Hopp til innhold


Høna

Visste du at høna egentlig kommer fra jungelen?

  • Hvor stammer høna fra?
  • Finnes det ulike typer høner?
  • Hvorfor spiser vi nesten ikke høner lenger, kun kyllinger?

Da menneskene begynte å dyrke ris i Sørøst-Asia for rundt 10 000 år siden, levde det en liten, rød fugl i jungelen. Denne jungelfuglen var en tidlig utgave av dagens høne. På jakt etter matrester og riskorn, ble fuglen lokket til jordene og landsbyene. Etter hvert som menneskene begynte å temme høna, fikk de også tilgang på egg å spise. Etter hvert spredte høna seg til resten av verden, og menneskene tok vare på høner som ga mye egg, eller som vokste seg store og ga mye kjøtt. Noen tok til og med vare på høner med ekstra fine fjær. Vi fikk også høner som tålte ulikt vær, som varme, kulde, regn eller tørke ekstra godt. Det førte til at vi fikk veldig mange ulike høner rundt om i hele verden.

Visste du at det finnes hønseegg i veldig mange forskjellige farger, fra mørkebrune til lysegrønne, lyseblå, rosa og beige?

For ca. 2000 år siden kom høna til Norge. Selv om vi har hatt høner her i lang tid, var det ikke så vanlig å spise dem før i tiden. Vi hadde høner først og fremst på grunn av eggene. Hønsekjøtt var festmat, og ikke hverdagsmat for folk flest, og det var bare de rikeste som hadde råd til å spise kylling og høne. Før i tiden levde høner av matrester fra menneskene, og om vinteren var det vanlig å ha hønene inne hos seg i stua. Der spankulerte de rundt og spiste smulene fra bordet etter hvert måltid.

På 1800-tallet fantes det matretter som het «forlorne kyllinger» og «kalvekyllinger». Ordet «forloren» betyr falsk, og disse rettene ble ikke laget med kyllingkjøtt, men med kalvekjøtt. Kylling var ansett som en så fin delikatesse at folk brukte andre typer kjøtt og latet som at det var kylling!

De siste hundre årene har forskere utviklet høner som vokser raskt og legger mange flere egg enn tidligere hønseraser. I Norge hadde vi lenge mange ulike hønseraser som tålte et tøft og kaldt klima, men i dag finnes det kun én eneste norsk hønserase igjen, nemlig Jærhøna. Jærhøna stammer fra Jæren i Rogaland og har tilpasset seg et nordisk klima. Den er hardfør, tøff og rask, og ganske god på å fly. I tillegg er den flink til å finne sin egen mat.

Visste du at økologiske høner er de eneste hønene som garantert får lov til å være ute? Mange høner lever hele livet innesperret i et hus sammen med tusenvis av andre høner. Økologiske høner skal ha større plass innendørs enn andre høner, og de skal også ha tilgang til et stort uteområde så de kan få gjøre det høner liker best av alt, nemlig å hakke og grave i jorda på jakt etter frø, insekter og andre godbiter å spise.  

I dag har vi høner som vokser fort og gir mange egg, og kylling har blitt hverdagsmat for mange. Fordi vi heller vil ha kyllingkjøtt enn hønsekjøtt, slaktes kyllingene før de blir voksne høner. Hønene som får leve lenger fordi de legger egg, blir som regel ikke spist. Det har ført til at det hvert år kastes mange millioner høner i Norge. Det er ikke særlig smart å kaste god mat. Høne smaker veldig godt og er absolutt noe vi burde spise mer av.

Tips: Spør etter høne i butikken din! Det er ikke alltid like lett å få tak i høne, ofte kan du finne det i frysedisken eller hos slakteren. Mange butikker tar inn det kundene etterspør, så om du fortsetter å spørre etter høne vil vi kanskje få flere høner i butikken etter hvert.

Tilbake til toppen