Hvem skal eie maten vår?

Alle mennesker har rett til tilstrekkelig, næringsrik og kulturelt passende mat for å leve sunne og verdige liv. Dette er retten til mat – en grunnleggende menneskerettighet som de fleste land har forpliktet seg til å beskytte.  Likevel trues denne retten når kontrollen over matproduksjonen konsentreres i hendene på noen få mektige selskaper. 

Bønder fanget i økonomisk avhengighet 

En av de mest alvorlige utviklingene de siste tiårene er hvordan store multinasjonale selskaper har tatt patent på frø – selve fundamentet for all matproduksjon. Dette betyr at bønder må betale for å bruke patenterte frø, og de har ikke lov til å bruke frø fra egen avling til neste sesong. Hvis de gjør det, risikerer de å bli saksøkt. Resultatet er at selskapene sikrer seg gjentatte salg og øker fortjenesten, mens bøndene blir fanget i en økonomisk avhengighet. 

Fra fellesskap til markedskontroll 

Gjennom hele menneskehetens historie har bønder brukt, lagret og delt frø fritt. Dette har skapt lokalt tilpassede sorter, biologisk mangfold og robuste matsystemer. Denne praksisen har ikke bare vært bærekraftig, men også styrket samholdet mellom bønder og sikret tilgang til kunnskap og ressurser på tvers av generasjoner. 

Forsterker miljøproblemer 

Når kontrollen over frø flyttes fra bønder til selskaper, trues denne tradisjonen. Patentfrøene er ofte tilpasset storskala, kommersiell produksjon og er ikke nødvendigvis egnet for lokale klimatiske og geografiske forhold. De krever ofte økt bruk av kjemiske sprøytegifter, som forsterker miljøproblemer og presser bønder ytterligere økonomisk. 

En trussel mot matsikkerhet og biodiversitet 

Eierskap til frø er mer enn et spørsmål om økonomi – det er en kamp om matsikkerhet, biodiversitet og bønders autonomi. Når selskaper patenterer frø og presser tradisjonelle og lokale sorter ut av markedet, mister vi verdifull genetisk variasjon som kan være avgjørende i møte med klimaendringer og nye sykdommer. 

Endringer i EU påvirker oss i Norge 

I Norge har bønder fortsatt rett til å bruke egne frø, men dette kan ikke tas for gitt. I EU diskuteres nå regelendringer som kan gjøre det enklere å introdusere nye plantevarianter, inkludert genetisk modifiserte (GMO) planter og frø. Dersom endringene vedtas, vil det kunnepåvirke norsk landbruk gjennom EØS-avtalen. Dette kan føre til ytterligere maktkonsentrasjon i frømarkedet og gjøre tradisjonelle sorter enda mindre tilgjengelige. I verste fall kan vi miste lokale frøsorter som er unikt tilpasset norske forhold. 

Hvem bør eie maten vår? 

Spørsmålet er enkelt, men viktig: Hvem synes du skal eie maten vår? Bøndene? De multinasjonale selskapene? Eller kanskje ingen? 

En økende kommersialisering av frømarkedet kan redusere bønders selvstendighet og undergrave retten til mat. Alternativet er frøfrigjøring – å bevare frø som en fellesressurs tilgjengelig for alle. Dette styrker lokal matproduksjon, fremmer rettferdighet og reduserer maktkonsentrasjonen i matsystemet. 

Mat er ikke bare en vare – det er livsgrunnlaget vårt. Å beskytte bønders rett til frø, og dermed vår rett til mat, er en kamp vi ikke har råd til å tape.