Hopp til innhold

#Inspirasjonsbonde:

Mangfold og muligheter i en markedshage

– En markedshage kan være et startpunkt for husdyrbønder som vurderer omlegging. Prøv deg litt fram, bli kjent kundene og få grønnsaker inn i vekstskiftet, sier René Cortis i Vesterålen.

Nøisomhed er gårdens navn. Det sier jo en del. I mange år lå gården der, helt uten drift, i et typisk nordnorsk kystlandskap, sør-øst-vendt på det smale, grønne båndet mellom fjæra og fjellet. Det er funnet spor av bosetting helt fra eldre jernalder i området. Her har mennesker funnet et levebrød i århundrer. Nå er det aktiv drift her igjen.
Nøisomhed Gård ligger helt sør på Søndre Langøya i Hadsel kommune i Vesterålen. Helt nord i Nordland fylke.

– Fjøset er opprinnelig 150 år gammelt. Det ble oppgradert for 100 år siden, og etter ombygging til løsdrift i 2015, passer det perfekt til gamle norske storferaser, forteller bonde René Cortis. Han er nå også er blitt #Inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft.

Forstå sammenhenger

– Hva var bakgrunnen for at du begynte med økologisk drift?

– Da jeg startet med gårdsdriften i det små i 2012, falt valget om å drive økologisk helt naturlig, forteller Cortis. – Som geograf med bakgrunn i både natur- og samfunnsgeografi, er man hele tida opptatt av å forstå sammenhenger. 
Naturen er ikke en lineær input-output, men et system der går alt i kretsløp og alt henger sammen. Skal man drive gården på en bærekraftig måte, er dette etter min mening den eneste veien å gå. 

Ute av bruk

– Kan du fortelle om drifta og hva dere produserer?

– Småbruket vi tok over i 2012, hadde ikke vært i bruk i rundt 60 år, bortsett fra litt sauebeiting. Jeg begynte med fire Gammelnorsk sau på utegang, og etterhvert fikk jeg leie en del areal i tillegg til vårt eget. I slutten av 2014 var jeg oppe i om lag 90 dyr. Problemet var at vinterbeitet ikke tålte så mange dyr, og jeg fikk ikke noe særlig med gjødsel fra dyrene siden de var på utegang hele året.

Måtte ha gjødsel

Ønsket om å starte med økologisk grønnsaksproduksjon var ikke til å tenke på uten egen gjødsel. I 2015 kjøpte René derfor 2 kalver av den gamle rasen Sidet Trønder- og Nordlandsfe (STN)

En liten flokk med STN-fe beiter i utmarka på Nøisomhed gård. De produserer kjøtt for salg, melk til gårdens folk og gjødsel til grønnsakene.  FOTO: Nøisomhed Gård
En liten flokk med STN-fe beiter i utmarka på Nøisomhed gård. De produserer kjøtt for salg, melk til gårdens folk og gjødsel til grønnsakene. FOTO: Nøisomhed Gård

– Selv om disse nøysomme dyrene har mulighet til å være ute gjennom vinteren, har de ligge- og eteplassen sin inne i fjøset. Dermed fikk jeg mye møkk som jeg kunne kompostere og bruke til grønnsakene. Nå i 2019 har jeg 40 vinterfôra gammelnorsk sau, 5 STN-kyr, 2 dekar med markedshage og 2,5 dekar med potet.

– Jeg tror det ligger et stort potensial i en bedre forståelse av jorda.

Å finne balansen

– Ser du noen utfordringer som økologisk drift spesielt byr på?

– Siden jeg aldri har drevet konvensjonelt, er det litt vanskelig for meg å sammenligne. Med tanke på gress, ser jeg jo at man kan få høyere avling med kunstgjødsel. Men jeg ser også ulempene og den prisen man må betale, både pengemessig og miljømessig.
I økologisk drift har vi mye å lære på en positiv måte. Vi har jo akkurat startet med å forstå hva som foregår i jorda, og det er så utrolig spennende! Jeg tror det ligger et stort potensial i en bedre forståelse av jorda. I samarbeid med dyktige fagfolk i Nibio, holder vi nå også på med å få utarbeidet en skjøtselsplan for de gamle slåttemarkene som har et rikt artsmangfold.
Det tok også noen år for meg å finne den rette balansen på gården med allsidig drift både i forhold til dyretall, dyreart og størrelsen av grønnsaksarealet. Det går veldig fort at flere arbeidsoppgaver kolliderer, og det er ikke lurt.

