Godt nok for de økologiske svina

Allerede nå skal alle dyr i økologisk drift ha rett til fri bevegelse og naturlig utfoldelse. De skal ha god plass til å bevege seg både ute og inne. Fjøs og utearealer skal legges opp slik at de i størst mulig grad kan utøve sin naturlige adferd. Det stilles konkrete krav til hvor stort minimumsareal de ulike dyreslagene skal ha. Dyra skal fôres med økologisk fôr og primært fra egen gård. Produksjon og fôring skal legges opp slik at dyra kan følge sin naturlige vekstkurve. De skal ikke presses til å vokse raskt. 

Regelverket går nå enda lenger i kravene til inneareal og utforming av uteareal. Utearealet skal være attraktivt for grisene, og helst ha trær eller skogsarealer. Grisene må ha tilgang til leskur og kunne regulere kroppstemperaturen ved forskjellig utetemperatur.  Dette betyr enda mer velferd for dyra. 

Men det er svært få av den totale mengden svin i Norge i dag som opplever dette livet.

Økologisk for dyra og bonden

En ny rapport fra Norsk Senter for Økologisk landbruk spør «Hvordan sikre grisen et trygt og attraktivt uteområde?» Rapporten viser mange gode eksempler fra økologisk svinehold som allerede finnes, og gir en gjennomgang av litteratur og gårdsbesøk som viser at mange gårder overoppfyller kravene til uteareal, også de nye.  

Men det er svært få av den totale mengden svin i Norge i dag som opplever dette livet. For selv om mine egne sosiale mediekanaler i juletider byr på ribbe og kjøtt fra griser som har opplevd livet slik det økologiske regelverket sier, til produsenter som allerede halvannen måned før jul går tom for sine produkter, viser tall fra Landbruksdirektoratet at det kun er 0,3 prosent (!) av gris i Norge som er økologiske.  

Det er jo fint det, for oss som har mulighet til å velge dette kjøttet, for bøndene og for grisene selv. Men når Økologisk Norge ønsker seg et offensivt og ambisiøst mål for økologisk produksjon er det ikke kun for dyra. For dette burde være en mulig vei for enda flere. Bøndene ønsker seg dyr som har det bra, men de ønsker også å kunne leve av gården sin. Og begge deler bør være mulig i et av verdens rikeste land.

Et politisk økomål ville ha sørget for enda flere bønder som går foran, og igjen økt synligheten og kunnskapen rundt hvordan bønder i praksis kan sørge for bedre dyrevelferd. Det ville ha hevet dyrevelferden i hele landbruket og gitt enda flere mulighet til å velge seg kjøtt basert på god dyrevelferd som samtidig tar vare på biomangfold og miljøet, med fôr som ikke er produsert med sprøytegifter.  

Spydspiss for bærekraft

Økologisk regelverk er en spydspiss, ikke en endestasjon, for bærekraft i landbruket, og det samme for dyrevelferd. Økologien skal utvikles inn i fremtida og fortsette å dytte hele landbruket i retning av mer bærekraft og mer dyrevelferd.  Og her må vi alle være med og trekke lasset, både som forbrukere, bønder og politikere.

Nå som økologisk har gått enda lenger er det på tide å stille seg to spørsmål: Når skal vi sette inn jernet for å øke denne produksjonen? Og hvordan skal hele landbruket lære av erfaringene og spydspissrollen økologisk landbruk har for hele matproduksjonen?