Økomelk er den beste klimamelken

Økomelk er den beste klimamelken 

I de senere årene har forbrukernes bevissthet om bærekraft økt betydelig. Mange matprodusenter har prøvd å tilpasse seg denne utviklingen ved å introdusere nye produkter som markedsføres som sunne og klimavennlige.  Samtidig er det skapt et inntrykk av at økologisk produksjon ikke er bærekraftig. Dette er feil. Tvert imot viser omfattende forskning at det er innenfor de økologiske produksjonsmetodene at gevinstene er størst og mest bærekraftige. Og en samlet næring og Storting er enig i at økologisk produksjon er viktig  som spydspiss for mer bærekraftig matproduksjon i Norge.  

Beite er bærekraftig 

I Norge har vi store arealer der vi ikke kan dyrke planter til menneskemat. Da gir det mening å la beitedyr, som ku, sau og geit omdanne gresset til næringsrik melk og kjøtt som vi kan inkludere i vårt kosthold. På Agropub kan vi lese en artikkel om forskning på beiting i Sverige, Danmark og Nederland hvor nettopp beiting fører til redusert metanutslipp sammenlignet med dyr som står på innefôring. Disse forsøkene viser at beiting er bra på flere vis, ikke bare for husdyrvelferden, det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet, men også for reduserte klimagassutslipp og dermed landbrukets miljøregnskap. Det foregår nå forskning også i Norge for å finne ut om det samme gjelder under våre forhold. 

Påvirkelig fordøyelse 

Man vet også fra før at det er en rekke faktorer som påvirker fordøyelsen i vomma til drøvtyggerne. Blant annet vil både utviklingsnivået i graset og sammensetningen av beitegraset ha betydning for metanutslippene. Det er fra tidligere også kjent at et godt og variert fôr, med mye belgvekster og planter som inneholder sekundære metabolitter som tanniner, vil gi lavere produksjon av metan og dermed lavere metanutslipp. (Brockman 2013).  

Et eksempel på dette er Økologisk Agolin som brukes i Natura drøvtyggerfôr og stammer fra økologiske gulrøtter, muskat og koriander. Økologisk Agolin er godkjent brukt av Debio. Tilsetningen er ifølge Felleskjøpet utviklet for å være appetittvekkende for drøvtyggere, men har også en moderat metanhemmende effekt. Men dette er en sekundær virkning, og stoffet er derfor ikke i utgangspunktet men å være en økologisk metanhemmer.  

Karbonbinding i jorda 

Aktiv, målrettet beiting gir også større karbonbinding i jorda, noe som igjen på lengre sikt vil forbedre jordas evne til å produsere og dermed bedre gårdens ressursgrunnlag. Beitedyr har sin plass i et natur- og klimavennlig, økologisk bærekraftig matsystem. I et helhetlig økologisk driftsopplegg er kua på beite så lenge det er mulig. Ved å la husdyr gå på utmarksbeite, kan dyrene utnytte planteveksten til å produsere mat og samtidig holde vegetasjonen nede. Da vil også albedoeffekten bidra til å redusere global oppvarming. 

Oppskrytt løsning? 

Utslipp av metan fra drøvtyggere utgjør ca 5 % av utslippene i Norge, ifølge Metanhub. Sammenhengen mellom beitedyr og metangassutslipp er ennå ikke fullt utforsket.  Det som er helt klart er at syntetiske fôrtilsetninger er i strid med økologi-regelverket og er derfor ikke lov hverken i Norge eller resten av EU. I økologisk produksjon har vi fire prinsipper som økologiregelverket streber etter. Et av disse er føre-var-prinsippet. Dette er et viktig prinsipp ved innføring av noe vi ikke har nok kunnskap om for helhetsbildet – for jorda, for dyra og for mennesket.  

Vi vet ikke nok om effekten ved å tilsette Bovaer i norsk sammenheng. Tallene varierer mye, men foreløpig mener forskerne i Seges at tilsetning av 3-NOP kanskje kan gi 15% reduksjon i det samlede klimaavtrykket fra melkeproduksjon.  

Det vi vet er at Bovaer ikke er godkjent for økologiske produkter, så om man ønsker å unngå dette, så kjøp økologisk.