Økologisk Norge: Posisjon på GMO 2023

Dette dokumentet er en norsk tilpasning av en resolusjon fra den europeiske bevegelsen for økologisk mat og landbruk, vedtatt på IFOAM Organics Europe generalforsamling den 21.6.2023.    

Den europeiske bevegelsen for økologisk landbruk mener at økologiske produksjon bør forbli fri for genetisk modifiserte organismer (GMO) i fremtiden, inkludert GMO-er avledet fra nye genomiske teknikker (NGT). Økologiske produsenter og forhandlere krever friheten til å velge å forbli GMO-fri. Prinsippet om merking og sporbarhet, som gjør det mulig å identifisere GMO-er gjennom hele verdikjeden må opprettholdes og også brukes på alle NGT-er.   

Spesielt brukes genteknologi til å patentere egenskaper hos frø og dyr. Om patentert genetisk materiale spres uten sporing i naturen, vil alle aktører i matforsyningskjeden potensielt kunne stå overfor juridiske søksmål fra patenteier. Dette vil føre til en uheldig maktkonsentrasjon. Det økende antallet patenter på spesifikke egenskaper og genetisk materiale utgjør også en trussel mot den innovative europeiske avlsmodellen som tillater mer og friere sirkulasjon av genetisk materiale. 

EU sin «Farm to Fork» strategi og arbeid for større biologisk mangfold plasserer med rette økologisk landbruk helt i front i en overgang til mer bærekraftige matsystemer. EU har et mål om å øke økologisk produksjon til 25%. Dette er en sterk anerkjennelse av de miljømessige fordelene økologisk landbruk representerer, hvor det er mindre avhengighet av innkjøpte innsatsmidler og hvor matforsyningen er mer robust og dermed mer motstandsdyktig mot klimaendringer. 

Vi i den økologiske bevegelsen fordømmer angrepene på «Farm to Fork» -strategien og vil tilbakevise påstandene om at reduksjon av sprøytegifter og kunstgjødsel vil true Europas matsikkerhet. Ved bedre arealbruk og høyere andel av innovative økologiske metoder, kombinert med endringer i kosthold og produksjonsmåter, kan europeiske bønder produsere tilstrekkelig med mat samtidig som naturressursene tas vare på. 

Et sunt kulturlandskap med en blomstrende flora og fauna over og under jorda er en av menneskehetens mest verdifulle ressurser og hjørnesteinen i vårt matsystem. Vi mennesker skal sørge for ansvarlig forvaltning av naturen. Dette betyr å bruke føre-var-prinsippet, og prinsippet om omsorg, helse, økologi, og rettferdighet forankret i helhetlige agroøkologiske tilnærminger. 

  For å gjøre matsystemene våre virkelig bærekraftige, må vi gå bort fra innsatskrevende, kortsiktige løsninger som inkluderer bruk av teknologier med potensielt utilsiktede virkninger og høy risiko. Genetisk ingeniørarbeid med sine foreløpig tomme løfter om bærekraft har et smalt og kortsiktig syn på de komplekse utfordringene i matsystemet. Det snevre fokuset på enkeltgener tar ikke hensyn til samspillet mellom avlinger og miljø, geofysiske egenskaper, jordhelse eller symbiotiske forhold til andre arter. Denne forståelsen av landbruk er ikke den typer innovasjon vi desperat trenger i møtet med klima- og miljøutfordringene vi står overfor. 

Økologisk landbruk leverer konsekvent motstandsdyktige agroøkologiske systemer, og tar hensyn til kompleksiteten i samspillet i naturen. Økologisk landbruk styrker biologisk mangfold, demper virkningene av klimaendringer, har høyere dyrevelferd, bedre jordhelse som kan motstå erosjon og takle flom, i tillegg til og mange andre miljømessige og sosiale fordeler. Den økologiske bevegelsen har i flere tiår vært en viktig drivkraft for naturbaserte regenerative systemer for agroøkologisk innovasjon. EU og Norden har en ledende posisjon i hele verden i utviklingen av et økologisk landbruks- og matsystem, med politikk som muliggjør økologiske og GMO-frie fôrvarer og matvarer, politisk med Norge helt i spissen med vår restriktive lovgiving. Å følge etter land som tillater GMO ville innebære å miste denne ledende posisjonen. 

Økologiske aktører ønsker å fortsette å oppfylle sine forpliktelser til forbrukerne, og garantere for produkter uten GMO. Forbrukerne er i stor grad og med rette fortsatt skeptiske til både nye og gamle GMOer. En deregulering av visse NGT-er vil true forbrukernes tillit til integriteten i hele den økologiske matforsyningen.   

Den økologiske bevegelsen er bekymret for de potensielle unntakene fra rammeverket for GMOer i EU, for såkalte «konvensjonelle» NGT avlinger, som vil frita dem for identifikasjon og sporbarhet. Dette vil i praksis tillate bruk av disse «usynlige» NGT-ene også i økologisk produksjon, uten mulighet for hverken å juridisk eller tekniske å kunne identifisere dem. Dette utgjør en trussel mot retten og friheten til å drive jordbruk uten disse teknikkene, og vil være ødeleggende for integriteten til økologisk landbruk og økologiske produkter. 

Det viktigste av alt er at bevisbyrden med å sikre GMO-fri produksjon ikke skal falle på den enkelte økologiske produsent som ikke ønsker å bruke NGT-er. Dette vil hindre utviklingen av økologisk landbruk betraktelig. Vi må fokusere på en forståelse av bærekraft som følger en agroøkologisk tilnærming. Løfter om forventede fordeler med NGT-er rettferdiggjør ikke utvanning av føre-var-prinsippet og dårligere beskyttelse for bønder og forbrukere. Derfor krever vi i den økologiske bevegelsen at vi opprettholder et system for identifikasjon og sporing, slik at både økologiske og konvensjonelle produsenter beholder sin rett og frihet til å ha en GMO- fri forsyningskjede.