Hopp til innhold

Andelslandbruk

​En ny vestlandsmodell for andelslandbruk

Småskala lokalmatproduksjon er en spennende ekstremsport. Vestlandsbøndene satser høyt og med stor stolthet for de lokalproduserte varene, men med risiko for omsetningssvikt. I et andelslandbruk deler bonden risikoen med forbrukere.

Andelslandbruk er en nyskapende omsetningsform for norsk landbruk. Du som forbruker deler risikoen med bonden, ved å betale for varene på forhånd, oftest for ett år av gangen. Går det dårlig får du mindre varer, går det bra får du mer, forteller Marte Guttulsrød, prosjektleder i andelslandbruksprosjektet i Økologisk Norge.

Delt risiko

Å dele risiko og få full innsikt i økonomien til andelslandbruket, er et viktig prinsipp for omsetningsformen. Lojaliteten som bygges mellom produsent og forbruker er grunnleggende, og fører ofte til dugnadsøkter og sosiale lysglimt på andelsgårdene. Og matsvinnet blir mye mindre når du vet hvor mye arbeidsinnsats som skal til for å lage maten du spiser.

– Det tette båndet mellom bonde og forbruker skaper økt forståelse for norsk matproduksjon og hvor mye kunnskap som må til for å gi oss mat med stolthet, understreker Frøydis Lindén, ved Fylkesmannens landbruksavdeling.

Foto: Lars Olav Stavnes

På jakt etter eksempelbruk

De fleste norske andelslandbruk har ettårige produksjoner, som grønnsaker. Det er en enkel modell hvor mange av utgiftene til produksjonen deles på alle medlemmene i andelslandbruket. Noen få andelslandbruk inkluderer også andre landbruksvarer.

Men vestlandet domineres fremdeles av mye husdyrhold og utmarksbeite, eller frukt-og bærdyrking. Norsk Landbruksrådgiving Vest vil undersøke hvordan andelslandbruk med salg fra flerårige kulturer, eller mjølk-og kjøttprodukter kan inkluderes i omsetningsmodellen.

– Vi er på jakt etter gårder som vil prøve ut andelslandbruksmodellen på Vestlandet. Driver du med frukt, bær, gris, geit, sau og foredler råvarene er du midt i målgruppa for prosjektet, sier Ester Helland, som til vanlig er bedriftsrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Vest.

Den 3. april vil det være et informasjons- og nettverksmøte om andelslandbruk som omsetningsform, hvor erfaringsutveksling fra etablerte og nye andelslandbruk er en viktig del av programmet. Les mer om programmet den 3. april i Bergen og prosjektet Vestlandsmodellen for andelslandbruk til NLR Vest

For mer informasjon – kontakt prosjektlederne:

Marte Guttulsrud, prosjektleder for andelslandbruksprosjektet i Økologisk Norge
marte@okologisknorge.no

Ester Helland, prosjektleder for Vestlandsmodellen NLR Vest
ester.helland@nlr.no

Fakta om andelslandbruk i Norge

  • Etter at de første fire andelslandbrukene ble etablert i løpet av en seks-års periode frem til 2012, har populariteten virkelig tatt seg opp. Per februar 2019 finnes det 79 andelslandbruk i drift i Norge som andelslandbruksprosjektet i Økologisk Norge har oversikt over.
  • En bonde kan etablere et andelslandbruk ved å invitere forbrukere til å kjøpe andeler i sin årsproduksjon.
  • ELLER en forbrukergruppe kan invitere en gartner til å drive sin grønsaksproduksjon på et leid areal, og så dele på utgifter som skal til for å få grønnsakene fra jordet og inn på kjøkkenbenken.
  • Les mer om de ulike driftsformene på andelslandbruk.no
  • Et andelslandbruk må ikke forveksles med en stor parsellhage, hvor hver enkelt parselleier er ansvarlig for å dyrke sitt jordstykke. I et tradisjonelt andelslandbruk deler man på utgiftene til innsatsmidlene for å drive en felles produksjon av grønnsaker og lønnen til den som er ansvarlig gartner eller bonde.
  • Det er i dag fire aktive andelslandbruk i Hordaland og Sogn og Fjordane. Nettsiden andelslandbruk.no har lenker til alle disse andelslandbrukene. Tre av de (Førde, Bergen, Stord) leier jord på en gård, men blir drifta av en gartner eller medlemmene av andelslandbruket. En (Ulvik) er etablert og blir drifta av bøndene selve.
  • Det er plass til flere andelslandbruk på hele Vestlandet!
Tilbake til toppen