Hopp til innhold


3. Kornmangfold

Lærerveiledning til undervisning om kornmangfold.

Lenke til hovedtekst:

Kort om tema:

For 12 000 år siden begynte mennesker å dyrke mat ved å så korn fra gressplanter. Over tid utviklet disse seg til dagens kornsorter, tilpasset ulike klima og landskap. Tidlig planteforedling skapte et stort mangfold av korn over hele verden. Teksten beskriver også hvordan det første brødet ble laget, grøtens viktige rolle i Norge, og hvordan folk overlevde krisetider med barkebrød og krisebrød. I dag har mange kornsorter forsvunnet. Bevaring av stedstilpasset korn, som urkorn, er viktig både for å sikre matsikkerhet og vårt spiselige biomangfold, og for å møte klimaendringer.

Læringsmål:

  • Forklare hvor korn kommer fra og hvordan det har forandret seg over tid.
  • Fortelle hvordan folk laget brød og grøt før i tiden.
  • Beskrive hvorfor noen spiste barkebrød i krisetider.
  • Forklar hva urkorn er og hvorfor det er viktig å ta vare på dem.

Forslag til diskusjonspunkter og oppgaver:

Test deg selv

  1. Hvilke ville planter stammer kornet fra?
  2. Hva er urkorn?
  3. Kan du gi noen eksempler på hva folk spiste før i tiden, i tider med lite mat og hungersnød?
  4. Hvordan kom Svedjerugen tilbake igjen?
  5. Hvorfor er det viktig at vi tar vare på eldre kornsorter, som urkorn?

Refleksjonsoppgave
Tenk gjennom alt du spiser på en uke. Hvor mye av dette er opprinnelig et korn? Kommer kornet som utgjør matvaren fra Norge? Spiser du korn til flere måltider og hver dag? Går det an å tenke seg at noe av kornet vi importerer fra andre land kan erstattes av korn vi dyrker i Norge, og matvarer kan erstattes med andre kornsorter?

Praktisk oppgave
Hva skjer om du bytter ut melet i oppskriftene på for eksempel pannekaker eller urbrød med andre meltyper? Hvordan er det å bake med andre typer mel? Er konsistensen annerledes og hvordan påvirker melet smaken på bakevaren?

Faglig relevans:

Mat og helse (MHE01-02):
4. trinn:

  • brukeredskaper, rom- og vektmål og enkle teknikker i forbindelse med matlaging
  • kjenne igjen smaker i mat og undre seg over hvorfor smak er noe vi opplever ulikt
  • utnytte lokale matvarer i matlaging ogpresentere leddene i produksjonskjeden fra råvare til måltid
  • lage enkle måltider og bidra til å skape en trivelig ramme rundt måltider sammen med andre

7. trinn:

  • brukeredskaper, grunnleggende teknikker og matlagingsmetoder til å lage trygg og bærekraftig mat som gir grunnlag for god helse
  • brukesansene til å utforske og vurdere matens smak og tekstur og til å utforske anretning av mat
  • kjenne igjen og gjøre rede for grunnsmaker i matvarer og fortelle om og diskutere hvordan smak kan påvirke matpreferanser og matvalg
  • brukeoppskrifter i matlaging og regne ut og vurdere mengden i porsjonene både med og uten bruk av digitale ressurser

Naturfag (NAT01-04)
4. trinn:

  • utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut
  • delta i høsting og bruk av naturressurser ogdrøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte

7. trinn:

  • gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet
  • foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning

 Samfunnsfag (SAF01-04)
7. trinn:

  • utforskehvordan mennesker i fortida livnærte seg, og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demografi, levekår og bosetningsmønster

KRLE (RLE01‑03)
4. trinn:

  • utforskeog samtale om etiske sider ved menneskers levesett og ressursbruk

7. trinn:

  • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett og levekår og klodens framtid
Tilbake til toppen