ha erfart det, med egne hender. Det er skolehagen en ypperlig arena for.  

Denne teksten sto først på trykk i magasinet Ren Mat nr 57.