Hopp til innhold

5 myter om økologisk mat og landbruk

Myter og påstander uten hold kommer ofte på bordet når økologisk mat er tema. Hva er riktig og hva er feil?

1: Norsk landbruk er jo nesten økologisk, og jeg ser ikke verdien i å velge ø-merkede produkter.

Økologisk landbruk er basert på føre-var-prinsippet. Mange tror at det brukes lite av «problematiske sprøytemidler» i Norge. Men Mattilsynets statistikk over omsetning av plantevernmidler her i landet viser ingen reell nedgang de siste 20 årene. Salget av plantevernmidler i Norge ligger altså rimelig stabilt rundt 700-800 tonn virkestoff per år. Dette til tross for en nedgang i fulldyrket areal på bortimot ti prosent i samme periode, ifølge SSB, og en økning i bruk av såkalte lavdosemidler, altså midler som har ønsket effekt med mindre mengde virkestoff. Nå skal det sies at bønder flest ikke liker å bruke sprøyta, de vet godt at det er gift, slik det står på pakken.

I økologisk landbruk er det ikke tillatt med kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Det er anerkjent kunnskap at svært mange slike midler har en negativ virkning på mikroorganismene i jorda, insekter, dyr, nærliggende landskap, vann og elver. I økologisk landbruk er det heller ikke tillatt med kunstgjødsel (mineralgjødsel), som har en negativ påvirkning på livet i jorda. Kunstgjødsel tilsettes jorda i form av salter, som reduserer antallet mikrober kraftig. Saltene trekker ut væske av cellene i mikrolivet, akkurat som når du salter kjøtt eller fisk i matlaging. Den siste Mineralgjødselstatistikken fra Mattilsynet viser en omsetningsøkning på 12029 tonn mineralgjødsel.

Kunstgjødsel tilsettes jorda i form av salter, som reduserer antallet mikrober kraftig.

Med en selvforsyningsgrad på kun 40 prosent importeres det store mengder mat til Norge. I mange land vi importerer konvensjonell mat fra, brukes også kjemisk-syntetiske plantevernmidler som ikke er tillatt brukt hos oss, og de brukes ofte uten egnet beskyttelsesutstyr. Mange landarbeidere og barna deres blir påført helseskader.

2: økologisk mat er jo ikke sunnere.

I en gjennomgang av eksisterende forskning, på vegne av Europaparlamentet, har en gruppe europeiske forskere identifisert fordelene med økologisk matproduksjon for menneskers helse. Forskerne anbefalte parlamentet å vurdere en prioritering av økologiske produksjonsmetoder, også i konvensjonelt landbruk.

Den siste rapporten fra Mattilsynet (2017) viser at de finner rester av plantevernmidler i 45 prosent av prøvene for grønnsaker, i 75 prosent av prøvene for frukt og bær, og for matkorn og ris var det rester i 69 prosent av prøvene. Riktignok var mesteparten av funnene under grenseverdiene, men rapporten viser også at nesten to tredeler av de prøvene der det ble funnet rester, hadde to eller flere reststoffer i en og samme prøve. Vi vet ikke nok om coctaileffekten av sprøytemidler vi får i oss gjennom mat, i tillegg til miljøgifter. Forskning viser at slike stoffer samlet har en potenserende effekt. Det omstridte og mye brukte sprøytemiddelet glyfosat er stadig oppe til diskusjon for sine helseskadelige virkninger. Fra 2017 til 2018 tredoblet den norske omsetningen av dette middelet.

I internasjonale forsøk der forskere måler sprøytemiddelrester i urin, ser man at ved å skifte til et økologisk kosthold reduseres slike rester til ikke målbare konsentrasjoner. En studie fant at ved å skifte fra et økologisk til et konvensjonelt kosthold femdobles rester av sprøytemidler i urinen. Konklusjonen var at eksponering for midlene hovedsakelig skyldes maten man spiser, og at økologisk mat beskytter mot en slik påvirkning. I tillegg peker en stor studie på at et økologisk kosthold kan redusere risiko for kreft med 25 prosent. Forskning tyder også på en bedre ernæringsmessig sammensetning i økologiske råvarer.

Et økologisk kosthold kan redusere risiko for kreft med 25 prosent.

I økologisk matproduksjon er det ikke tillatt å bruke kunstige tilsetningsstoffer og teknikker som gjenskaper egenskaper som går tapt ved bearbeiding, eller som villeder om produktets egentlige art. Velger vi økologisk skreller vi altså bort en del av de mest prosesserte matvarene og kunstige tilsetningsstoffer, som vi vet bidrar til redusert helse og tarmhelse.

3: Økologisk landbruk krever mer areal, og kan ikke mette en økende befolkning i 2050.