Vinn-vinn-arbeidshjelp

I den mest intensive sommersesongen, fra juni til september, kommer gjerne to til fire ungdommer til gården. De kommer gjennom ordninger som WWOOF og Grønt spatak. De hjelper til med grønnsakene i markedshagen og med hesjing. 
– Det er en fin måte å vise frem småskala landbruk og få litt hjelp samtidig, framholder René.

Nyttig kundenærhet

Kundene som kommer til Nøisomhed Gård har allerede fått en mye større forståelse for maten, men det er ikke alltid like enkelt å argumentere for økologiske produkter, synes Cortis. 
– Å kjøpe økologisk mat er jo så mye mer enn å spise sunn og usprøytet mat, framholder han. ­– Det dreier seg mye om sammenhenger og de kan være til dels ganske kompliserte å forstå. Som småskala-produsent selger jeg det meste direkte til kunden, og det gir med muligheten til å snakke med kundene mine om driftsmåten min, arbeidsinnsatsen som ligger bak, ulike vanskeligheter og så videre. Jeg tror det øker forståelsen. 

Husdyr + grønnsaker =sant

– Er det noe ved din økologiske drift som du tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av?

– Mange gårder er i dag ganske spesialiserte. Allsidig, småskala drift ansees ofte som både uøkonomisk og ineffektivt. Jeg synes selvfølgelig ikke det. Kanskje andre bønder, både konvensjonelle og økologiske kan få øyene opp for mulighetene som ligger i en mer allsidig drift? ​Særlig husdyrbønder har jo fantastiske muligheter for å drive med økologisk grønnsaksproduksjon i tillegg. Enten ved at man starter med en markedshage eller med grønnsaker som en del av vekstskiftet på et intensivt drevet gressareal.

Markedshage som «icebreaker»

– Med egen husdyrgjødsel har man jo allerede et fantastisk utgangspunkt. Og særlig med en mangfoldig markedshage er det - med en viss disiplin - ikke så vanskelig å ha kontroll på ugress, skadedyr og plantesykdommer, mener René Cortis. 
– Jeg tror også at en økologisk markedshage kan gi flere en fantastisk mulighet til å komme i kontakt med økologisk drift på sin egen gård, en slags "icebreaker", som kanskje har potensiale å smitte over til hele gårdens drift.

Nøisomhed Gård   FOTO: René Cortis
Nøisomhed Gård FOTO: René Cortis

Nøisomhed Gård ligger på Haukenes, Søndre Langøya i Hadsel kommune i Vesterålen i Nordland. Til gården hører 20 dekar dyrket jord, 25 dekar innmarksbeite, 12 dekar skog og 115 dekar myr. I tillegg leier dagens gårdbrukere 95 dekar dyrket jord og 20 dekar innmarksbeite og har beiterett i utmarka. René Cortis startet i det små med 4 gammelnorsk sau i 2012, to år etter at han flyttet hit fra Tyskland. Han har drevet etter økologiske prinsipper siden starten og ble ferdig Debio-godkjent i 2015. 90 dekar brukes til gras, der 30 dekar blir hesjet til høy og 60 dekar blir lagt i silo/rundball. 4 dekar med korn/grønnfôr og 5 dekar med grønnsaker og potet, gir salgsvare til kunder i nærområdet i sesongen. I tillegg selger de kjøtt av storfe, kalv og lam.
I juni til september har de vanligvis to til fire ungdommer som arbeidshjelp, gjennom WWOOFog Grønt spatak

I denne serien med portrettintervjuer presenterer vi alle #Inspirasjonsbøndene i prosjektet Landbrukets ØKOLØFT

I samarbeid med de 7 andre samarbeidende organisasjonene, setter vi økologisk landbruk på dagsorden og gir konkrete råd og veiledning til bønder som vil legge om eller er nysgjerrige på økologiske driftsmetoder. 
Møter og samlinger blir annonsert på prosjektsida. Inviter gjerne mange kollegaer til å bli med!

Tilbake til toppen