Spiselig biomangfold - Grønnsaker
Det finnes utrolig mange ulike grønnsaker i verden, tusenvis av forskjellige smaker, farger og lukter. Visste du at innenfor hver type grønnsak finnes det en masse ulike varianter?
Forskere mener at det finnes mer enn ti tusen ulike tomater, fem hundre forskjellige gulrøtter og mer enn fem tusen forskjellige poteter i verden. Alle disse grønnsakene ser forskjellig ut, smaker forskjellig, og gror på helt forskjellige steder i verden. Noen gror på varme, tørre steder, andre vokser på kaldere og våtere plasser. Har du tenkt over at alle de grønnsakene som finnes i butikken, egentlig bare er en bitte liten del av alle grønnsakene som finnes i verden?
Før i tiden spiste vi mye korn, som brød og grøt til hverdags, og kjøtt, smør og rømme til fest. Vi samlet også ville planter i naturen, som bær, urter og nøtter. Det tok litt lenger tid før det ble vanlig å dyrke grønnsaker i Norge enn det gjorde i resten av Europa. I begynnelsen var de fleste veldig skeptiske til de nye grønnsakene og de ble ofte sett på som gress eller dyremat.
De første grønnsakene vi dyrket i Norge var grønnsaker som kål, nepe, løk og gulrøtter. Disse ble brukt i supper, ikke nødvendigvis fordi vi synes det smakte så godt, men fordi grønnsakene gjorde at suppa kunne mette flere folk. I middelalderen (fra år 500 til år 1500) ble grønnsakene en viktig del av maten vår. For at det skulle bli mat nok til mange, dyrket folk grønnsaker i store felles grønnsakshager i de største byene i landet. På 1700-tallet kom poteten til Norge, den skulle bli en utrolig viktig del av maten vår. I løpet av 1800-tallet ble vi dobbelt så mange mennesker her i landet, og mange gir poteten æren for at vi ble så mange. Det at vi fikk poteten til Norge gjorde rett og slett at færre døde av sult og flere barn vokste opp.
Vi både dyrker og spiser veldig mye mer grønnsaker i Norge i dag enn det vi gjorde for bare hundre år siden. Men selv om vi dyrker mer grønnsaker nå enn før, kjøper vi også mye grønnsaker fra andre land. Dette kalles å importere mat. Mange av grønnsakene vi spiser har reist langt, mer enn halvparten av all frukt og grønnsaker vi spiser i Norge kommer fra andre land.
Selv om det finnes mange tusen forskjellige typer tomater og andre grønnsaker i verden, finner du bare noen få typer på butikken. Store selskaper utvikler og selger de fleste grønnsaksfrøene som dyrkes i dag. De satser på noen få sorter som vokser fort og gir mye mat. Det har ført til at vi har mistet hundrevis av ulike grønnsakssorter de siste hundre årene. Mange tror at vi i fremtiden kanskje vil måtte dyrke andre typer grønnsaker enn det vi gjør i dag fordi klimaet endrer seg. Da er det viktig å ta vare på alle de ulike grønnsakene vi fremdeles har, sånn at vi er sikre på at vi klarer å dyrke nok mat til alle, selv i fremtiden.