Helter på jordet
- Dere kan spise disse! sier Alvin til kompisene sine og putter blomster fra ruccolaen i munnen. Han er fem år og har vært med i åkeren før.
Akkurat denne dagen er det Åpen Økologisk gård på Dysterjordet i Ås. Alvin skal være med og vise frem 14 mål med dyrket mark til hele barnehagen, en oppgave han ser ut til å føle seg komfortabel med. Han er tross alt en vordende ekspert på både dyrking og spiselige vekster.
Barna fra Dysterlia barnehage er de første som kommer innom. Rundt om i landet er det 34 gårdsbruk som åpner dørene og grindene i løpet av sesongen for å invitere publikum inn, og vise økologisk og biodynamisk drift i praksis. De besøkende får mulighet til å møte bønder og gartnere og lære om matproduksjon gjennom å smake, lytte, prate, lukte og se.
- Vi håper at slike opplevelser bidrar til å skape en større nærhet til maten vi spiser og generelt øke interessen og engasjementet for norsk landbruk blant forbrukere, sier prosjektleder Marte Guttulsrød fra Oikos – Økologisk Norge.
Åpen økologisk gård ble for første gang arrangert i 201, i år deltar hele ti andelslandbruk som arrangører.
Grisepurka
Fru Pigalopp og hennes flokk med unger er innlånt for anledningen. Vanligvis holder de til i skogen hos nabobonden, som også leier ut jordet til andelslandbruket. Nå graver de opp potetene som er igjen etter innhøstingen og vender jorda på ekte grisers vis. Og dét til barnas store begeistring.
- Hvordan får de puste under bakken? undrer en jente og peker på de små grisungene som graver iherdig, for deretter å snøfte høylytt.
En nybakt pappa kikker også nysgjerrig på grisungene mens han vugger det lille barnet sitt på armen. Han heter Lasse W. Fosshaug og er forfatter. Jordbruk står ham nært, ettersom han vokste opp i Minnesund omgitt av gårder. Da familien fikk sin førstefødte for noen måneder siden, bestemte de seg for å flytte fra hovedstaden. Ås ble et naturlig sted; fra det urbane til det rurale og ikke minst nært svigerforeldrene.
- Vi går ofte forbi her, og idag ville vi innom for å hilse på grisene. Jeg syns det er viktig å lære neste generasjon hvor maten kommer fra, slik at de vet at skinken kommer fra en gris og og hvordan den har hatt det. Det har vært verdifullt for meg å vokse opp i et jordbruksområde, og derfor ønsker jeg at barnet vårt skal få muligheten til å oppleve det samme, sier han.
Suppe på menyen
Duften av mat strømmer ut fra den rødmalte bua i enden av jordet strømmer duften av mat. Potet- og purresuppe står på menyen. Barna løper dit, og noen minutter senere sitter de med hvert sitt pappkrus og slurper i seg suppen. En gutt spør om påfyll, og strekker ut hånden. Tusenvis av jordpartikler dekker de små og ellers blanke barnehendene. Ungene har fått appetitt av å være ute på jordet. Det har også gitt mersmak, og de snakker begeistret om å høste poteter, som er neste post i programmet. I løpet av dagen blir greipene testet, meitemarker inspisert og grønnsaker høstet. Dagens fangst skal de ta med til barnehagen og lage et smakfullt måltid av.
I løpet av ettermiddagen kommer flere besøkende til. - Vi tipper at det har vært rundt 70 stykker innom til nå, sier Kjersti Helgeland som er daglig leder på Dysterjordet, og har stått for mye av organiseringen.
Fellesskapet er en helt sentral faktor.
Flere andelshavere dukker opp. Ola og Anita Lystad har tatt med termosen og byr på kaffe. Anita jobber som hjemmesykepleier og har vært andelshaver siden etableringen av Dysterjordet i 2015. Hun trives godt i fellesskapet. - Det er utrolig hyggelig å være på dugnad og møte likesinnede. Vi pleier å ha mange arrangementer i løpet av året, blant annet en høsttakkefest. Da henter vi grønnsaker fra åkeren og lager en stor gryte, forteller hun begeistret. De andre rundt bordet nikker istemmende, blant dem Øyvind som akkurat har ankommet i rullestol. Han er ikke andelshaver, men kommer stadig innom fordi han syns det er så hyggelig, spesielt på en dag som denne hvor det er liv og røre.
Marte, som også er prosjektmedarbeider i andelslandbruksprosjektet i Oikos, kan fortelle at det gjelder for andelshavere i hele landet: Fellesskapet er en helt sentral faktor.
- Vi er også med for å oppleve hvordan maten blir til, sier Anita og legger til - Det er så gøy å eksperimentere med grønnsaker som vi aldri spiste tidligere, eller kun kjenner fra barndommen. Blant annet har grønnkålchips blitt en slager som vi serverer alle våre middagsgjester. Smaken av grønnsakene herfra er noe helt annet enn de du får i butikken! Til og med Ola liker grønnsaker nå, både når de tilberedes her og hjemme! sier hun og dulter han spøkefullt i siden. - Vi er heldige som har ansatt en gartner som også er kokk.
Kjøkkensjef og gartner
Håkon Mella har vært med på Dysterjordet siden oppstarten i 2015. I tillegg til å ha hovedansvaret for de over 100 plantesortene, for det meste grønnsaker, er han også kjøkkensjef på Hellviktangen Kulturhus, Nesodden. Han står krumbøyd over gulrøttene som skal høstes til en stor grønnsakssuppe. Men først gjenstår en god del luking.
