Mer beiting gir betydelig mindre metanutslipp

Funnene kan få stor betydning for landbrukets arbeid med å redusere klimagassutslipp.

Metode ga misvisende tall 

I mange år har beregningen av metanutslipp fra melkekyr vært basert på målinger i fjøs. Disse tallene treffer dårlig når kyr står på beite. Ifølge forskerne bak det nederlandske prosjektet undervurderer de vanlige metodene hvor mye beitende kyr faktisk skiller seg fra kyr som står inne. 

For å få mer presise målinger har forskerne brukt teknologi utviklet i New Zealand – såkalte Green Feeders – som måler metanutslipp når kyrne besøker en fôrautomat ute på beitet. Dette har gjort det mulig å sammenligne utslipp fra kyr som står inne mot kyr som beiter ute. 

Opptil 30 % lavere utslipp 

De første resultatene viser klart at beiting gir klimafordeler. Kyr som spiser gress direkte fra beite har opptil 30 % lavere metanutslipp enn kyr som blir foret inne i fjøset, gitt samme produksjonsnivå. Forskerne peker på prosesser i vomma som forklaring: Friskt, kort gras ser ut til å gi en bedre syrebalanse og lettere fordøyelse. Mindre energi brukt på fordøyelse kan bety større fôropptak og dermed høyere melkeproduksjon, samtidig som metanproduksjonen går ned. 

Store muligheter for landbruket 

Funnene åpner for at hele landbruket kan få klimakutt ved mer beiting. Mens konvensjonelt landbruk i flere land har utviklet kjemiske tilsetningsstoffer for å redusere metan, viser det nederlandske prosjektet at mange utslippskutt kan hentes via naturbaserte løsninger: mer beiting. 

Relevans for norske forhold 

For Norge er funnene ekstra aktuelle: Vi har store arealer med verdifullt utmarksbeite som i mange distrikter gror igjen fordi færre dyr slippes ut på beite. Dersom de nederlandske funnene også gjelder under norske forhold, vil økt bruk av både innmarks- og utmarksbeite kunne gi en dobbel gevinst: redusert metanutslipp og bedre utnyttelse av beiteressurser som ellers ikke tas i bruk. 

Norske forhold skiller seg fra Nederland når det gjelder terreng, fôrtype, grasets innhold (for eksempel mer kløver) og beiteandelen i fôret – men potensialet er stort. Dersom framtidige norske studier bekrefter at samme mønster gjelder, kan økt beiting bli et av de mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere metanutslipp i norsk melkeproduksjon, samtidig som  kulturlandskapet holdes i hevd. 

Status for metanhemmere i Norge 

Norsk Melkeråvare har satt bruken av Bovaer midlertidig satt på pause i Norge «inntil videre», på bakgrunn av observasjoner i Danmark om symptomer som redusert matlyst og melkeproduksjon i besetninger som bruker Bovaer. 

Videre er det verdt å merke seg at selv om Bovaer er godkjent for bruk i melkekyr, er stoffet ikke godkjent for bruk i økologisk produksjon, og kan ikke benyttes i økologisk melkeproduksjon i Norge og EU  etter dagens regelverk. 

Beiting som klimavirkemiddel 

Det nederlandske prosjektet viser tydelig: Jo større andel av fôret kyrne tar inn gjennom beiting, desto lavere ser metanutslippene ut til å bli. Derfor kan økt beiting bli et viktig virkemiddel for hele næringen, både i Nederland, Norge og andre land med gode naturgitte beitemuligheter.