FN sin mat- og landbruksorganisasjon (FAO) har slått fast at dagens globale matproduksjonssystem er ansvarlig for en lang rekke alvorlige miljøproblemer og ikke er bærekraftig. Mer forringelse av matjorda antas å redusere matproduksjonen med 12 prosent. En stor tysk studie publisert i 2017 viser at økologisk jordbruk er en egnet metode for å oppnå bærekraftige matsystemer. Studien har en helhetlig tilnærming og inkluderer en rekke faktorer som påvirker matforsyning og klima. Forskerne har kommet frem til at vi kan fø ni milliarder mennesker med økologisk jordbruk på de jordbruksarealene vi har i dag, dersom vi reduserer matsvinn og kjøttproduksjon. En annen metastudie fra Washington University fant økologisk landbruk vil kunne produsere tilstrekkelige avlinger, være lønnsomt for bønder, beskytte og forbedre miljøet, og være tryggere for gårdsarbeidere. I Norge vil det for eksempel utgjøre en stor forskjell dersom vi baserte kjøttproduksjonen vår på våre egne ressurser i stedet for å importere soya til kraftfôr som legger beslag på matjord i andre land.

Dagens globale matproduksjonssystem er ansvarlig for en lang rekke alvorlige miljøproblemer og ikke er bærekraftig.

En studie basert på feltforsøk fra flere land over 34 år viser i tillegg at økologiske gårder har 40 prosent mindre klimagassutslipp enn konvensjonelle gårder, blant annet fordi kunstgjødsel ikke er tillatt i økologisk jordbruk, noe som utgjør 40-70 prosent av energibruken på en konvensjonell gård. Forskerne peker også på at tiltak som et mangfoldig vekstskifte, jordforbedring og fravær av kjemisk fremstilt gjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler, vil være viktige drivere for mindre klimagassutslipp på gårdene.

Vi ser en rekke utfordringer i det konvensjonelle landbruket, som insektsdød, tap av biologisk mangfold, at matjorda utarmes og ikke tåler ekstremværet som følger av klimaendringene, og avlinger som går ned. Økologisk landbruk har en viktig spydspissfunksjon ved å dra landbruket i en mer miljøvennlig og bærekraftig retning.

4: økobønder bruker alternativ behandling fremfor antibiotika, og det går utover dyras helse.

Økologisk husdyrhold har en føre-var-tilnærming, der bonden først og fremst skal sørge for at dyra har leveforhold som fremmer god helse og forebygger sykdom. Det økologiske regelverket er tydelig på at hensynet til dyras helse og velferd alltid kommer først. På samme måte som i konvensjonelt landbruk, skal bonden kontakte veterinær dersom det er mistanke om at dyret har behov for dette, og all behandling skjer i samråd med veterinær. Bare dersom veterinæren anser det som forsvarlig, åpner regelverket for å forsøke andre medisiner før antibiotika og kjemisk-syntetiske medisiner.

Økologiske gårder har 40 prosent mindre klimagassutslipp enn konvensjonelle gårder.

Antibiotikaresistens er en av verdens største trusler mot folkehelse, matsikkerhet og husdyrproduksjon, ifølge Verdens helseorganisasjon. Nesten åtti prosent av verdens antibiotikabruk skjer i landbruket, og i mange land blir slike stoffer tilsatt i husdyrfôr som vekstfremmende middel.

Forskere påpeker at bruk av antibiotika kan ha økologiske effekter utover dyret som behandles. Det er for eksempel funnet at gjødsel fra storfe som er behandlet med tetracykliner, førte til dobbelt så høyt metanutslipp som gjødsel fra ubehandlede dyr. Antibiotika påvirker også mikro- og makroorganismer som lever av og i husdyrgjødsel.

5: Økologisk mat er for dyrt, dessuten finner jeg det ikke i butikken.

Økologisk Norge, som er utgiver av Ren Mat, jobber for at en større andel av norsk landbruk skal være økologisk, i tillegg til et bredere økologisk utvalg i butikken. Vi arbeider politisk, gjennom prosjekter og frivillige lag. Det er positivt at utvalget blir stadig bredere og at flere økologiske dagligvarer med større volum får tilnærmet lik pris som konvensjonelle varer. Nordmenn bruker mindre penger på mat, mens bondens gjennomsnittslønn fremdeles ligger under den gjennomsnittlige lønnen. I tillegg er det de store brukene som prioriteres i inntektsvekst på bekostning av mangfoldig matproduksjon og små bruk. Landbruket og matproduksjonen effektiviseres og gir oss billig mat, men det får konsekvenser andre steder; redusert folkehelse, dyrevelferd, miljøhensyn og matproduksjon basert på andre lands ressurser. Det koster å produsere mat, og det er behov for en holdnings- og handlingsendring i forbruksleddet og i politikken som støtter opp om en etisk og miljøvennlig matproduksjon, i stedet for å prioritere kortsiktige løsninger.

Vi velger altså ikke økologisk mat på grunnlag av en enkeltfaktor. Vi velger økologisk fordi det som helhet er bra for jorda, for dyra og for oss. Velger du økologisk, velger du et landbruk basert på naturens premisser.

Økologisk landbruk bygger på de fire prinsippene: Økologi, Helse, Rettferdighet og Varsomhet. Med disse verdiene til grunn er økologisk landbruk en spydspiss for måten vi skal produsere mat på. Bli gjerne medlem i Økologisk Norge for å støtte arbeidet med mer økologisk mat og landbruk i landet.
Tilbake til toppen