En verden av smaker, lukter og farger

Men hva betyr egentlig det? Biologi handler om alt som lever, som planter, dyr og mennesker. Mangfold betyr variasjon, at du har mye som er forskjellig fra hverandre. Når vi snakker om biologisk mangfold, også kalt biomangfold, snakker vi om alt levende liv på jorda og hvordan alle som lever her er helt unike og ulike hverandre. Overalt rundt oss, over og under bakken, i havet, på fjellet og i skogen, finnes det et mylder av liv.

Alt som lever på jorda er avhengig av hverandre. Å ta vare på biomangfoldet handler det om å ta vare på alle planter og dyr, men også stedene og naturen de bor i, som havet, skogen og fjellet. Noen dyr er jegere og jakter på andre dyr for å få mat, andre dyr spiser spesielle planter for å overleve. Meitemarken og alt livet i jorda jobber sammen for at vi skal få sunn jord der plantene kan vokse. Mange blomster gir mat til bier og andre insekter, som igjen blir mat for fugler. Dyr og planter i havet samarbeider for å holde havet sunt. Dette er bare noen av mange eksempler på hvordan alt liv henger sammen. Biomangfoldet er nesten som et stort puslespill, hvor hver brikke trenger de andre brikkene for å kunne skape et helt bilde.

Gjennom hele historien har ulike planter, dyr og insekter dødd ut og nye har kommet til. Det har skjedd fordi klimaet har endret seg, i perioder har det vært både varmere og kaldere enn det er i dag. Da har planter, dyr og insekter utviklet seg og tilpasset seg sånn at de har kunnet overleve.

De siste hundre årene har endringer i naturen skjedd mye fortere enn noen gang tidligere i historien. Forskere mener at det dør ut like mange dyr og planter i dag som under dinosaurenes masseutryddelse. Menneskenes måte å leve på har ført til mindre biomangfold på jorda. Vi tar ikke godt nok vare på naturen – vi bygger byer, hytter og veier, hugger ned skogen og forurenser vann og luft. Dette gjør at planter, dyr og insekter utryddes veldig mye raskere i dag enn før. Det kan gjøre oss mer sårbare, fordi vi mister flere av puslespillbrikkene som holder hele puslespillet sammen.

Det spiselige biomangfoldet

Vi har mange forskjellige typer mat på jorda, alt fra korn, grønnsaker, frukt og bær, til husdyr som kuer, sauer, geiter og høner. Maten vår kalles det spiselige biomangfoldet. 

Maten vi spiser kommer i alle tenkelige former, farger og størrelser. Og innenfor en enkelt type plante eller dyr er det store forskjeller. Ta for eksempel et eple. Visste du at det finnes tusenvis av forskjellige epler i verden, og at det bare i Norge finnes flere hundre ulike typer? Alle disse eplene har ulike egenskaper. Noen er store, andre er små, de kan være gule, grønne eller røde. Noen epler er sure, andre er søte og saftige. Noen kan plukkes og spises tidlig på sommeren, andre er ikke modne før langt ut på høsten. Siden eplene dyrkes forskjellige steder i verden har de tilpasset seg ulikt klima, noen epler trives i varme strøk, andre har tilpasset seg et kaldere klima, som her i nord. Det er ikke sikkert at epler som vokser sør i Europa gror like godt i Norge. All maten vi spiser i verden har utviklet forskjellige egenskaper og tilpasset seg for å overleve på helt ulike steder, som varme ørkenlandskaper, kalde nordlige områder eller tropiske strøk.

Det spiselige biomangfoldet handler også om kultur og tradisjon. Ulik tilgang på matvarer har gjort at vi har fått et enormt mangfold av matretter med smaker knyttet til ulike kulturer verden over. Hvert land har sine egne tradisjonelle matoppskrifter og teknikker. I Norge, med korte somre og lange vintre, har lagring av mat vært viktig. Sylting, safting, syrning, speking og tørking av mat er en del av vår matkultur. Vi har vært et kornland, mens grønnsaker og frukt kun har vært dyrket et par hundre år.

Har du tenkt på dette? Ta deg en tur på butikken, hvor mange ulike typer epler finner du?  Et par stykker, som i tillegg kanskje har blitt dyrket i et land på andre siden av kloden? Hvor mange av de hundre ulike typene epler som finnes i Norge finner du i butikken?  

Dagens jordbruk

På slutten av 1800-tallet begynte noen forskere å utvikle helt nye typer kornplanter av hvete, ris og mais. Etter hvert fikk vi planter som vokste fort og ga mye mat. Dette har blitt kalt den grønne revolusjon, og førte til at det ble mer mat på jorda og mindre sult i verden. Da bøndene gikk over til å dyrke de nye matplantene, sluttet de samtidig å dyrke eldre planter de hadde dyrket i hundrevis, ja kanskje tusenvis av år. De nye plantene krevde mye gjødsel, vann og sprøytemiddel for å vokse. De eldre plantene som ikke lenger ble dyrket og spist, forsvant. Det samme har skjedd med husdyrene våre. De siste hundre årene er det utviklet nye husdyr som vokser fort og gir mye kjøtt, melk og egg, og mange eldre husdyr har blitt byttet ut med nye.

Derfor må vi spise mer mangfoldig!

I dag er vi rundt 8 milliarder mennesker på jorda. Har du noen gang tenkt på at alle disse menneskene skal ha mat – hver eneste dag? Det er mange frokoster, lunsjer og middager! Et stort mangfold av planter og husdyr gir oss trygghet og vil gjøre oss bedre rustet til å takle endringer i klima og vær i tiden som kommer. Vi trenger mat som kan tåle frost, regn, flom, kulde og varme. Da er det viktig å ta vare på det store, spiselige biomangfoldet vårt, fordi vi rett og slett ikke vet hvilke planter og dyr vi kommer til å trenge for å få mat i framtiden.

Økologisk jordbruk og biomangfold

Økologisk jordbruk har som mål å dyrke og produsere mat i takt med naturen. Økologi betyr kunnskapen om alt samspillet som finnes i naturen.  Flere forskere mener at økologiske gårder har et større biomangfold enn andre gårder. På en økologisk bondegård bruker ikke bonden sprøytemidler mot ugress eller skadelige insekter. Sprøytemidler er en form for gift som tar knekken på ugress og insekter som kan skade planten. Men sprøytemidlene kan også skade naturen, som andre planter og nyttige insekter. Sprøytemidler er en del av mange miljøgifter som hvert år forviller seg ut i naturen og som kan være farlige både for naturen, plantene, dyrene og insektene som bor der. De kan føre til at det blir mindre biomangfold i naturen.

Kunstgjødsel brukes heller ikke på en økologisk gård. Kunstgjødsel er kunstig mat til planten som gjør at den vokser fort og blir stor. For mye kunstgjødsel over lang tid kan gjøre jorda dårligere, slik at plantene ikke vil vokse som de skal. På en økologisk gård gir man mat til plantene gjennom andre typer gjødsel, som møkk fra husdyrene eller kompost. Denne gjødselen hjelper til å bygge opp jorda og gir mat til de som bor der, som edderkopper og meitemarker. Da blir det mer biomangfold!