Tap av det spiselige biomangfoldet – altså mangfoldet av ulike matplanter og husdyr – gjør landbruket sårbart for klimaendringer, sykdommer og skadedyr. Bevaring av biomangfoldet generelt, og det spiselige spesielt, er derfor sentralt for å skape motstandsdyktige matsystemer i fremtiden.
Ny FN rapport slår alarm
HLPE-rapport #20 fra FNs vitenskapelige panel for matsikkerhet, slår fast at dagens matsystemer er strukturelt sårbare, og ikke godt nok rustet til å håndtere sammensatte sjokk som klimaendringer, pandemier, konflikter og økende ulikhet. Rapporten fremhever at bevaring av det spiselige biomangfoldet ikke bare styrker matsystemers motstandskraft, men også er en forutsetning for transformativ resiliens – matsystemer som er rettferdige, inkluderende og bærekraftige.
For å være motstandsdyktige må matsystemene.:
- Legge til rette for biologisk, kulturelt og økonomisk mangfold – som en buffer mot globale kriser
- Styrke lokal kapasitet, kunnskap, makt og bred deltakelse i styringssystemene
- Realisere retten til mat gjennom inkluderende og ansvarlig politikk på nasjonalt og globalt nivå
- Støtte nøkkelaktører som småskala matprodusenter, kvinner og urfolk
Selskapsmakt og trusselen mot biomangfold
Et fåtall, mektige selskaper kontrollerer i dag frø, gjødsel, landbruksteknologi, distribusjon, handel og data. Makt over maten innehas av noen få, i stedet for å anerkjennes som en grunnleggende rettighet for alle.
FNs spesialrapportør for retten til mat, Michael Fakhri, etterlyser bedre regulering og ansvarliggjøring av disse selskapene, før statenes handlingsrom svekkes ytterligere – både for å beskytte mennesker og natur. Rapporten «Corporate power and human rights in food systems» problematiserer den udemokratiske maktkonsentrasjonen blant multinasjonale selskaper, og viser til hvordan maktkonsentrasjon fører til ensretting av matproduksjonen, der standardiserte frø og produksjonsmetoder fortrenger lokale sorter og tradisjonell kunnskap, som igjen truer det spiselige biomangfoldet og undergraver småbønders rettigheter og matsikkerhet.
For å sikre en bærekraftig fremtid må den økende maktkonsentrasjonen utfordres, og mangfoldet – både biologisk, genetisk og i alternative driftsformer – må beskyttes.
Dette inkluderer:
- Det biologiske mangfoldet i naturen
- Det genetiske mangfoldet og artsmangfoldet i landbruket
- Alternativer til industrialiserte, monokulturdominerte driftsformer
Hva kan hver og en av oss gjøre?
- Kjøp mat fra bønder og produsenter som bruker gamle sorter og raser.
- Utforsk mat du vanligvis ikke spiser og prøv å spise så mange forskjellige slag frukt og grønnsaker du kan på jevnlig basis.
- Spis lokalt og i sesong.
- Prøv mat du aldri har smakt før – det kan være en sort som er på vei ut av produksjon.
- Lær deg mer om frø og frølagring, for eksempel hos KVANN – Norwegian Seed Savers, Solhatt eller Norsk bruksgenbank.
- Les om norske kulturarvsorter.
- Oppsøk markedshager, andelslandbruk og Bondens marked – etterspør sortene!
- Utforsk eplesaft, poteter, korn og grønnsaker fra gamle, sjeldne sorter
Mer av den økologiske helhetstenkningen
Økologisk Norge arbeider for et samfunn der naturens kretsløp, balanse og tålegrenser danner utgangspunkt for all landbruks- og matproduksjon. Menneskers og dyrs behov for god helse, ernæring og livskvalitet utgjør selvfølgelige forutsetninger for produksjonen, og en rettferdig global fordeling av ressursene er rettesnor. Omsorgen for framtidige generasjoner er en naturlig del av den økologiske helhetstenkningen som styrer samfunnsutviklingen.
Vi jobber praktisk og politisk for mer økologisk mat og landbruk i Norge. Gjennom prosjektet «Biomangfold fra gård til gaffel» (2023-2025) har Økologisk Norge bidratt til å påvirke en ny generasjon unge til å ta i bruk mangfoldet av mat som eksisterer rundt dem og bidra til å ta vare på biomangfoldet i naturen, enten de skal spise maten, tilberede den, eller produsere den.
Litteraturliste: