Hopp til innhold

Landbrukets ØKOLØFT

Grønne planter nøkkel til sunn jord

Om lag hundre deltakere fikk med seg ny og nyttig fagkunnskap om levende jord og karbonlagring, da Landbrukets Økoløft arrangerte fagmøte i Aurland 22. november. Vi har opptak fra møtet.

La matjorda være dekket med grønne planter mest mulig, så plantenes fotosyntese kan binde karbon fra lufta til jorda. Dette var hovedbudskapet på Fagmøte om jord, som ble holdt på SJH i Aurland i november, der en rekke erfarne fagfolk delte det nyeste av fagkunnskap.
Møtet ble streamet og filmen vil bli tilgjengelig på denne sida så snart den er klar.

Planter gir karbonbinding

– Mest mulig fotosyntese er grunnleggende for å binde karbon og bygge opp en sunn og frisk, levende matjord, sa landbruksrådgiver Hege Sundet fra NLR Østafjells. – Levende planters fotosyntese er aller best på å få karbon fra lufta og ned i jorda. Dette forbedrer også jordstrukturen, mangfoldet i jorda og jordas evne til å møte et ustabilt klima. Grønne planter har derfor en nøkkeloppgave for å få en sunn og frisk jord som attpåtil binder karbon.

La jorda få være mest mulig i fred både fysisk og kjemisk.

Planet-reparering på gardsnivå

Mest mulig plantedekke i full aktivitet krever enkle tiltak, la Hege Sundet til og viste til erfaringer fra Prosjekt jordkarbon - utvikling av karbonbindende landbrukspraksis. Gjennom slik praksis, som altså inkluderer grønt plantedekke større del av året, større plantemangfold, mindre jordarbeiding og rett bruk av beitedyr, kan den enkelte bonde bidra til planet-reparering på sin gard, framholdt Sundet.

Hege Sundet, NLR Østafjells, presenterte erfaringer fra jordkarbonprosjektet   FOTO: Elin Rømo Grande
Hege Sundet, NLR Østafjells, presenterte erfaringer fra jordkarbonprosjektet FOTO: Elin Rømo Grande

facebookgruppa Jordkarbon - erfaringer og diskusjon finnes også mye informasjon for deg som vil lære av andres praktiske erfaringer.

Bedre jordhelse

#Inspirasjonsbonde Hellek Berge i prosjektet Landbrukets Økoløft, fortalte om hvordan han hadde fått bedre jordhelse. Han har lagt om fra konvensjonell såkorndyrking til økologisk korndyrking med underkultur. Han praktiserer vekstskifte, redusert jordarbeiding og mest mulig levende plantedekke gjennom hele vekstsesongen, på sin gard i Gvarv i Telemark.
– Å legge om fra konvensjonelt til økologisk gir en helt ny tankegang, sa Berge.

Tester pløyefritt

Nå prøver Berge blant annet ut hvordan han kan så korn uten først å pløye. Slik kan han både spare tid og diesel og samtidig la biologien arbeide med jorda. Prinsippene han jobber etter oppsummerer han slik: Maksimer fotosyntesen med ulike vekster gjennom så mye som mulig av året. La helst ikke jorda være bar. La jorda få være mest mulig i fred både fysisk og kjemisk. Så enkelt - og så vanskelig.

Det er en stor motivasjon i å tilpasse jorda til et mer uforutsigbart klima.

Og tiltakene må selvfølgelig tilpasses den enkelte gard, understreket #inspirasjonsbonde Hellek Berge, som også er en av bøndene som er aktivt med i Prosjekt jordkarbon.

Karbonbinding og klimatilpasning

Nye metoder for å øke fruktbarheten i jorda, er noe også #inspirasjonsbonde Kolbjørn Anda, har fått øynene opp for. Anda er økomelkebonde fra Randaberg i Rogaland, der han driver med skiftebeiting og prøver seg med nye rutiner for gjødsling. Blant annet tester han ut metoder med tilførsel av mikroorganismer i gjødsla. Målet er å øke utnyttelsen av husdyrgjødsla, redusere ugraspresset, løsne jorda og øke infiltrasjonsevnen, samtidig som han ønsker å minske ressursbruken blant annet ved redusert jordarbeiding.
– Dessuten, kunne Kolbjørn Anda legge til, – er det en stor motivasjon i å øke karbonbindingen i jorda og tilpasse jorda til et mer uforutsigbart klima.

Humusbygging krever energi

Men hva er det som gjør fotosyntesen så essensiell for å bygge opp matjorda? Landbruksrådgiver Martin Beck fra Danmark forklarte det slik:

– Det er kun de grønne plantene som i samarbeid med solen kan hente karbon ned i planten i første omgang og så ned i jorden i form av humus. Så lenge jorda er uten planter, skjer ingen karbonbinding. Humusbygging krever energi. Den energien får det mangfoldige jordlivet tilført via plantene gjennom fotosyntesen.
– Og nettopp derfor er de grønne plantene nøkkelen til humusoppbygging, understreket Beck.

Martin Beck forklarte videre hvordan nitrogen-gjødsling uten tilført karbon vil ta karbonet fra humusen. Dermed vil man få motsatt effekt av den ønskelige humusoppbyggingen og karbonbindingen i jorda. Beck anbefalte derfor å tilføre husdyrgjødsel på jorda mens plantene er i vekst og altså tilfører karbon gjennom fotosyntesen. Ikke på bar jord. Dette var en av flere humusoppbyggende strategier han presenterte på møtet.

Landbruksrådgiver Marting Beck fortalte om dyrkingsmetoder som gjør jorda mer fruktbar.  FOTO: Elin Rømo Grande
Landbruksrådgiver Marting Beck fortalte om dyrkingsmetoder som gjør jorda mer fruktbar. FOTO: Elin Rømo Grande

Sterk interesse for god agronomi

– Det er stor interesse for jord om dagen og mye forskning og utvikling på feltet, sa Marte Guttulsrød i Økologisk Norge. Hun er prosjektmedarbeider for Landbrukets Økoløft og loset de om lag hundre engasjerte deltakerne gjennom dagens program.
– En sunn og robust jord er ekstra viktig i en tid med klimaendringer og mer ekstremvær, uavhengig av produksjonsform. God agronomisk kunnskap om den levende matjorda og metoder for hvordan den kan gjøres mer fruktbar, er helt sentralt i utviklingen av økologisk landbruk. Flere og flere konvensjonelle bønder er også nysgjerrige på disse metodene, understreket Marte Guttulsrød.

Møtet ble streamet på Facebooksida til Landbrukets Økoløft. Opptaket kan fortsatt sees der.

Redigerte filmopptak fra alle foredragene på møtet vil bli lagt ut også her så snart de er klare.

Møtet ble arrangert av prosjektet Landbrukets Økoløft i samarbeid med Sogn Jord- og Hagebruksskule, som også var vertskap for møtet.

Jordfruktbarhetsprosjekt på SJH

Sogn Jord- og Hagebruksskule fikk i møtet også anledning til å presentere skolens nye Jordfruktbarhetsprosjekt. Med faglig støtte fra Martin Beck, Vital Analyse og NLR skal skolen over tre år teste ut agronomiske tiltak for å øke fruktbarheten og karbonbinding i landbruksjorda på SJH.
Gardsbestyrer Per Thunshelle og lærer Nat Mead fortalte at målet med prosjektet er å utvikle en demogard med utprøving av metodene, for så å utvikle undervisningen og etter hvert arrangere kurs for bønder og fagskolestudenter.

Per Thunshelle og Nat Mead presenterte jordfruktbarhetsprosjektet på SJH  FOTO: Elin Rømo Grande
Per Thunshelle og Nat Mead presenterte jordfruktbarhetsprosjektet på SJH FOTO: Elin Rømo Grande

Tilbake til toppen