Danske skolehager inspirerer norske andelslandbruk
Flere får øynene opp for læringspotensialet i åkeren. Mange andelslandbruk går i front ved å inkludere skoler, barnehager og asylmottak i landbruksdriften.
Tidligere denne måneden møttes representanter fra ti norske andelslandbruk og lokalpolitikere fra Porsgrunn, for å høre mer om hvordan den danske organisasjonen Haver til Maver har jobbet med å etablere 38 skolehager etter deres grunnprinsipper. Dette var del av den regionale nettverkssamlingen for andelslandbruk i Telemark og omegn i regi av andelslandbruksprosjektet i Økologisk Norge, Porsgrunn andelsgård og landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Telemark.
Naturveileder Sally Andersen beskrev Haver til Maver som ”en bevegelse som jobber for mer mat, hage og natur i barn og unges oppvekst”. Organisasjonen har jobbet med skolehager i 15 år, og fungerer som en paraplyorganisasjon for ulike aktører som jobber innen det samme feltet. De 38 skolehagene som følger grunnprinsippene til Haver til Maver når ut til om lag 7.000 barn. I tillegg finnes det dobbelt så mange skolehager i Danmark, men disse er ikke direkte knyttet til Haver til Maver konseptet.
Haver til Maver er opptatt av å formidle alle de dokumenterte effektene som deltakelse i en skolehage kan ha på barn og unge. Sally nevnte matdannelse, læring, trivsel, personlig utvikling og råvare-, dyrknings- og naturforståelse. Skolehager blir trukket fram som en av de 100 beste klimaløsningene i danske kommuner, og de bidrar til å løse flere av FN’s bærekraftsmål.
Finnes det egentlig noe fag som ikke egner seg å læres i en hage? Sally trakk fram eksempler på hvordan skolehagene kan tilrettelegge for bedre læring i for eksempel matematikk, språk, historie og naturfag. For å øke læringsgleden og læringsutbyttet har barn behov for å bruke flere sanser og også den kreative delen av seg selv. Skolehagene er egnede arenaer for å fremme trygghet og undring hos barn og unge, i tillegg til at samholdet i gruppen kan styrkes ved å jobbe i team. I Danmark har det nylig kommet en ny skolereform som setter krav til mer fysisk aktivitet i skolehverdagen, samt mer kontakt med lokalt næringsliv. Skolehagene har blitt sentrale for å nå disse målene.
Involvering i dyrking kan virke positivt mot kresenhet hos barn – det er mye mer stas å smake på noe som du selv har vært med på å dyrke fram og høste. Barn som får være med i en skolehage blir mer vant til sunn og smakfull vegetarkost, uten at lærerne trenger å snakke spesifikt om vitaminer og hva som er sunt. Det blir naturlig å være kreativ i matlagningen med det man kan høste i skolehagen.
Haver til Maver opererer etter et 20/80 prinsipp, som går ut på at 80 prosent av læringen i skolehagen skal skje via kroppen, det vil si via praktiske øvelser og bruk av mer enn bare den teoretiske delen av hjernen. Elevene skal oppfordres til å gjøre egne erfaringer.
På hjemmesiden til Haver til Maver (havertilmaver.dk) finnes det forslag til undervisningsopplegg for skolehager