Det globale økomarkedet vokser

Samtidig peker forskningen tydelig mot at økologisk jordbruk gir friskere jord, lavere miljøbelastning og mer bærekraftige matsystemer. 

Det globale økomarkedet i vekst 

Det globale markedet for økologisk mat fortsetter å vokse. Tall fra den årlige rapporten om økologisk landbruk, utgitt av det sveitsiske forskningsinstituttet FiBL (Research Institute of Organic Agriculture), viser at både arealet og verdien øker jevnt. Rapporten bygger på data fra 188 land og gir et helhetlig bilde av utviklingen. 

Nøkkeltall for 2023: 

• 98,9 millioner hektar jordbruksareal ble drevet økologisk 

• Minst 4,3 millioner produsenter var registrert (tallet er trolig høyere på grunn av uregistrerte småskalaprodusenter) 

• Økologiske mat- og drikkevarer omsatte globalt for 136,4 milliarder euro 

• 2,1 % av verdens jordbruksareal ble driftet økologisk 

Forskningen viser at både produksjon og etterspørsel øker i takt med en mer miljøbevisst forbrukeratferd over hele verden. 

Norge i øko-landskapet 

I Norge er rundt 4 prosent av jordbruksarealet økologisk. Myndighetene har satt som mål å øke dette til 10 prosent innen 20322. Dersom målet nås, vil Norge nærme seg naboland som Danmark (11,6 %), Finland (13,7 %) og Sverige (18,3 %). 

Ifølge Landbruksdirektoratets rapport Produksjon av økologiske jordbruksvarer 2024 har produksjonen av økologisk melk, korn, fjørfe og egg økt det siste året3. Samtidig har kjøttproduksjonen gått noe ned. For frukt og grønt ble deler av produskjonen solgt som konvensjonelle varer. 

Totalt økte omsetningen av økologiske matvarer med 7,8 prosent fra 2023 til 2024, en vekst som oversteg den generelle prisstigningen i matmarkedet. 

Den norske målsettingen om 10 % økologisk, er inspirert av EUs Farm to Fork-strategi fra 2020, som har som ambisjon at 25 prosent av EUs jordbruksareal skal være økologisk innen 2030. Foreløpig er det bare Østerrike som har nådd målet, med 27,3 prosent økologisk drift, mens Estland, Portugal, Italia og Sverige følger tett bak. 

45 år med forskning på jord og drift 

FiBL er internasjonalt kjent for sine langsiktige feltforsøk, kalt DOK-studiene, som sammenligner biodynamisk (D), økologisk (O) og konvensjonelt (K) jordbruk. Forsøkene startet i 1978 og regnes som de mest langvarige, kontinuerlige vitenskapelige studiene av sitt slag. 

Etter 45 år viser resultatene at økologiske systemer gir bedre jordhelse, større biologisk mangfold og lavere miljøbelastning enn konvensjonelle systemer. Avlingene er noe lavere – rundt 85 prosent av konvensjonelle avlinger – men økologisk drift bruker mindre kunstgjødsel, energi og plantevernmidler, og jorda viser høyere motstandskraft mot sykdom og tørke. 

De konkluderer: 

«Økologiske jordbruksmetoder tilbyr bærekraftige løsninger på noen av vår tids mest presserende utfordringer. De er klimavennlige, øker jordas fruktbarhet og gir stabile avlinger over tid.» 

Veien videre 

Flere forbrukere ønsker mat som er produsert med hensyn til miljø, klima og dyrevelferd. Denne trenden støttes av ernæringspolitiske anbefalinger, som EAT Lancet-kommisjonens reviderte rapport, som stadig peker på behovet for mer plantebasert og mindre animalsk kosthold globalt. 

Dersom kjøtt og meieriprodukter skal inngå i et bærekraftig kosthold framover, må produksjonen være ressurs- og miljøeffektiv. Her kan økologiske jordbruksmetoder bidra – ved å kombinere høy ernæringsmessig kvalitet med driftsformer som styrker jordas fruktbarhet og reduserer klimagassutslipp. 

Oppsummert:

• Verdens økologiske jordbruksareal øker jevnt 

• Økologisk mat omsettes for over 130 milliarder euro årlig 

• Norge har som mål å nå 10 % økologisk areal innen 2032 

• Forskning viser lavere miljøpåvirkning og friskere jord ved økologisk drift