Øko-handling må til etter jordbruksavtalen!

Begge sider påpekte betydningen av økologisk jordbruk sin viktige rolle som spydspiss for å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig og bærekraftig. 

Staten og jordbruket kom til enighet 16. mai uten noen forhandlingsgevinst for økologisk landbruk. I jordbruksavtalen er det satt en økning til økomelk og økning i arealtilskudd til korn, grønt og gras. Men til sammen har økologisk blitt forhandlet bort i løpet av de siste to ukene og det som står igjen er lavere enn både jordbruket sitt krav på 14,8 og tilbudet fra staten på 16,6. Det som står igjen er en total økning på 2,3 millioner.

Økologisk Norge er skuffet over en manglende tydelig satsing på økologisk i årets forhandlinger. Det er særlig utfordrende for økologisk frukt, grønt og korn og vi ser ikke at tiltakene i jordbruksforhandlingene vil gjøre situasjonen for disse produsentene bedre for 2025. 

Alt i alt så er vi enige i at det er bra at faglagene klarte å løfte økonomien til bonden og at jobben med å tette inntektsgapet har startet. Dette er selvsagt også bra for de økologiske bøndene når økonomien i bunn blir bedre - det gagner  økobøndene også. Men når det ikke blir gitt et ekstra løft for de som driver økologisk, så mener vi insentivene for å legge om reduseres, heller enn å stimuleres. 

Nå er det tid for øko-handling

I 2018, for å fremme økologisk produksjon i Norge, utarbeidet regjeringen en nasjonal strategi gjeldende for perioden 2018-2030. Økostrategien skal blant annet legge til rette for økologisk produksjon med virkemidler i jordbruksavtalen som stimulerer til slik produksjon. Denne var vi kritiske til da den ble lansert fordi den nettopp ikke satset stort nok. 

Oxford Research utførte midtveisevaluering av økostrategien, på oppdrag for Landbruksdirektoratet. Den fikk passende nok navnet, «Gode intensjoner – lite handling». En av hovedutfordringene som ble funnet i evalueringen er at det ikke finnes noe produksjonsmål som gjør at ulike aktører prioriterer økologisk produksjon. Det finnes heller ikke noen årlige handlingsplaner som følges opp med midler. Det er også vanskelig å vurdere effekten av tiltakene som har blitt gjennomført da det føres svært mangelfull statistikk. Det eksisterer rett og slett ikke et komplett bilde av norsk økologisk produksjon. 

I statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger viste de til midtveisevalueringen av økostrategien og viste til flere av utfordringene som ble funnet av Oxford Research som mangel på et tallfestet produksjonsmål, årlige handlingsplaner og statistikk over omsetningen av økologisk mat. Staten ønsker også å bruke offentlige innkjøp som et virkemiddel for å øke den økologiske produksjonen.

Nå som staten har selv påpekt flere av utfordringene i strategien må økostrategien følges opp. Nabolanda våre viser at det er mulig med en stor satsing på økologisk mat. Sverige ligger på 15 prosent økologisk jordbruksareal, og skal opp i 30 % innen 2030. Danmark har et mål om 20 prosent av økologisk areal innen 2030. Det er på tide at Norge tar de stegene som trengs for å få økologisk i hele landet, der det første som må skje er et tallfestet mål for økologisk produksjon. 

Framover blir det viktig å jobbe for at revidering av strategien blir mest mulig tråd med evalueringen fra i fjor, som vi mener  viser tydelig hva et samlet landbruk mener må til for å sikre et framtidig økologisk landbruk i Norge.