For selv om en visitt av landbruksroboten Thorvald tidligere på dagen var nyttig, er det fremdeles mye manuelt arbeid som gjenstår. Masterstudenter ved NMBU i Ås har konstruert og programmert en robot til å gjenkjenne plantesykdommer i åkeren. Neste skritt er å programmere den til å luke. Demonstrasjonen av Thorvald på jordet var et trekkplaster for både unger og media. NRK Sommertoget var innom Ås og tok turen til Dysterjordet for å dronefilme roboten mens den grasiøst beveget seg gjennom radene av grønnsaker. Roboten blir etter hvert erstattet med en studentgjeng, til gartnerens store begeistring, for de hjelper gjerne til.
– Vi liker å få jord under neglene.
- Vi liker å få jord under neglene, sier Charlotte Perrelot som, i likhet med de andre, er masterstudent i agroøkologi ved NMBU. Hun kommer fra Sveits og flyttet til Norge for to uker siden. Allerede trives hun godt og føler at hun er i sitt rette element. Det samme gjelder hennes medstudenter, en internasjonal gjeng bestående av franskmenn, nederlendere, tyrkere, amerikanere og en nordmann. Han er fra Jæren og har odelsrett på et økologisk småbruk. Sammen med en kompis fra Frankrike luker han i purrebedene. Andre hjelper til med å kutte grønnsaker, røre og smake, og vips er nok en velduftende suppe klar for servering. Denne gangen er det langt flere munner å mette. Folk kommer innom fra jobb, ungdommer tar turen på vei hjem fra skolen. En liten forrett før middag faller i smak, og vi er mange som stimler sammen rundt gryta. Klokken nærmer seg seks, snart er arrangementet over og grinden skal lukkes. Men ikke for godt, for Dysterjordet andelslandbruk ønsker alle som er interessert velkommen inn i fellesskapet.
ÅPEN ØKOLOGISK GÅRD
I august og september inviterer gårdbrukere på 34 gårder deg som er nysgjerrig på økologisk og biodynamisk mat og landbruk, inn på gården for en dag
Ti av gårdene som er med, er andelslandbruk, 11 drives biodynamisk og ni av arrangementene arrangeres som del av ØKOUKA (lenke)
Programmet varierer fra gård til gård. Servering av økologisk mat, markvandring og økosti, orientering om økologisk landbruk og gårdsutsalg av lokale produkter er noen av aktivitetene
Hovedmålet med prosjektet er å bidra til økt kunnskap og engasjement for økologisk og biologisk-dynamisk mat og landbruk
Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet, og Åpen økologisk gård ble for første gang arrangert i 2011. Prosjektet er et samarbeid mellom Oikos- Økologisk Norge og Biologisk-dynamisk Forening (lenke).
oikos.no (lenke)
I dag finnes det 73 etablerte andelslandbruk rundt om i landet, hvorav er 15 etablert i år og enda flere er i planleggingsfasen
Ifølge tall fra andelslandbruksprosjektet i Oikos spiste rundt 6.700 mennesker av avlinger fra norske andelslandbruk i fjor, og i følge tall fra Landbruksdirektoratet (lenke) utgjorde norske andelslandbruk i 2016 ca. ti prosent av totalarealet i Norge som ble brukt til økologisk grønnsaksproduksjon
Andelslandbruk er et samarbeid mellom bønder og forbrukere der ansvaret og avlingene deles. Omsetningsformen etterstreber bærekraft i alle ledd
Modellen er basert på fem grunnprinsipper: Dialog, gjennomsiktig økonomi, delt avling/delt risiko, involvering av andelshavere, bærekraftig landbruksbedrift
andelslandbruk.no (lenke)
Dysterjordet andelslandbruk holder til fem minutter gange fra togstasjonen Ås i Akershus
2017 er deres tredje sesong, med 150 andelshavere
Som andelshaver bidrar du til grønnsaksdyrkingen på organiserte dugnader eller gjennom annen innsats
Den daglige driften ivaretas av en gartner
Du får rett på en andel av produksjonen og høster dine egne grønnsaker
Dysterjordet andelslandbruk har Debio-sertifisert drift
dysterjordet.no (lenke)
Bilde 2: Dysterjordet har bod på torget i Ås, der bønder og andre har rigget til en festdag i forbindelse med at NRK Sommertoget kommer på besøk
Bilde 3: Arrangementet Åpen økologisk gård ble avholdt 17. august på Dysterjordet andelslandbruk, et av totalt 10 andelslandbruk som stiller som arrangører i år
Bilde 4: Lasse W. Fosshaug mener alle griser bør ha et like godt liv som disse. Selv har han begynt å redusere kjøtt i kosten av hensyn til både klima og dyrevelferd
Bilde 5: Roboten Thorvald, fra NMBU, er på besøk for å se om grønnsakene lider av noen sykdommer. Kanskje roboten også kan hjelpe til med å luke snart?
Bilde 6: Ola og Anita mener det er viktig at gammel kunnskap ikke går i glemmeboken. Anita bruker gamle kokebøker som er gitt ut før kjøleskapets tid for å lære hvordan hun kan konservere maten
Bilde 7: Barna fra Dysterlia barnehage får være med og høste massevis av grønnsaker og smake seg gjennom grønnsaksradene. Både grisene og plantene vekker begeistring
Bilde 8: Håkon Mella er gartneren på Dysterjordet. Før han ble ansatt her hadde han erfaring fra egen kjøkkenhage og utdanning fra økologisk landbruk fra Blæstad, Hedmark
Bilde 9: En deilig grønnsakssuppe blir laget i fellesskap av studenter fra Ås og Marte Guttulsrød fra Oikos – Økologisk Norge