Kua kan bidra til klimaløsningen

I Norge har vi utviklet en ku som produserer mer melk enn noensinne ved hjelp av enorme mengder kraftfor, der en stor del av innholdet er importert soya. I 2020 er mange av kuene tatt vekk fra beitet og landbrukspolitikken premierer investeringer i store, gjennommekaniserte fjøs.

På samme tid drikker nordmenn stadig mindre melk.

Norske beiter gror igjen, og med det trues en tredjedel av landets rødlistede plante- og insektarter av utryddelse. I de samme beitene ligger det et enormt potensial for karbonlagring. Så lenge man hindrer at de gror igjen, vel å merke. Er det på tide at vi tenker nytt?

Norske beiter gror igjen, og med det trues en tredjedel av landets rødlistede plante- og insektarter av utryddelse. 

Norsk melk under press

Utbruddet av koronaviruset setter norsk matproduksjon og selvforsyning på dagsordenen. For hvilke utfordringer står vi overfor hvis landene vi er avhengige av å importere fra strammer inn egen eksport?  

På samme tid som det spørsmålet er mer relevant enn noensinne, står landets meierisektor overfor store utfordringer. Siden 1980-tallet har nordmenns årlige inntak av melk minsket med 100 liter per person, den norske osteimporten er rekordstor og Jarlsberg produsert til utenlandsmarkedet skal ikke lenger lages på norsk melk, etter at regjeringen for fire år siden vedtok å fase ut eksportstøtten for ost. Høsten 2019 presenterte regjeringen og Norges Bondelag ordninger som skal få ned landets melkeproduksjon med 100 millioner liter i året.

Kostbar produksjon

I kontrast til et minskende melkekonsum har stordrift har vært trendordet i norske fjøs de siste tiårene. Landets melkebønder har investert i store og gjennommekaniserte fjøs og den norske NRF-kua, som er den vanligste rasen i norsk melkeproduksjon, melker mer enn noensinne. For å muliggjøre melkeeventyret kreves det blant annet enorme mengder kraftfor, der klimaverstingen importert soya fortsatt utgjør en viktig proteinkilde og en høy andel av kuforet.

Den høye kraftforbruken fører til betydelige kostnader for hver enkelt bonde. Dette, kombinert med en melkepris som har økt med kun tre øre i løpet av de siste ti årene, gjør at landets melkeproduksjon står under kraftig press fra forbrukere og politikere som ønsker seg billigere mat.

Men de nedadgående kurvene kan også representere en mulighet for landbruket til å dreie i mer bærekraftig retning.

Det er bred enighet om at landbruket er en stor bidragsyter til utfordringene. Det som sjeldnere trekkes frem i debatten er at sektoren også kan stå for avgjørende løsninger på problemene.

Et klimavennlig landbruk 

Ordet bærekraft har aldri vært viktigere enn nå. 97 prosent av klimaforskerne i verden mener at klimaendringene er menneskeskapte, over en million arter trues av utryddelse og verden står overfor akutte utfordringer med tanke på tap av biologisk mangfold.

Det er bred enighet om at landbruket er en stor bidragsyter til utfordringene. Det som sjeldnere trekkes frem i debatten er at sektoren også kan stå for avgjørende løsninger på problemene.

Sidet trønderfe, Telemarkfe og Vestlandsfe, Raudkoller og Dølafe er gamle kuraser som det i 2020 er svært få igjen av i norske fjøs, fordi de melker mindre enn NRF-melkekua. På samme tid har de gamle kurasene en fordel i at de melker godt på gress og naturlige beiteressurser.

I dag er norske beiter i ferd med å gro igjen. En gjenåpning av disse vil komme miljøet til gode av flere grunner.

Lite kjent klimaeffekt

I det norske kulturlandskapet har mennesket slått og dyr beitet i utallige generasjoner. I dag vet vi at dette kulturlandskapet huser en tredjedel av landets rødlistede plante- og insektsarter, og at mange av artene er avhengige av tradisjonell skjøtsel for å overleve. En økt beitedrift vil hindre gjengroing og med det bevare det biologiske mangfoldet.

I tillegg kan en økt beitedrift styrke landbrukets evne til karbonlagring, som er viktig for å redusere CO2-utslipp til atmosfæren. Ifølge nyere forskning fra Institutt for biologi ved NTNU  lagrer eng større mengder karbon enn kratt, fordi karbonlagringen i stor grad skjer under bakken i tilknytning til røttene. Agri Analyses rapport «Beitemarka- et ukjent karbonlager» viser også at beitemark lagrer karbon tre til fire ganger mer effektivt enn skog.

Beitemarkas evne til karbonlagring er noe som sjelden nevnes i den norske klimadebatten

Enger og beitelandskap reflekterer også en større del av solstrålene enn gjengrodd kulturlandskap. På grunn av Albedoeffekten vil åpne landskap i større grad enn kratt og skog bidra til å kjøle ned planeten. Men beitemarkas evne til karbonlagring er noe som sjelden nevnes i den norske klimadebatten.

Nye muligheter for bonden

Denne kunnskapen gjør de gamle kurasene igjen relevante, da de med utgangspunkt i beitedrift som kommer klimaet og naturmangfoldet til gode, kan forsyne oss med både kjøtt og melk. Når inntektene går ned, har den norske melkebonden muligheten til å kutte i bruken av kraftfor og i større grad satse på beitedrift og grovfor for å spare penger. På denne måten vil landbruket i større grad kunne utnytte de naturgitte ressursene som finnes i Norge. Det viktigste er ikke at alle melkebønder legger om til økologisk drift eller gamle kuraser, men at de legger om i en mer bærekraftig retning.

Den norske bonden trenger politisk støtte til å ta landbruket i en økologisk retning, der økte tilskudd til beite, grovforproduksjon og økologisk drift prioriteres. I tillegg trengs en kommersiell satsing på produkter fra Urfe og økologisk produksjon. Det vil styrke et truet biologisk mangfold av planter og insekter, bidra til å lagre karbon fra atmosfæren og øke den norske graden av forsyningssikkerhet og matberedskap.