- Hvorfor ble beitedyr sendt til seters om sommeren?
- Hva slags mat kan man lage av melk?
- Hvordan fikk man melkeprodukter til å holde seg før man fikk kjøleskap?
Vi lærte tidlig å lage ost og smør av melken. I Norge vet vi at det har vært vanlig å lage produkter av melk fra ku, sau og geit helt siden vikingtiden, og mest sannsynlig enda lenger. Mat av melk har bidratt til å gi menneskene god næring, spesielt i tider der det var lite mat.
Før i tiden var det vanlig å ta med både kyr, sauer og geiter til seters hver sommer for at de skulle få nok mat å spise. Setra er et sted med hus og beiteområder som tilhører gården, stort sett på fjellet eller i skogen, der dyrene beiter på gress og planter hele sommeren. På setra var det budeia, som regel ei ung jente, som passet på og melket dyrene. Av melken kunne hun lage ost, smør og surmelk. Smør var blant de mest verdifulle matvarene vi hadde før i tiden. Smør inneholdt mye fett og var en viktig kilde til næring. Det kunne også lagres mye lengre enn fersk melk. Maten som ble laget på setra skulle vare gjennom hele vinteren, og smøret ble gjerne spart til fine anledninger, som bryllup og barnefødsler.
Siden det ikke fantes kjøleskap før i tiden, laget man syrnet melk og rømme av melka for å gi den lengre holdbarhet. Ost laget av syrnet melk er den eldste osten vi har i Norge, og var den vanligste osten før i tiden.
Syrnet melk holder seg lenger enn fersk melk, og ulike syrnede melkeprodukter, som syrnet melk, yoghurt og rømme, kan holde seg lenge. Før i tiden lot man melka stå ute på kjøkkenbenken sånn at bakterier i melken syrnet den. I dag får man kjøpt egne bakteriekulturer som tilsettes melkeproduktene.
Visste du at for å finne ut hvor mye noe var verdt i middelalderen ble det ofte regnet i smør, i stedet for i kroner, som vi gjør i dag? Skatt ble ofte betalt i smør, i tillegg til at smør ble byttet mot andre ting folk trengte. I år 1354 evt. var det en gård som ble solgt for litt over 123 kilo smør!
Overtro på setra
Før i tiden forestilte folk seg at det fantes skapninger med overnaturlige krefter i skogen, på fjellet og på setra. Både huldra og de underjordiske, ja til og med troll, fantes på setra. Disse skapningene fikk ofte skylden for sykdom og ulykke, men kunne også være gavmilde om de ble behandlet med respekt. Folk trodde at når de bodde hjemme på gården om vinteren, flyttet hulderfolket og de underjordiske inn på setra. Folk hadde ulike måter å beskytte seg mot onde krefter og overnaturlige vesener på. Før de dro på høsten ryddet og pyntet de setra og satte igjen mat til de underjordiske. Noen hang opp fugler som kråker, skjærer eller rovfugler på døra til setra. Andre strødde salt i melka eller risset inn kors i smøret for å unngå ulykker.
I dag er det få setre som fremdeles er i bruk. Husdyrene beiter ikke lengre på setra hver sommer, men får i stedet mye av maten sin fra innkjøpt fôr. På 1850-tallet fikk Norge sitt første meieri. Meieriene hentet heller melk direkte fra gårdene. De nye meieriene klarte å lage mye mer smør og ost enn det folk hadde fått til på setra og gårdene før i tiden. Selv om vi i dag har noen få store meierier som lager mye av den samme melkematen, finnes det fremdeles meierier i Norge som tar vare på og viderefører tradisjonelle oppskrifter og kunnskap. Det gjør at vi fremdeles kan spise lokale, tradisjonsrike oster og andre melkeprodukter.
Ost laget på syrnet melk, som gammalost og pultost, har lange tradisjoner i Norge. Gammalosten har røtter tilbake til vikingtiden og er kanskje den eneste norske osten som ikke er kjent fra andre land. Gammalosten er veldig mager og samtidig veldig proteinrik. Pultost har også røtter langt tilbake i tid. Den lages av syrnet skummetmelk og krydres med urten karve. Pultost er tatt med i vernelisten «Smakens Ark» (Ark of Taste), en liste over spesielt verdifulle, truede matprodukter fra hele verden.
Brunost er en stor suksess innen norsk mathistorie og har røtter mange hundre år tilbake i tid. Når vi lager ost blir melken skilt i ostestoff, som brukes til å lage harde oster, og myse, som vi kan lage brunost av. Mysen kokes til en tykk masse som er brukt til å lage prim og etter hvert brunost.
Hva betyr det:
Bakteriekultur: Bakterier, som melkesyrebakterier, som tilsettes melka for å lage ost, rømme, yoghurt og andre melkeprodukter. Bakteriene gir melkeproduktene sterkere smak og lenger holdbarhet, i tillegg til at de kan ha fordeler for helsen.
Beite: Når dyr går ute og spiser gress og planter som vokser i naturen kalles det å beite. Disse dyrene kalles ofte beitedyr.
Budeie: Tradisjonelt en kvinne eller ung jente som hjalp til på gården og ofte hadde ansvar for melking og stell av husdyrene. Budeia var ofte på setrene og melket dyra om sommeren.
Fôr: Mat dyrene spiser.
Holdbarhet: Holdbarhet på mat handler om hvor lenge maten er trygg å spise og smaker godt, før den blir gammel og dårlig å spise. Ulike matvarer har ulik holdbarhet.
Huldra og hulderfolket: Huldra er et overnaturlig kvinnelig vesen, ofte en ung vakker jente med kuhale. Huldra kunne lokke til seg mennesker og holde dem fanget, men hun kunne også være hjelpsom. Hulderfolket beskriver flere overnaturlige vesener, ofte kalt de underjordiske.
Meieri: Et produksjonssted, eller en slags fabrikk, som tar imot melk fra bønder og lager melkeprodukter som ost, smør, rømme og yoghurt.
Melkeprodukter: Ulik mat laget av melk, som smør, rømme, yoghurt og ost. Også kalt meieriprodukter.
Myse: En tynn væske som skiller seg fra melka når den kokes, og som brukes i ulik mat, som brunost.
Seter: En seter er en slags liten gård i fjellet eller skogen der husdyr kan beite om sommeren. På setra var det vanlig å lage ulike produkter av melk, som ost og smør.
;){kind=link}