Bli med i et andelslandbruk i dag: ti gode grunner
Å være med i et andelslandbruk er både sosialt, matnyttig og lærerikt. Men hva går det egentlig ut på?
Å være andelshaver gir deg tilgang til ferske grønnsaker og andre landbruksprodukter direkte fra lokalområdet ditt. Det gir også en unik mulighet til å ta del i et sosialt fellesskap i nærmiljøet. Som andelshaver kjøper man en andel av en bestemt produksjon, gjerne for ett år av gangen. Per i dag består produksjonen ved norske andelslandbruk som oftest av et mangfold av grønnsaker, urter og bær. Mulighetene er imidlertid mange, og flere andelslandbruk har også inkludert honning, kjøtt-, meieri- og andre landbruksprodukter som del av andelslandbruket. Å være en del av et andelslandbruk gir en rekke fordeler for deg og dine, og også for miljø, klima og lokalsamfunnet ditt. Man trenger ikke å kunne noe om matproduksjon fra før av for å bli med. Alle er velkomne som andelshavere, så lenge man overholder reglene for andelslandbruket.
10 grunner til å bli andelshaver
1. Ferskere varer
Produktene du får kommer rett fra gården og er fulle av næringsstoffer. Grønnsaker og bær er for eksempel aller best rett etter at de har blitt høstet.
2. Kortreist sesongmat
Å spise lokalprodusert og i sesong er bra for miljøet
3. Større sortiment
Grønnsaksmangfoldet på en andelsgård er ofte større enn utvalget i butikken. Ofte finner du også sorter du ikke finner i vanlige dagligvarebutikker
4. Lærerikt
Flere og flere ønsker å lære mer om hvordan maten produseres. Mange tar med barna til andelslandbruket fordi de ønsker å lære dem om matproduksjon
5. Sunnere kosthold
Mange andelshavere sier at de spiser mer grønnsaker etter å ha blitt med i et andelslandbruk
6. Sosialt
Som andelshaver blir du del av et fellesskap. Ofte organiserer andelslandbrukene felles dugnader, vårsamlinger, høsttakkefest og andre sosiale sammenkomster. Andelshaverne deler ofte mange like verdier og interesser.
7. Matjord vernes
Flere andelslandbruk ligger i bynære områder hvor matjorda er presset av andre interesser. Andelslandbruk gir forbrukere forståelse og engasjement for viktigheten av å dyrke og verne den verdifulle matjorda. Ved å bli med i et andelslandbruk, støtter du din lokale bonde.
8. Positivt for miljø og klima
De aller fleste norske andelslandbruk er enten sertifisert økologisk eller biodynamisk, eller opplyser at de driver etter økologiske prinsipper. Det betyr at de ikke bruker verken kjemiske sprøytemidler eller kunstgjødsel i sin produksjon. Dette er bra for mikrolivet i jorda. Mangfoldet på åkeren er bra for insektene, og matsvinn blir ofte mindre på andelsgårder sammenliknet med annen produksjon. Veien fra jord til bord er ofte relativt kort, og transporten av grønnsakene har dermed som regel mindre klimaavtrykk enn for eksempel importerte grønnsaker.
9. Fysisk aktivitet i frisk luft
De fleste norske andelslandbruk er basert på at hver enkelt andelshaver bidrar med noen timer dugnad per år. Dette kan være å så frø og prikle på våren, plukke stein fra jordet for å gjøre klart til utplanting, luke, vanne og andre praktiske oppgaver.
10. Glede
Å være med i et andelslandbruk oppleves av mange som meningsfylt, spesielt i en tid med dystre miljøbudskap. Det å være i i kontakt med jord gjør oss til og med lykkeligere!
Alle bidrar
Som andelshaver forplikter du deg til å følge de reglene som gjelder for det enkelte andelslandbruk. I Norge har de fleste basert seg på relativt høy grad av involvering fra andelshavere. Det krever nemlig endel arbeid å opprette og drifte et andelslandbruk, og tett dialog mellom bonde, gartner, styre og andelshavere er sentralt. Alle involverte parter må bidra for at andelslandbruket skal lykkes. Noen andelshavere er kanskje gode på kommunikasjon, andre på økonomi, noen liker luking, andre ønsker å bake kake til møter og sosiale sammenkomster?
Ulik dugnadspraksis
De fleste andelslandbrukene i Norge baserer seg på selvhøsting. Du bør derfor beregne tid til å høste din andel gjennom sesongen. Det er også vanlig at andelshaverne bidrar på dugnader på jordet, som for eksempel utplanting og luking. Noen andelslandbruk opererer med drop-punkter, og noen tilbyr å høste andelen mot ekstra betaling. Flere av andelslandbrukene i Norge har oppgitt hvor mange timer det forventes at hver andelshaver bidrar med til dugnad i løpet av sesongen. Ta kontakt med andelslandbruket du vurderer å bli en del av for å høre mer om hva det innbærer i praksis å være andelshaver der.
Pris
Prisen du betaler som andelshaver varierer basert på kostnadene for produksjonen du kjøper en andel av. Hos de fleste andelslandbrukene i Norge er det vanlig å ha en årlig pris for å være andelshaver (andelspris), og at man i tillegg ved første innmelding betaler en éngangssum.
Hvor melder du deg inn?
På andelslandbruk.no finner du ditt nærmeste andelslandbruk. Nettsiden har et søkbart kart med oversikt over alle andelslandbruk, samt info og kontaktinfo. Ta kontakt med andelslandbruket som kan passe deg får å høre om de har ledige andeler.
Hva er andelslandbruk?
Andelslandbruk er et samarbeid mellom bønder og forbrukere der ansvaret og avlingene deles. Omsetningsformen etterstreber bærekraft i alle ledd; både for jorda, planter, dyr, bonden og forbrukere. Denne nyskapende omsetningsformen har de siste årene økt kraftig i omfang, både i Norge og i flere andre deler av verden. Modellen er et eksempel på hvordan forbrukere og bønder i samarbeid tar ansvar for matproduksjonen. Andelslandbruk går ut på at forbrukere forhåndsbetaler en andel av gårdens produksjon, som oftest for ett år av gangen. Forbrukerne er dermed med på å dele årsvariasjonene i avlingene. Andelslandbruk kan defineres slik:
Andelslandbruk er et langsiktig samarbeid mellom forbrukere og de som produserer mat- og andre landbruksprodukter. Ansvar, risiko og avling blir delt mellom partene etter avtale for ett år om gangen.
Les mer om andelslandbruk her: www.andelslandbruk.no